Tidsklemme?

Nå som jeg har blitt småbarnsforelder så er jeg vel i min fulle rett til å påberope meg denne moderne tidsklemma? Vel, egentlig så er livet i barselspermisjon ganske så rolig og behagelig, men faktum er at dagene flyr av gårde uten at jeg egentlig kan huske å ha gjort så veldig mye annet enn klesvask, bleieskift, mating og... ja, nevnte jeg klesvask og bleieskift? Forøvrig er LilleCruz en meget bestemt dame som slettes ikke vil være for lenge alene og jeg begynner å bli veldig flink til å gjøre ting med en arm. Som internettshopping f.eks. Glimrende konsept det der, og det blir ikke verre av at jeg snart kan vente meg hyggelige pakker i posten akkurat mange nok dager etter til at man har glemt at man har betalt for dem.
Her er forøvrig den usminkede sannheten om Cruzidull en tidlig morgen. Legg merke til den ledige hånden, klar for dagens surferunde:
Enkelte ting er derimot vanskeligere å mestre med én hånd. Strikking f.eks. Tror ikke jeg har fått strikket mer enn ca 20 masker sammenhengende på denne kjolen siden dagen vi dro på sykehuset for å møte LilleCruz. Litt irriterende med tanke på at det bare er ca 3 runder igjen på skjørtet og så knapperaden bak. Men hva er det som haster egentlig? Ikke mye tatt i betraktning at jeg tydeligvis har latt det gå sport i å strikke dåpsskjolelengde på babyplaggene. Nå som jeg har min egen lille dukke å måle på er det mulig det blir mer realistiske størrelser på fremtidig babystrikk. Igjen selvfølgelig forutsatt at jeg har to hender tilgjengelig.
Planen er å sy en ny MeiTai, siden den første ble gitt vekk. Jeg har jo tiden, så hva er det egentlig som stopper meg? Rent bortsett fra den åpenbare vanskeligheten med å mestre saks, strykejern og symaskin med én arm, blir jeg noe forhindret av den faktiske situasjonen; at symaskin, stoff og sysaker for tiden befinner seg i flyttelasset på ukjent sted... Åh så trøtt jeg er av det å bo midlertidig i bokser og kasser og på andres velvillighet. Vi har jo solgt, vi har en velvillig bank, men drømmeboligen har enn så lenge til gode å dukke opp på finn.no.
Ja ja, det kommer en dag...