Cruzidulls gale verden

onsdag, november 29, 2006

Amatør?

Sinnsykt bra!
Lurer bare på hvorfor han må reise seg for å bruke fotpedalen til stortrommen?



Han er norsk, by the way.

tirsdag, november 28, 2006

litt å henge fingrene i...

Vi lar siste post forbigå i stillhet, og viser heller frem at man har litt å henge fingrene i i tillegg til den dumme oppgaven som alltid er oppe på pcen.
(Nei, jeg har heller ikke glemt den genseren, men den får vente)
Ja, jeg vet det er slemt, men jeg kan ikke dy meg.
I går da jeg satt og skrev oppgave... eh... kikket ut av vinduet...eh skrev oppgave... gikk et menneske forbi på gaten iført en lækker kreasjon bestående av en heldekkende ROSA kjeledress, lilla lue og det som ser ut som hvite joggesko.
Fantastisk!
(Om du føler deg truffet kan du trøste deg med at dressen nok er super til et afterskiparty.)

Den store JULEØLTESTEN!

Det nærmer seg jul, og årets juleøl har vært mye omtalt i media allerede. Ingenting er likevel bedre enn å gjøre seg opp en egen mening. Dermed var det duket for årets test av polets juleøl!
Når åtte personer kjøper noen øl hver (av forskjellige merker) er det mye som skal organiseres for at alle skal få lik mengde av alle typer, rett type i riktig glass og helst blindt for å få en så nøytral evaluering som mulig. Dette er seriøse saker, nemlig.
Litt fundering før testen kommer i gang:
Første runde er servert. Hver stripe er merket med en bokstav, og vi skal drikke fra den ene enden av bordet til den andre fra bokstaven. Alle glassene er numerert under. Dette er som sagt FØRSTE runde: Som seriøse tester krever har vi alle skjemaer som skal fylles ut. Se testpanelet i konsentrert arbeid:Det minker på mengden, men dette er fortsatt fra første runde. Tar lang tid å være grundig i vurderingen. Det er lett å gå surr og til tider vanskelig å finne beskrivende ord. En lett aroma av sau, sterk ettersmak av lakk eller hint av lakris var noen av karakteristikkene.
Radioen sender klassisk musikk bare for å få oss i rette stemning.Mellom første og andre runde renser vi strupen med velsignet nøytrale og milde Heineken.

Vertinnen som finner en øl hun kunne tenke seg å smake igjen?(nesten) Hele testpanelet:
Etter første runde glemte (heldigvis) undertegnede av kamera, og resten av kvelden forblir i mitt tåkete memoar.
Kan likevel hente frem minnet om at Den Nøgne Ø fikk de tre øverste plasseringene hos dette testpanelet (en av dem var sinnsykt god, men kommer ikke på hvilken av de tre i farten) og at Nissemannens trøst ikke gjorde det særlig godt. Deprimerende navn i grunnen, men siden testen var blind hadde selvfølgelig ikke navnet noe å si for plasseringen.

Hele kvelden kunne endt i fred og fordragelighet hadde det ikke vært for at jeg skulle innom jobben til den såkalt bedre halvdel slik at vi kunne ta følge hjem. Der var jo festen i full gang og noen glass champagne kunne jo ikke gjøre skade? Eller hvitvin? Store mengder hvitvin?
Enden på visa er at "noen" ble veldig full. "Noen" kom seg faktisk hjem på et vis, slept etter "bedre" og kanskje litt mindre fulle halvdel? Og at "noen" var VELDIG dårlig på lørdagen.
Først i dag jeg har greid SE på bildene uten at hele magen vrenger seg.

Den som sa at øl og vin blir fin LØY!

Jeg skal aldri drikke alkohol igjen... ikke før til torsdagen i alle fall...

mandag, november 27, 2006

Jeg, en stjerne?


You are The Star


Hope, expectation, Bright promises.


The Star is one of the great cards of faith, dreams realised


The Star is a card that looks to the future. It does not predict any immediate or powerful change, but it does predict hope and healing. This card suggests clarity of vision, spiritual insight. And, most importantly, that unexpected help will be coming, with water to quench your thirst, with a guiding light to the future. They might say you're a dreamer, but you're not the only one.


What Tarot Card are You?
Take the Test to Find Out.



Jeg likte best den delen hvor det står at uventet hjelp vil komme, og håper det er til oppgaven min. Den går det sakte med om dagen, nemlig :(

lørdag, november 25, 2006

Jeg skal aldri drikke alkohol igjen.

Jeg skal aldri drikke alkohol igjen...

Jeg skal aldri drikke alkohol igjen...

Jeg skal aldri drikke alkohol igjen...

fredag, november 24, 2006

Lettvekter?

Nei. Det nye sauesettet er absolutt ikke noen lettvekter, og skal du ha en hel garderobe av dette materialet i tursekken bør du være sterk. Bare se, en lue og ett par sokker veier 409 gram!
Sokkene alene veier 314 gram! Stemmer det som Nicolay sier, at du ikke blir verken våt eller kald med disse skal de nå fortrinnsvis på foten og ikke i sekken uansett.Mottaker virket forøyd og sokkene passet perfekt.

Manne, du spurte hvem søm ønsker seg slike sokker. Vel. Da han kom var det frem med kamera. Han ønsker seg slike sokker:
Om det skulle være av interesse har han flere hesper i slikt garn, i svart, grått, brunt og melert han er villig til å selge. Prisen er litt stiv, ca kr 1,50,- pr gram. Regner med at hvert hespe veier mellom 300 og 350 gram. Kan vidreformidle kontakt om det skulle være av interesse.
Må legge til at det er hans ide å kjøpe ull og få det spunnet.
Uflaks for ham at hans samboer ikke liker håndarbeid.

Ferdig med november...

Ja, ikke riktig enda, fortsatt noen dager igjen, men månedens sokk er ferdig. ENDELIG!
Skulle være str. 45, men mistenker at de fint vil passe til en med føtter i str. 47+ Angst

Ubehandlet, håndkardet og spunnet garn. Fett og illeluktende, tvinner seg for et godt ord, ujevnt spunnet og meget hardt for fingrene.
Angivelig fryse og fuktighetsfritt for den som skal bruke dem...

Og jammen har ikke en av supernøtts luer sneket seg med på bildet...
Anbefaler denne oppskriften, den strikker seg praktisk talt selv.

Her er fra prosessen. Samboers lange føtter benyttes til mål, og han inrømmet faktisk at de hadde en veldig god passform til tross for at han ikke uttrykkte seg videre positivt om lukten...
Nicolay, kom og hent!

- Nå mangler jeg én oktobersokk for å være ajour, og kan endelig sette i gang for fullt ( minus studie) med julegaveproduksjon! Og, ja, oktobersokken skal være julegave, men ingen fare for at vedkommende snikkiker i bloggen :D

onsdag, november 22, 2006

I en kupé, på toget til Bergen...

Jeg har vært en tur i Oslo. Igjen, spør vel noen, for jeg har vel vært i Oslo ca. hver 14. dag siden jeg faktisk FLYTTET til Bergen, men ja, jeg har vært i Oslo IGJEN, denne gang for å feire min mormors 85-årsdag. Siden S. var i Finland skulle pus være med. Vi reiser best med tog, og niste må man ha. Her hjemmelaget pizza før den går i ovnen. (Det som ikke ble niste gikk i frysen slik at ikke S. skulle sulte når han kom hjem fra Finnland. Ja, han er litt bortskjemt *hehe*)
Siden jeg like vel var i det huslige hjørnet satte jeg en bolledeig og. Nam nam med vaniljekrem i midten.
Pus synes det er greit å være med på tur så lenge hun slipper å sitte i bur. På toget må vi sitte i den kupeen hvor det er tillatt for dyr, og det er ikke til å legge skjul på at det kan bli litt av et menageri ombord når toget er fullt, som det selvfølgelig var på fredag. Talte fem hunder i tillegg til pus. Heldigvis bryr ikke pusen seg så mye om hunder så lenge de ikke bjeffer. Blotte åsynet av en katt derimot, det er krise! Toget var fullt ja, men hun som hadde plass ovenfor oss (i en fireseter) var fryktelig allergisk, så konduktøren greide å finne andre plasser til henne og reisefølget. Det medførte at jeg og en ung jente med hund plutselig fikk fire seter til oss og dyrene våre. Angrer så sinnsykt på at jeg ikke fant frem kamera og foreviget pus og dvergdaksen Elvira da de lå i en toseter, og etter å ha snust litt på hverandre krøllet seg sammen til to baller og sov!

Fikk derimot foreviget mitt lille eple som la seg til i fruktkurven til mor og far.
85-årsdagen var veldig hyggelig. Så hyggelig faktisk at jeg rent glemte å finne frem kamera og forevige det hele. Desverre!

Tirsdag ble det tog tilbake til Bergen. Fikk ikke med alle tingene mine på første flyttelass, hvilket medfører at jeg har uendelig mye bagasje hver gang jeg reiser tilbake til Bergen. Mor og far hjalp meg på toget. Konduktøren hjalp meg av, og jeg ble selvfølgelig hentet på stasjonen. Nytter ikke for en persjon alene å frakte med seg pusen (som faktisk må sitte i bur i slike situasjeoner), sekken, gigaenorme kofferten til mor, et speil, et tv-bord og langrennsskiene mine. For ikke å glemme matpakken til mor som var så stor at den måtte bæres som ekstra kolli i tillegg til alt det andre. Tror mor var redd jeg skulle sulte på hjemveien, selv om det nok er liten sjangse for å avmagre noe særlig i løpet av 7 timer og 30 min. Sjekk matposen er full med sine to bananer, fire smurte rundstykker, et helt brett med pizzabiter(!), to colabokser, en fantaboks, en flaske imsdal, en kartong grapefruktjuice, to svære maxipakker ost og en pose med peppersalami! Sikkert noe mer som jeg har glemt og. Nam nam.
Pus en en engel å reise med. Når hun ikke sitter og ser ut gjennom vinduet eller krever kos på fanget, ligger hun og sover.
Vi får ikke sitte i Komfortvognen, men det er ikke så ille i dyrekupeen heller...
I de studentmiljøene jeg er del av synges det ofte på en drikkevise som omhandler en pike med garn på toget til Bergen:

I en kupé, på toget til Bergen, der sitter det en pikelill og piken spinner garn.
Ovenfor henne der sitter det en herre, han sier du er den første jeg har sett her med garn.
Eeek sier piken, han tror jeg er gravid.
Rolig sier herren, vi rekker nok det hele, vi er først i Bergen om en halvtimes tid...

Vel, jeg spinner ikke, men strikking går vel for det samme. Man rekker ganske mye på toget frem og tilbake, her er de enkleste og raskeste raggsokker jeg har strikket noen sinne, oppskrift etter eget hode. Selv om det nok ikke er en stor original er de veldig gode. 52 masker fordelt på tre pinner, 10 runder med 2r, 2vr, glattstrikk så langt man ønsker skaftet. hælklaff over 26 masker i 12 runder, snu helen, plukk opp 15 masker. Fell til det er ti masker på hver av fotsålepinnene, strikk så langt du vil ha sokken, fordel og tilpass maskene før tåfelling som gjøres på enkleste vis og vips et par supre raggsokker til en kostpris av kr 10,- Raggsokker har sin helt egen sjarm, syns nå jeg.
Har prøvd meg på flettemønster for aller første gang etter at jeg fant et pent mønster på nett. Hadde aldri trod det skulle være så enkelt med fletter. Denne sokken ble til på relativt kort tid. At jeg glemte å sentrere mønsteret betyr ingen ting i den store sammenheng, så lenge jeg husker på å speilvende partneren. Mønsteret kommer nok bedre frem i ensfarget garn, men Remas Mor Aase er både billig og godt å strikke med og var det jeg hadde for hånden da jeg startet med disse. Fargen er heller ikke så grell som det ser ut til her, og mønsteret synes godt i R.L.
Litt stolt, ja:











Første oktobersokk ble ferdig på hjemveien. Om jeg ikke forteller at jeg kun har brukt leg st. pattern er det kanskje ingen som ser at foten er feil? Oppdaget det selv først da jeg skulle felle til tåen, men igjen, strikker jeg partneren lik bør det ikke spille så stor rolle. Ble nå pent like vel.
Og endelig, over den værste kneiken på bestillings- (november-)sokkene, bokstavelig talt. Disse strikkes av ubehandlet, håndkardet og håndspunnet ull. Kan ikke strikke på dem i alle sammenhenger, for når jeg tar opp arbeidet av sekken tar det ikke lange tiden før jeg er innhyllet i en eim av sauefjøs. Dessuten er det stritt og fett å strikke med og tvinner seg for et godt ord. Litt som å strikke med sisaltau insatt med fårefett! Det er godt mulig man ikke blir hverken våt eller kald med disse på beina, men de er tyngre enn bly og en pikant eim av fjøs må påregnes nar man tar av seg på beina. Skal bli godt å få avsluttet disse!

...jeg fikk til og med min egen "herre" på toget, selv om en dritings brasse med gebrokkent og snøvlende norsk ikke er øverst på min ønskeliste... ikke noe sted på min ønskeliste i det hele tatt, faktisk...

onsdag, november 15, 2006

LIkestilling...

Pus mener det ble for mye fokus på fiskene her i bloggen, så det var sannelig på tide at hun fikk litt publisitet og. Egentlig lå hun og sov med halen over øynene, men da hun hørte kamera var det bort med halen, sjarmerende strekk på labben og posering for fotografen!

Ellers må jeg si at når man er syk og fryser uansett hvor mye ull man har kledd seg i, er det ingen ting som varmer mer enn en stor kopp te og masse kattekos! Katteskinn hjelper visst ikke bare mot reumatisme ;)

tirsdag, november 14, 2006

Vinter i Bergen!

Her forleden måtte jeg bare fotografere sneen over Ulrikken. Det som desverre ikke kommer så klart frem av bildet er at det akkurat da var strålende sol og løvet på trærne i forgrunnen strålte i rødt, oransje og gult!
I kveld er det idyll bare å være hjemme. Se som det regner:
Da det begynte å knitre på vinduene, en lyd som først minnet om brann, måtte jeg ut og kikke. Ikke bare det, jeg måtte inn og hente kamera og! Ok, det er ikke sne, men haggel, men etter som himmelen stadig ble flerret av lyn og brølte av torden var det fasinerende nok og absolutt verdt å ta bilde av.

En (våt) drøm i oppfyllelse

Etter mange år på ønskeliste har jeg nå ENDELIG kjøpt meg et UV-filter. Har kjøpt et som egentlig er ment til bruk i dam, så det er ikke fare for at det skal være for lite til 720en. Imidlertid vil jeg ikke koble det på hovedfilteret til karet, men til en Maxijet slik at det kan benyttes i flere kar om det skulle være behov. Det oppsto et lit uventet problem, utblåsningen på maxijeten er temmelig liten, mens innsuget på UV-filteret er enormt.
Å koble disse sammen med en slange var planen min, og som alltid når jeg har en plan går jeg til Claes Ohlsen. Den første jeg fikk kontakt med nedverdiget seg så vidt til å si han kunne hjelpe meg, men gadd ikke se opp fra sine "uhyre viktige papirer" for å se hva jeg trengte hjelp til. Da han innså at han like vel ikke ble kvitt meg viste han meg bort til noen andre. Jeg er bestemt på å få til de tingene jeg setter meg fore, om ikke med en gang så skal det i alle fall skje. De to, antakelig meget fantasiløse menn, jeg ble vist videre til mente det var UMULIG å få koblet de to ulike dimensjonene sammen. Ganske irritert over slett og nedlatende kundebehandling forlot jeg butikken. I stedet for å gi opp dro jeg videre til Biltema, og lusket litt rundt blant hyllene der før en ung mann kom opp til meg og lurte på om jeg trengte hjelp. Ja, sa jeg, her skal du se... Den unge mannen og jeg kikket litt i hyllene og det var tydelig at han gjerne ville finne på en løsning. Vent litt, sa han etter en stund, jeg ringer på en kollega, han er litt av en McGyver. Som sagt så gjort og ikke lenge etter sto jeg inne på verkstedet til Biltema med ikke mindre enn tre ansatte som spekulerte på den beste måten å løse problemet på. UMULIG?
Ikke bare det, jeg ønsket meg én del som kun var i sett med masse deler som jeg ikke hadde bruk for, og søren meg løste ikke disse sjarmerende unge mennen det også!
Skal jeg velge mellom Claes Ohlsen og Biltema blir det helt klart Biltema som går av med seieren!

Her er uvefilteret i sving. Pass på øynene, den pæren kan ødelegge synet.
Hva et UV-filter gjør? Strålingen fra lampen ødelegger DNA og forplantningsevne til flytende organismer i vannet. Du vil tydelig se at vannet er helt klart, men det du ikke ser er nesten bedre: Ingen svevealger, ingen infusioer, ingen bakterier etc. etc.
Godt kjøp, ja!

Akvarienytt

Noen som vet hva dette er for en skjønnhet?
Uansett hva det er er de umulige å få tatt et skikkelig bilde av! Har ni av dem, og det er tydelig at det er en stimfisk. Trodde først det var svanebarber, men de ble kjøpt som Diamond Shark (Labeo sp.) og etter som jeg nå har konstatert at de har både bart og skjegg er det tydeligvis en Labeo. All info om denne fisken er av interesse.

Ellers snek glødebåndstetraene seg til et festmåltid for ikke så lenge siden, men scalareparet gir ikke opp og gjorde for to dager siden et nytt forsøk på å stifte familie. Mor skimtes i hjørnet, mens far står og banker i ruta for å jolde meg unna.
For de som måtte lure bruker jeg ikke bøtter ved vannbytte, men slange så vannet går rett i sluket og så fyller jeg direkte fra springen. Genialt enkelt. Imidlertid følger jeg ikke særlig med, noe som medførte en for tidlig bortgang for denne lille stakkaren. Joda, han levde da bildet ble tatt, men desverre fikk jeg han ikke ut så lett som jeg hadde ønsket.
Kroppsformen på Loricariidaer indikerer at de i utgangspunktet lever i områder med sterk strøm. Denne lille ancistrusen er født i akvarie, men når vannet fylles på full guffe så steinspruten står kommer han alltid snikende over glasset for å være i begivenhetens sentrum.

Back in track?

Man kommer ganske langt på en flytur til Oslo og to dagen derpå:

Imidlertid har jeg ligget mer eller mindre syk siden jeg kom tilbake til Bergen, så det har ikke blitt mye av noe i det siste. Håper å være "back in track" temmelig snart.

Rosa på ball!

Se på denne sjermerende trioen. Disse er de heldige utsendte (utskremte?) representanter fra Force Marsjør Juzz-Band som deltok på Corpsus Juris' 43. Jubileumsball. Et studentorkester som fyller må jo behørlig feires *hehe*. Selv er jeg medlem i begge og trives godt med det. Likevel: Corpsus Juris, ingen over ingen ved siden! Den vanvittige trioen er kanskje av en annen mening? Tale til jubilanten må uansett til. (Hva Humla mente om den spritflasken som så gikk rundt bordet vil vi ikke vite..)
Jeg har aldri hatt bedre bordkavaler enn Klas! En sjarmerende ung mann som skaffer ekstra sjampagne, trekker ut stolen og gjentatte ganger inviterer på "konferens", hva mer kan en ønske seg? Vi hadde det kjempegøy både ved bordet og på dansegulvet.
For de som lurer på hva "konferens" er for noe innebærer det at de sjarmerende unge menn inviterer på ymse innhold fra diskrete flasker. Siden dette selvfølgelig ikke er tillatt på bevertningssteder nytes flaskeinnholdet i ikke mindre romantiske omgivelser en bevertningstedets herretoalett. Hva angår personalet, når halve bordsetningen stadig er borte antar jeg de lever etter prinsippet "ute av syne ute av sinn"...
Jeg må også utdype ymse innhold, for etter å ha identifisert Jeger, Tyrker, Cognag og Fjellbekk mistet jeg oversikten... eller smakte alt det samme?

Oi! Klarte visse å knipse et bilde av Det Hemmelige Kollegiet. Det er hemmelig det...
Tror aldri jeg har vært så mye på dansegulvet noen sinne. Gøy gøy, og skylder selvfølgelig på alkoholen om noen skulle mene jeg var litt ute av rytme? Skal legge ut flere bilder fra ballet her, om noen skulle ha interesse av å se mer fra de tre invitertes opphold i hovedstaden. For min del avslutter jeg her med et rungende skål (mens det enda er noe i glasset)

onsdag, november 01, 2006

Nei, nå blir jeg sint.

Nå skal det visst bli ulovlig å sykle på fortau med mindre man er 10-12 år.
Sikkert et greit forslag i utgangspunktet, hadde det bare vært noe godt alternativ!

Jeg sykler, og liker godt sykkelen min. Samboeren min sier jeg må sykle i veien, han gjør det, men selv blir jeg livredd hver gang bilistene dundrer forbi med millimeters klaring. Liker ikke å sykle helt ute på kanten heller, for der er det gjerne mye grus og rask som gjør at det er skummelt å bremse. Ikke suser jeg bortover veien heller, jeg sykler som regel i et rolig og bedagelig tempo. En av de siste gangene jeg virkelig forsøkte å sykle i veien, var ned mot Danmarksplass i Bergen, og da hadde jeg den "hyggelige opplevelsen" at en drosje prøvde å skvise meg inn mot siden av en buss som beleilig nok akkurat da ville ut av holdeplassen. Jeg var mildt sagt livredd! Og jeg lover, det var kun snakk om minimal mulighet for å klemme seg ut av den situasjonen.

Kjørelæreren min sa en gang at "Syklister, de skal betraktes som ELG i trafikken. TOTALT UBEREGNELIGE!". Det er mulig det, men noen av oss holder faktisk et rolig tempo, tar hensyn til fotgjengere og stopper for rødt lys.

Skjerpings, dere mongo såkalte bedrevitere. Dere begynner i gal ende. Skaff meg et reelt alternativ, FØRST DA vil jeg komme meg ned fra fortauet!

Ingen fare.

For de som måtte lure. Jeg har ikke lagt fra meg strikkepinnene helt. Det er deilig avveksling midt oppi alt oppgavemaset. Holdt på å fly på veggen i går grunnet oppgavefrustrasjon, men humøret sted da samboeren foreslo en avkobling på kvelden og rigget opp tven. Jeg var raskt frem med pinnene og under den fantastiske islandske filmen Havet strikket jeg lystig i vei på et par vaffelsokker, mitt desiderte yndlingsmønter. Disse er relativt raske å strikke, dekorative og svært gode på foten. Mor Aase superwash med hæl og tå i raggegarn fra Spar. Lurer på hvor jeg hadde tankene mine da jeg plukket garn? (de er knall røde)
Nå er det 1. november, og jeg lurer på om ingen har savnet den obligatoriske månedssokken for oktober? Jeg holder på, og det går overraskende lett, når jeg bare finner to minutter tid til strikking. Dog er jeg godt på etterskudd, for dette er skaftet på den føste, og det er tross alt pinne 2,5. De blir fine, blir de ikke? Håper på å få dem ferdig til bursdagspresang til et visst medlem av familien. Hysj hysj.
Mønster for november er ventet i løpet av dagen... Nå må jeg senke skuldrene, bite tenna sammen og fortsette oppgaven der jeg slapp i går. *sukk*