Internettshopping Rocker!

Jeg får ikke strikket så mye om dagen, men helt ærlig så er det jo nesten for varmt til å strikke hadde jeg hatt muligheten. Siden det derfor er lite nytt å vise frem her i bloggen fortsetter jeg likesågodt føljetongen om hva som dumper ned i posten her på Klepp.
Som tidligere nevnt er ikke strikking det helt store for tiden, men nettshopping, det lar seg fint gjennomføre med en liten Cruz på armen. I dag kom den endelig, rockeringen jeg har ventet på. Ja, jeg har sett min dose av norske talenter og lot meg vel som de fleste andre fascinere av 8 år gamle Vegard, nå kanskje mer kjent som rockeringkongen? (herlighet, tenk å være 8 år og ansvarlig for sommerens store hype...) Men helt ærlig, mitt rockeringkjøp er mer inspirert av fryktet, men snarlig ventet bikinisesong, og er ment som et treningshjelpemiddel og ikke en leke. Vidunderet er bestilt her og lover fantastiske 2" krymping av midjemål pr. måned inntill ønsket størrelse er oppnådd! Nå er jeg ikke fult sååå optimistisk, men likevel har jeg tro på at den funker, vel og merke i kombinasjon med f.eks trilleturer og slikt.
Jeg fikk altså min i dag, etter ca 10 dager og etter at samboeren måtte kjøre innom post i butikk på Klepp Stasjon for å hente. (Jeg har jo skrevet om posten Norge før, denne gangen hadde de sendt pakken min til feil postkontor(!), selv om den var merket med rett adresse. Det er jo tross alt ikke så lett for posten når det er noe som heter Klepp og noe som heter Klepp Stasjon og disse tilsynelatende like navnene ikke ligger samme sted... men ett av stedene har faktisk tog!). Vel, i dag fikk jeg den altså, dessverre litt for sent til å komme inn i ønsket kjole til morgendagens bryllup (ja, ikke mitt bryllup da) men i tide til at jeg rakk ha det riktig så moro i kveld. Når jeg først kom inn i det vel og merke, før det var det mest samboeren som hadde det moro... på min bekostning.
Om du vil kjøpe en slik ring vil jeg anbefale å sørge for at den er riktig satt sammen før du tar den i bruk (det skal si "klikk" i hvert ledd når du monterer, ellers fyker de veggimellom når du rokker) og så vil jeg anbefale egnet tøy, for bare se hva som skjedde med skjørtet mitt da jeg ble litt ivrig...
Og skulle det skje som gjerne skjer, at rockeringen viser seg å ikke bli så mye brukt i lengden, ja da kan den legges på gulvet rundt LilleCruz for å holde lekene innen rekkevidde når hun blir litt større, eller pakkes sammen i hendig format og skjules nederst i skapet som en dårlig samvittighet...
Da avsluttes heller kvelden på denne måten. Ikke mere nettshopping nå, heller litt uskyldig chatting og surfing. (i erstatningsbukse for skjørtet jeg ødela...)
Ønsker alle som er innom en riktig god helg og minner om at det er meldt strålende vær over hele landet!

Reneste julaften!

Enten så har jeg vært grei i år, eller så har det rablet for julenissen, for her renner det over av overraskelser om dagen, og ikke bare resultat av nettshopping, som en kanskje skulle tro?
Bare se, jeg har fått en utmerkelse fra Kriistine, Irene og ToneM:
Slike utmerkelser gleder stort, tenk at faktisk noen finner mine skriblerier verdt å lese, det gjør det også verdt å skrive :D
Jeg vil sende denne utmerkelsen videre til fire stykker, og tro meg, det er vanskelig å skulle velge bare fire når det er så mange flotte blogger der ute. Mine kandidater denne gangen blir i alle fall:
Kiwa: Hun har helt nylig gjort seg ferdig med utdannelsen, samtidig som hun sjonglerer to katter og fire gutter, og strikker til alle, i alle fall de fire guttene. (Regner med at alle de som strikker vet at det er mye lettere å strikke til jenter enn til gutter!). Videre leder hun luer for huer, en along for de schizofrene, de som har mangehodede troll i hus, eller de som bare vil være ferdig i god tid med alle julegavene, for disse strikker minst én lue i måneden.
Tittei: er kiwas makker i luealongen. Hun har en vittig blogg med gode bilder som gjerne forteller en egen historie. Tittei selv er litt nettsky, noe sønnen tydeligvis utnytter for å finansiere legoforbruket sitt (det er jo kreativt, så litt av utmerkelsen må jo tilfalle ham og)
Dyveke: Denne damen vil du ikke komme på dårlig for med. Hun har erklært krig med pølseklype, oppvaskbørste og rødsprit, hovedsakelig mot brunsnegler og skjoldlus, men tør jo ikke tenke på hva hun kunne gjort mot en stakkars blogger. I tillegg strikker hun de mest kreative garderober til SOS-barneby som snart skal åpne i Bergen, men også de lekreste sokker sjal og plagg til "litt større brukere".
Irene: Strikker de nydeligste ting. Slik jeg har blitt kjent med henne var det kun svart og grått som gjaldt. Nå har denne damen begynt å ta farger, og til dels spreke farger i bruk. Det er kreativt det!

En ting er når det kommer overraskelser i bloggen, vel så gjevt er det når overraskelsene dukker opp i postkassen! Jeg bør kanskje innrømme at mesteparten tilfaller LilleCruz, men siden hun er så liten enda er det jeg som får gleden av å åpne disse pakkene! Hurra! LilleCruz er jammen heldig, hun får mange lekre leker og klær på denne måten. Bla. har Inspiro sendt usedvanlig lekkert babytøy fra det store utland og Irene har strikket en vanvittig flott ullgenser! Dessuten har min søster kjøpt en babycal for meg, og fylt opp resten av plassen i smartboksen med kupp fra babymesse og markedsdag i Bokstadveien. Både LilleCruz og jeg ønsker å sende en stor takk for alle disse overraskelsene.Jeg vet ikke om folk har fått med seg at jeg bor i huset til en bokhandler eller at jeg er glad i å lese og formelig fråtset i bøker mes jeg ventet på LilleCruz? Jeg har i alle fall blitt utfordret av Tittei, Erica, LilleBlå og SiriL:

- Pick up the nearest book.
- Open on page 123.
- Find the fifth sentence.
- Post the next three sentences.
- Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Jeg lerser ikke så mye om dagen, så irriterende nok er boken som vanligvis er nærest samboerens MacBook, og den er det vanskelig å finne s. 123 på (jeg tør ikke forsøke i alle fall). Forøvrig var jeg heldig i går kveld, bare se:
Tror samboeren ble litt forvirret av at jeg først tok bilde og så rev boken ut av hendene på ham.
Here we go:
"Privat loans to merchants were forbidden; shipowners were permitted to raise money only from the State, which charged interest at 17 per cent. The Emperor instructed his provincial officials to treat bishops and clergy ‘like slaves’; to the monasteries he showed even more contempt (hence the wrath of Theophanes), quartering troops upon them, confiscating monastic properties without compensation and levying poll-tax on their tenants and employees. The economy was soon on a sounder footing than it has been for years."
Jeg utfordrer herved Inspiro, ToneM, Irene, Kriiistine og Kicki til å fortelle hva som står på s. 123 i deres nærmeste bok!
I mellomtiden kan du ta en kikk på den stakkars tommelen min, så kan jeg røpe at pekefingeren ser akkurat like ille ut. Jeg har nemlig ikke kommet helt inn i denne husmorrollen enda. Når jeg stresser med å få middagen ferdig til mannen kommer hjem, samt rydder kjøkken mens jeg skjærer løk og LilleCruz våkner med et hyl, da tenker jeg ikke på å legge fra meg kniven før jeg snur meg til frøknen og brått skjærer kniven inn i fingrene. Kan si såpass at svigermors mangehundrekroners kokkekniv, den skar fingre som om der var smør... Mitt husmorsforsøk endte med blodsøl, plaster, fornøyd LilleCruz og at mannen måtte gjøre ferdig middagen da han kom hjem. Sånn går no dagan.
Da hjelper det jo at Trultelene har gitt meg en annen utmerkelse:Jeg har forsøkt ressonere hvem som gjør min dag bedre, og rent bortsett fra LilleCruz, som er for ung til å ha egen blogg, så er det DU som gjør min dag bedre når legger igjen en liten hilsen til meg. Jeg blir så glad for alle små og store kommentarer her i bloggen, så tar du deg tid til å skrive en liten hilsen, så ta gjerne med deg banneret ovenfor med det samme, for da har du gjort min dag litt bedre allerede!
Ha en fin dag, her er det sommervær og om LilleCruz ønsker skal vi snart ut og trille.

Second Sweetheart!

Eller egentlig tredje, for den første og største sweethearten sover mot brystet mitt i dette øyeblikk, men altså: jeg har endelig fått ferdigstilt den andre sweetheartkjolen. Begge er strikket i garn fra 123 knit og er ganske mye lenger enn strengt tatt nødvendig, og de er nøyaktig like store.
Kan jo i et tilfelle av ærlighet innrømme at da jeg blogget den første kjolen så var den verken presset eller satt knapper i, men denne gangen er de helt ferdige og her er bevis:
Jeg syns mønsteret i bærestykket er aldeles bedårende, og det gjorde seg veldig godt i dusrosa og grått, eller bæbæfarger. Ok, dette hørtes kanskje mystisk ut, og nei jeg er ikke beruset mens jeg skriver, men mottaker av kjolen vil forstå.
Inspektør snusen har foretatt grundig kontroll, og begge er tilsynelatende godkjent. Får håpe de er gode i bruk og, men først skal vi ha en varm sommer (ja, jeg har lagt inn bestilling!) og håper ullkjoler er overflødige enn så lenge.
Jeg har forresten mottatt noen awarder, og takker for dem. Hvem jeg sender den videre til må jeg ta i et senere innlegg, for nå har jeg alt brukt mine knapt tilmålte fem minutter her i bloggen. Forøvrig er det Melodi Grand Prix i dette øyeblikk, og som småbarnsforelder er det plutselig legitimt å lene seg tilbake hjemme i sofaen og nyte lørdagens tvunderholdning. Gjør du det samme?
God helg!

Tidsklemme?

Nå som jeg har blitt småbarnsforelder så er jeg vel i min fulle rett til å påberope meg denne moderne tidsklemma? Vel, egentlig så er livet i barselspermisjon ganske så rolig og behagelig, men faktum er at dagene flyr av gårde uten at jeg egentlig kan huske å ha gjort så veldig mye annet enn klesvask, bleieskift, mating og... ja, nevnte jeg klesvask og bleieskift? Forøvrig er LilleCruz en meget bestemt dame som slettes ikke vil være for lenge alene og jeg begynner å bli veldig flink til å gjøre ting med en arm. Som internettshopping f.eks. Glimrende konsept det der, og det blir ikke verre av at jeg snart kan vente meg hyggelige pakker i posten akkurat mange nok dager etter til at man har glemt at man har betalt for dem.
Her er forøvrig den usminkede sannheten om Cruzidull en tidlig morgen. Legg merke til den ledige hånden, klar for dagens surferunde:
Enkelte ting er derimot vanskeligere å mestre med én hånd. Strikking f.eks. Tror ikke jeg har fått strikket mer enn ca 20 masker sammenhengende på denne kjolen siden dagen vi dro på sykehuset for å møte LilleCruz. Litt irriterende med tanke på at det bare er ca 3 runder igjen på skjørtet og så knapperaden bak. Men hva er det som haster egentlig? Ikke mye tatt i betraktning at jeg tydeligvis har latt det gå sport i å strikke dåpsskjolelengde på babyplaggene. Nå som jeg har min egen lille dukke å måle på er det mulig det blir mer realistiske størrelser på fremtidig babystrikk. Igjen selvfølgelig forutsatt at jeg har to hender tilgjengelig.
Planen er å sy en ny MeiTai, siden den første ble gitt vekk. Jeg har jo tiden, så hva er det egentlig som stopper meg? Rent bortsett fra den åpenbare vanskeligheten med å mestre saks, strykejern og symaskin med én arm, blir jeg noe forhindret av den faktiske situasjonen; at symaskin, stoff og sysaker for tiden befinner seg i flyttelasset på ukjent sted... Åh så trøtt jeg er av det å bo midlertidig i bokser og kasser og på andres velvillighet. Vi har jo solgt, vi har en velvillig bank, men drømmeboligen har enn så lenge til gode å dukke opp på finn.no.
Ja ja, det kommer en dag...

Gøy på landet!

Ja, så feirer vi nasjonaldag!
Jeg har tidligere blogget litt fra hvordan jeg vanligvis feirer 17. mai i Oslo, med frokost (som gjerne varer hele dagen, kvelden og natten) store folkemender, hornmusikk og barnetog. I år ble ting litt annerledes, ikke bare det at vi har blitt småbarnsforeldre, men i år feires altså 17. mai på Klepp. Jeg har jo skrevet litt om Klepp, og skal ikke rippe opp i dette, annet enn å nevne at det nok er en litt annen skala på både feiring og barnetog enn det vi er vant med. Ok, vi kom 5 minutter for sent til åpningen, og da var jammen toget alt gått. Litt hornmusikk fikk vi da alltids med oss (praktfull bart på dirigenten i Horpestad hornmusikk) og så denne da. Sånt no hakke vi i by'n:
Om vi gikk i tog? Døm selv:
Oi, nå lukter det litt løye her, så jeg har tydeligvis en jobb å gjøre... Så skal vi opp i 2 .etasje og avslutte for kvelden. Selv om skalaen er litt mindre er i alle fall maten like god.
Og til alle de som muligens kikker innom i dag: Gratulerer med dagen!

Ønske seg av hjertet, alle gode ting!

Tenk, i går hadde jeg bursdag, men den aller fineste presangen den fikk jeg noen dager før. Den 10. mai bestemte nemlig LilleCruz at nok fikk være nok og da avgjørelsen først var tatt fikk hun (og samboeren *hehe*) det plutselig veldig travelt.
3,76 kg, 51 cm lang og jeg er selvfølgelig helt objektiv når jeg sier at den nye hjemmeherskeren er den vakreste babyen noen sinne.
Vi koser oss enormt som familie, og på første trilletur er selvfølgelig alle sammen med.
Dette ble litt fort og gale dette her, ville bare legge inn en melding om at alt var over og alt var såre vel, samtidig som jeg vil takke for alle de hilsninger, telefoner, sms, kommentarer og gratulasjoner jeg har fått fra dere og mange andre i forbindelse med både LilleCruz's og egen fødselsdag.
Tusen tusen takk.
Det varmer!

Sweet sweetheart

Ja, så skulle hun komme da. Kjolen er ferdig. Ble ferdig i går siden jeg har sprengstrikket på denne som følge av tidligere nevnte skrekkvisjon. Har faktisk vært så iherdig at jeg har strikket på meg et stripeformet kjøttsår der garnet har gått over pekefingeren. Det er noe til skade det! Kjolen heter sweetheart og er designet av Tora Frøseth. Jeg har vært så heldig å få mønsteret i presang. Dere mindre heldige kan kjøpe det her.
Ok. Detaljene kommer ikke helt godt frem, kjolen er ikke presset enda, men det kan da ikke være det som hindrer LilleCruz fra å møte verden? Ta heller en titt på det nydelige plagget Irene strikket etter samme mønster.
Vel, hva gjør en når en akkurat har avsluttet et plagg og ellers er lite mobil? Sitter man med hendene i fanget? Nei, man legger sporenstraks opp til en ny! Venter jo tilsynelatende på Godot uansett, men til forskjell fra Becketts skikkelse håper jeg da inderlig LilleCruz har planer om å dukke opp til slutt. Og gjerne før andre akt.
Jaja. Her er det i alle fall meldt en strålende pinse så får finne frem burka og se om jeg tør få litt frisk luft. Ja, heldekkende klær er visst nødvendig siden jeg den siste tiden tilsynelatende blir solbrent bare av å se ut vinduet. Jeg skal likevel ikke være den som klager over solen, men heller ønske at den skinner litt på deg som leser denne bloggen og. Ja forresten? Hva gjør du her inne? Kom deg ut i det fine været! I morgen kan det være slutt!
(bitter vestlandserfaring)
God pinse!

Trodde du virkelig...

...at en dag eller to's bloggstillhet var ensbetydende med at LilleCruz var kommet? Neida. Jeg har sagt til samboeren at han får en datter som i likhet med hans bedre halvdel (les undertegnede, hehe) alltid er 5 minutter for sen. Jeg har imidlertid oppdaget at to dagers taushet her på bloggen medfører vesentlig øket trafikk på mobilen. Det er jo bare hyggelig. Jeg vet derimot ikke helt hvordan jeg skal ta det når jeg logger meg på msn og flere sender melding med en gang hvor det står: "Jeg hadde håper jeg skulle slippe å se deg i dag"...
Om min skrekkvisjon fra noen netter siden virkelig viser seg å stemme, at LilleCruz ikke vil ut før kjolen er ferdig, ja da får jeg vel bare skylde meg selv og nistrikke videre. Problemet er bare at jeg ikke vet hvor lang jeg må ha denne kjolen, som også blir vesentlig større enn jeg hadde forestilt meg? Strikkefasthet og babystørrelser ligger visst ikke helt for meg noen av delene. Har kommet vesentlig lengre i kjolen, og tror nok den nå bare kan maskes sammen nede og brukes som sovepose, men jeg strikker likevel videre for det er godt å ha permisjon og sitte i solen.
Ellers har jeg i dag trosset store farer og spist ananas. De ser kanskje uskyldige ut, men visste du det, ananas biter? LilleCruz likte det godt i alle fall, men jeg er glad jeg selv har såpass kontroll på kroppen at jeg ikke sparker vilt rundt meg når jeg får noe som smaker.
For de som husker at jeg har en pus på flyttelasset, og som lurer på hvordan det går med henne oppi det hele så må jeg bare si at hun rett og slett storkoser seg som Jærbu! Hun er jo mitt favorittmotiv når det gjelder fotografering, men nå har hun rett og slett ikke tid til å posere. Hun er ute hele dagen, kommer som et skudd fra ingensteds fra for en rask gnikk mot foten og før jeg får sukk for meg, og i alle fall lenge før jeg er oppe med kamera, så ser jeg haletippen forsvinne rundt hushjørnet igjen. Hun har det bra i alle fall.
Måtte nesten ha et bilde av magen på temrin, men nå kan det godt være nok mage. Kom ut LilleCruz!

Møt Wendy og Wendy og Wendy

Det er mange fine interiørblogger der ute i verdensveven. Folk som blogger om ulike stilarter og tilsynelatende bruker all sin fritid på oppussing og nettshopping. Disse lever i, eller skaper i alle fall illusjonen av å leve i en boligannonseidyll som kommer få andre til gode.
Min samboer og jeg lever for tiden godt i en lånt sokkel uten innslag verken av New England eller Fransk landliv, men han er uansett blind for interiør og jeg har andre ting å tenke på om dagen. Soverommet vi disponerer tilhører egentlig en 9 år gammel pike, og her gjelder hest for alle penga! Jeg tenker litt som Øystein Sunde; "hest er best på midten, midt i mellom kjeften og dritten", men bruker likevel noen minutter hver morgen på å filosofere over hesteeieres uendelig dårlige fantasi. For noe må det jo være når absolutt alle hestene på veggen heter Wendy?
Jeg håpet i sist innlegg at neste babyplagg produsert og blogget chez Wendys og Cruzidull ville bli med innhold, men den gang ei. Enten strikker jeg for raskt eller så har LilleCruz bestemt seg for å bli og slik situasjonen er nå er nok det siste mest aktuelt. I følge Dyveke får jeg skylde meg selv når jeg fôrer henne med solo og fruktnøtt. Dyveke er nemlig av den mening at LilleCruz ville fått mer fart på seg om jeg fylte på med rødvin, hvitløk og whiskey. Fristende til tider, men er LilleCruz det minste lik sin mor er neppe dette en diett som får henne til å forlate nachspielet... og er hun det minste lik sin mor kommer hun neppe til tiden heller...
Forøvrig har jeg vært heldig og fått et aldeles bedårende lite mønster i presang. Hadde litt knot i oppstarten og rekket opp en gang før jeg innså at det til tider kan være lurt å lese mønsterforklaringen, og da hele mønsterforklaringen, også den som fortsetter på linjen under. Med små lykkebiller får jeg hjelp til å holde tungen rett i munnen underveis og nå går det unektelig rette veien! Det som bare var kosestrikk i går kveld har imidlertid blitt litt av et press i dag, for i natt fikk jeg plutselig for meg en skrekkvisjon: LilleCruz vil ikke ut før denne er ferdig! Kan det tyde på at jeg er litt lei når jeg er oppe og strikker før kl 08:00 på morgenen?
Jeg er heldigvis forskånet fra de fleste svangerskapsrelaterte plager, men ser veldig frem i mot at det å snu seg i sengen igjen vil bli et "ett-trinns-prosjekt" og ikke en imitasjon av en blåhval på land. At vi heller ikke har fått ned sengen vår enda, men sover på to madrasser på gulvet bidrar jo til at jeg føler meg litt ekstra grasiøs alle de ganger jeg må ake meg opp og ut i løpet av natten. Heldigvis kan det ikke være lenge igjen nå.
Må avslutte med å vise frem bildet av en kjekk ung mann jeg traff i går. Til min store overraskelse het han faktisk ikke Wendy, så noen originaler finnes det tydeligvis der ute i hesteverden og. Denne unge mannen dultet mulen sin borti LilleCruz flere ganger, som for å si at det faktisk ikke er så ille her på Klepp og at hun godt kan komme ut nå (noe jeg forøvrig er helt enig i). Så da gjenstår det bare å finne ut hva LilleCruz skal hete. Noen forslag?
Nei, jeg har et plagg å strikke og én dag til termin!
Ha en fin mandag!

Og alle gode ting er tre?

Ja, i dag skriver vi 3. mai. Det er tre dager til termin. Tre dager til vi blir TRE i familien... i følge terminen altså. LilleCruz selv virker svært uberørt av det hele og har tilsynelatende ingen hast med å hilse på den store verden. Gratis husvære, hvem kan vel klandre henne? I mellomtiden har jeg endelig fått ferdigstilt omslagsjakken. Gikk som ventet tomt for brunt underveis, men syns ikke denne varianten ble så ille heller. Var på treff hos Linus da jeg skulle strikke ermene, skravlet meg litt vekk noe som resulterte i at de ble eh... noe lenger enn oppskriften tilsa, men med brettekant og litt brunt nederst så ser det unektelig ut som om det var ment å være slik, ikke sant? Nøstebarns omslagsjakke str. 0-3 mnd (med ekstra lange ermer). Veldig greit mønster, så ser ikke bort i fra at det blir flere av disse.
Har svingt rundt med hespetre og nøstemaskin og forvandlet postpakken min til ferdige fristelser. Nå ligger de klare i påvente av nye prosjekter. Problemet er bare at det er så mye fint å velge i der ute at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal ta meg til? Lurer på om jeg skal ta meg en runde på Ravelry, mulig det dukker opp noe der... og hvis ikke har jeg jo alltids nøstebarnboken å falle tilbake på.
Ja, helt prosjektløs er jeg jo ikke. Måtte teste det nye garnet og resultatet ble sjokkrosa, sparkesikre babysokker som Malin deler mønster på. At jeg også har noen gamle ufoer på lager snakker vi ikke for høyt om, for de er jo nettopp det om dagen, på lager. Derfor kan jeg, helt uten dårlig samvittighet, konsentrere meg om nye ting. Enn så lenge er ikke det mere spennende enn at jeg har lagt opp til enda ett par babysokker, siden oppskriften var så enkel at den nesten strikker seg selv mens jeg gjør andre ting. Som å skrive her. Eller ruge baby.
Forøvrig har jeg spist store mengder kanel i dag, så håper jeg slipper å skrive "på den fjerde gjelder det", men siden LilleCruz tidligere har klamret seg fast både gjennonm husvask, omgangssyke og annet såkalt fødselsfremmende stimuli, så er det vel fåfengt å håpe at neste gang jeg blogger et babyplagg... så er det med baby i!
Men det er lov å krysse fingrene!
God helg!