Cruzidulls gale verden

fredag, juli 18, 2008

Tripping down memory lane!

Mor og far har tatt turen over fjellet for å tilbringe noen dager i vestlendighet. Siden deres yngste (jepp, det er meg) nå endelig har blitt huseier benyttet de anledningen før de reiste til å rydde opp i gammelt skrot på loftet. Med seg i bilen hadde de esker og poser fulle med gamle minner som de overtlot til meg å rydde opp i.
Cruzidull ble 7 år igjen da hun dro opp den ene ponnien etter den andre. Ja, for My Little Pony stod høyt i kurs hos undertegnede, og til og med ponnyslott var überbortskjemte Cruzidull i besittelse av da hun var barn. Husker dere Majesty og Sparks? De ønsker i alle fall velkommen:
De stakkars plasthestene har ligget bortgjemt på loftet i en åpen pappeske gjennom flere år, og ganske mye støv har samlet seg i borgens kriker og kroker. Lekene bærer unektelig preg av tidens tann. Det meste vil nok likevel gå bort i vask når tiden kommer at LilleCruz blir stor nok til å overta disse, men enn så lenge pakkes det hele ned for å lagres ytterligere en stund. Jeg vet ikke om det er utsiktene til enda noen år i eske eller den kommende bikinisesongen som skremmer, men denne stakkaren så da temmelig bedrøvet ut? Har du forresten noen gang sett en hest i bikini?
Det ble overveldende med så mye minner på en gang. Hver leke og hvert kosedyr har sin egen historie, og jeg husker nesten samtlige. Mor mente likevel jeg var hård da jeg sorterte og kasserte over en lav sko. Jeg inrømmer det var vanskelig, og noen ganger glapp det. Se for eksempel denne hardt elskede Party Popple som får være med en stund videre. Han ser imidlertid også litt skremt ut, og skulle nok helst sneket seg unna den turen i vaskemaskinen som venter...
Ja, jeg var hard, men samboeren har et poeng i at LilleCruz må kunne få sine egne leker. Og at hun i så måte kommer til å bli kraftig bortskjemt av besteforeldrene levner det ingen tvil om. Ikke bare hadde de med en hel bag med nye leker og klær, en tur til IKEA inbragte også ny seng, benk/lekekasse og hylle til de første bøkene. Mor selv har kjøpt hagemøbler til halv pris og er strålende fornøyd. LilleCruz er temmelig uberørt av det hele, men hun har merket seg at lekeplassen har blitt betydelig oppgradert siden besteforeldrene kom på besøk.
Men så ble det brått stille i huset igjen. Ikke tomt, men stille. Mor og far har reist, samboeren er på jobb og LilleCruz sover de uskyldiges søvn i vuggen. Jeg vasker klær og rydder... og blogger. God helg!

søndag, juli 13, 2008

Et lyspunkt, kanskje?

I går dukket plutselig hagesaksen opp i flyttelasset. Ikke bare er det et tegn på at lasset sakte men sikkert minsker i omfang, men endelig kunne samboeren få den sommerklippen han har mast om så lenge. Dette har blitt en årlig, sesongbetont affære, uten at jeg dermed vil påstå at det har noen effekt på om solen viser seg eller ei. Samboeren hadde i alle fall et langt og tjukt ragg, så da jeg hadde nok til å muligens spinne garn til et par lester mente jeg det fikk holde. Han var imidlertid ikke enig i at jeg var ferdig med jobben. Bildet fikk jeg kun anledning til å ta fordi jeg tok med meg grinden på klipperen da jeg gikk etter kamera. Ellers ville han ha avsluttet jobben selv. Dessverre fikk han viljen sin til slutt, så vi får i det minste håpe den snaue skallen vil lokke frem somerværet.
Det beste lysglimtet var i dagens nettutgave av Afteposten, i form av denne artikkelen. Endelig vil også staten Gnore ta til vett og vurdere oppheving av totalforbudet mot hold av reptiler i private hjem, som det siste land i verden... Jeg har nemlig lenge ønsktet meg en skjeggagam, som sies å være det reptil som er lettest å holde og få til å avle i fangenskap. De blir angivelig tamme som hunder og lukter ikke på langt nær så ille som slanger. Faktisk så er vel dette det reptilet som er lettest å få tak i illegalt, og det er et stort nettverk som driver med hold av slike her i galmelandet, men jeg har altså valgt å vente til de blir lovlige å holde. Bare se dette fjeset, hvordan kan man unngå å bli glad i en slik sjarmør?
Uansett vil ikke slike revolusjoner skje i løpet av kort tid, så jeg kan nok påregne å bli ferdig med mine cirklesocks og vel så det, før lovendringen kommer. Ser ut til at jeg har truffet bedre på størrelsen med 56 masker, så nå er det bare å strikke i vei. Apropos strikking så har jeg kommet med til Tananger! Hurra! Regner med at det er en del innvidde innom her som vet hva det er snakk om, og til dem som måtte være helt blanke på området så kommer det nok mer om dette siden. Hihi. Jeg gleder meg i alle fall til å se igjen en del kjente fjes, og maaaaange nye!Nei, nå skal jeg drikke opp kaffen min, strikke noen runder og glede meg over at i ettermiddag, når vi har blitt mannssterke nok, da får jeg akvariet mitt i hus. Først DA har jeg kommet HJEM.
Ha en fortreffelig søndag! Husk det er hviledag.

fredag, juli 11, 2008

En hel uke, oppsumert i fire bilder

Hvor ble nå denne uken av? Plutselig fredag, og jeg kan knapt erindre hva som har fått dagene til å passere? Jeg tror i grunnen dagene er kortere nå enn da jeg var i arbeid? Eller har jeg bare mer å fylle dem med? Eller har jeg blitt eldre og smått senil? I grunnen ikke godt å si hva som er årsaken, men skriften i telefonkatalogen har blitt mindre.
Mandag ettermiddag var i alle fall LilleCruz og jeg på tidenes handlerunde. Vi startet forsiktig med Biltema og Claes Olsen, beveget oss videre til apoteket, så en tur innom postkontoret før vi våget oss inn på Datakjeden og så toppet vi det hele med en tur til IKEA! For både liten og stor er det vel lov til å være sliten etter en slik tur, selv om Lillecruz egentlig sov seg gjennom det meste. Forøvrig må jeg si at verken Biltema eller Claes Olsen er spesielt godt tilrettelagt for barnevogn, og særlig det første stedet har smale ganger mellom overlessede reoler, og det hjelper ikke videre at det stod stablet tett med kasser og pappesker på gulvet. Ettersom LilleCruz og jeg må ha vært de eneste av hunnkjønn i butikken hadde jeg muligens forventet litt ekstraservice (sant å si så er jeg vant til det), men når ansattes svar på mitt spørsmål om hvor jeg kunne finne nøkkel til utekran er "jeg vet ikke" og om de hadde oppheng til hageslange "jeg tror ikke", nei da så jeg det som en tapt sak. Da en midelaldrene mann fult opp av bilringer attpåtil sendte barnevognen susende avgårde ned reolene, bare for at han ikke kunne presse seg forbi og tilsynelatende ikke maktet å gå fire ekstra skritt rundt neste reol, nei da formelig kokte jeg innvendig! Det hjelper heller ikke veldig på humøret med udugelige apotekansatte og at du må fylle ut et forhørsskjema på posten for ikke å få masse reklame du ikke har bedt om. Forøvrig tor jeg posten nå saboterer oss for manglende reklameinntekter, for etter at jeg fikk mitt "reklame nei takk"-oblat har jeg heller ikke fått noe post, ikke en gang brevet min mor sendte meg sist lørdag, og nå er det fredag, var det ikke det jeg kom frem til her?
Uansett så fikk jeg i alle fall med meg det meste fra en ganske omfattende handleliste. Det mest vellykkede må ha vært den trådløse ruteren, for hvem som helst må jo forstå at én kabel til to bærbare innbyr til store konflikter i heimen.
Tirsdag ble LilleCruz og jeg invitert på lunsj med påfølgende trilletur rundt store Stokkavann i Stavanger, en tur på vel 8 km (skryte skryte). Uansett gjør en tur i fri natur godt for kropp og sinn. Likevel klarer jeg ikke helt å slippe tanken på den lille ørkenrotten vi så på trebruen. Jeg fikk nemlig øye på en liten gnager, så vi trampet litt for å få den til å gå ned av bruen før vi skulle passere med barnevognene. Da vi kom nærmere tittet den imidlertid frem igjen, og jeg fikk anledning til å studere den nærmere og konstatere at et ikke var noen vanlig rattus norvegicus vi hadde med å gjøre. Det lille dyret virket temmelig tamt, dog noe værbitt antagelig etter ublide møter med den lokale biotopen. Jeg skulle så gjerne plukket det med meg, men hadde ingen ting å ha det i, annet enn barnevognen og den sjangsen ville jeg rett og slett ikke ta. Det stakkars lille kreket vil antagelig ikke overleve med mindre noen andre forbarmer seg over det, og jeg blir så forbannet når jeg tenker at det antagelig er noen som har sluppet kastet det ut i anledning ferien. Tar jeg turen igjen vurderer jeg sterkt å medbringe reisekasen til pus, ellers kommer jeg med en oppfordring til deg: her har du her en god mulighet til å redde et lite liv!
Samboeren fant imidlertid noe langt hyggeligere her forleden, nemlig en giftering. Jeg hang opp lapp på nærbutikken (Giftering funnet, ta kontakt om det er din, så unngår du bråk med kona) og snakket med de som kjenner alt og alle i nabolaget, nemlig barna. "Far min har mistet ringen sin" sa en liten 6åring, og da moren hennes het det samme som det stod inni ringen lot jeg henne få den med seg. Kort tid etter kom hun tilbake og kunne gledesstrålende fortelle at "det var far sin ring!" og enda en liten stund senere banket det på døren igjen, denne gangen ringen sin rette eier bak en diger blomsterbukett. For en hyggelig måte å bli kjent med sin nye nabo på, eller hva! Jeg absolutt digger tilfeldigheter!
Slik hadde det seg at vi kunne nyte synet av friske blomster til middag og dessert. Etter maten dro jeg avgårde til Virtuella for å treffe flere av de kjekke håndarbeidsdamene som finnes her i distriktet. Jeg vet ikke om det er været, tilgangen på jordbær eller de uoppakkede baggene som fortsatt finnes i huset som gir meg følelsen av å være på en evig ferie? Uansett er det litt fremmed når det ikke snakkes bergensk bak srikkepinnene (unnskyld Vivi og Dyveke), eller muligens er det bare at jeg ikke er vandt til at andre enn mor vifter med broderinåler, og det begynner tross alt å bli en stund siden... Jeg ferierer i alle fall, men det er mulig hverdagen kommer tilbake med sure vinterdager, forberedelser til barnehagebarn og når tilbaketredelsen til arbeidslivet nærmer seg.
I selskap med rogalandsdamene fikk jeg i alle fall lagt opp til marssokkene for tredje gang! Først kom jeg meg et godt stykke før det slo meg at det som regel er lurt å lese hele mønsterrapporten, en erfaring jeg visst gjør gang på gang, men tilsynelatende aldri lærer av... Så slo det meg at 64 masker ble i overkant stort for en eldre dame med min strikkefasthet. Nå prøver jeg meg med 56 masker på pinne 2,5 i stedet og håper det skal gjøre susen, men etter kun tre rader med vrangmasker er det litt tidlig å si. Målet er i alle fall å få dem ferdig til mottakers bursdag i august, og i mellomtiden baller det visst på seg med ustrikkede sokker. Jeg jobber med saken...
En annen ting det jobbes med her i huset, dog mindre hobbyrelatert, er å finne en ny sofa til stuen. Vi hadde en runde i går, men ble ikke særlig klokere (eller fattigere hehe) av det. Det eneste positive jeg kan si om gårsdagens sofajakt er at samboeren parkerte så langt unna living at vi tilnærmet hadde et helt parkeringsanlegg for oss selv. Sånn sett slapp vi unna opplevelsen jeg hadde på IKEA mandag, at en bil klistret seg så tett inni siden min slik at da jeg skulle sette LilleCruz i bilsetet kunne jeg maks åpne døren 5 cm (¤&#%(&/"/¤%&!!!), men et stykke å gå ble det jo... Vi har likevel ikke gitt opp jakten, men det er lite å blogge om... Så sånn går no dagan. Nå må jeg henge opp vasken min, kanskje sette på en ny og med litt flaks rekker jeg muligens strikke en maske før det er: Ut på tur, aldri sur
Lurer du på noe ang. kosthold og trening vil jeg absolutt anbefale å lese her!
Snipp snapp snute, så var denne uken ute. God helg!

lørdag, juli 05, 2008

Yes, det er sommer...

... men likevel litt pes da det ble det noen uventede, men veldig hyggelige dager i Oslo. Storbyen bød som sedvanen er på sol og vanvittige tall på gradstokken. Herlig. Jeg fikk levert de ferdige maisokkene, og det virket absolutt som om de falt i smak hos mottaker.
Apropos sokker så har jeg ferdigstilt aprilsokkene i alongen. Oppgaven var fritt valg av garn og pinner, men det måtte være fletter. Innrømmer at jeg har jukset litte granne, for sokkene er egentlig en hauggammel UFO som jeg endelig har gjort ferdig. Regner like vel med å få dem godkjent, for alle vet jo at det er mye mer pyton å strikke ferdig et prosjekt som er lagt vekk enn å begynne på et nytt, og da særlig når grunnen til at det ble lagt vekk var en stygg feil, og at mønsteret er glemt. Eller hva?
Nå heter det seg i overskriften at det er SOMMER, og for at du ikke skal tro jeg har gått helt av skaftet med ullsokkproduksjonen så må jeg vise at jeg får med meg et av solemerkene for høysommer, nemlig jordbærsalg! Selv kan jeg knapt tenke meg noe bedre enn de røde godbitene, og det går med ganske mange her i løpet av en sesong, men en annen godbit er denne plakaten jeg kjørte forbi i Oslo. Bærene er kanskje norske, men neppe plakatkunstneren. Forøvrig stoppet vi der, men det var ingen dame som solgte bær ved Holmendammen...
Da jeg kom hjem (fortsatt ikke klart å venne meg til at Sandnes er hjem...) så var det jammen sol og varme her og, så i dag pakket vi pikk og pakk og dro på stranden, til veldig glede for liten og stor. LilleCruz, her smurt fra topp til tå i solfaktor 40, med solhatt og briller. Hønemor, jeg?
Forøvrig ikke så rent lite som må pakkes med for en dag på stranden med et lite gull. Som samboeren sa: den tiden da jeg kunne dra avgårde med kun et lite håndkle er visst forbi...
Sommeren er langt i fra er over, til tross for dystre værutsikter for morgendagen. Nyt den solen som er. God helg!