Om garn på 123 og god og dårlig service

Så skal jeg prøve å få til et blogginnlegg uten baby, uten flytting, boligspekulasjoner, sykdom og nedtelling. I den grad det er mulig skal denne posten bare handle om garn... og om god og dårlig service.
Det er fare for at blogginnlegget blir langt, så alternativet er jo å scrolle ned til bunnen og kose deg med bildet av fine garnet, og tenke at uansett så mye dritt Cruzidull her skriver så endte det jammen godt til slutt like vel.

I påsken, for dem som klarer å huske så langt tilbake, vel, da bestilte jeg 5 hesper garn fra danske nettbutikken 123knit. Merionoen her skal være mer eller mindre det samme som nøstebarn sitt, bare med den forskjell at du får fem hesper til prisen av to på nøstebarn. Det sier seg selv, i disse babystrikktider (ups, håper babyglippen her blir tilgitt, ref. innledende setning på posten) sier det seg selv at garnet måtte prøves ut. Vel. Jeg bestilte fem hesper i påsken, og andre som har erfaring fra nettbutikken har skrytt av rask levering, så da var det bare å vente. Og vente. og vente...
Garnet var ikke kommet da jeg dro fra Bergen til Stavanger, men det var jo en del helligdager innimellom så syns ikke det var noe unormalt i det. Dessuten skulle jeg bare være i Stavanger i vel halvannen uke, og da jeg dro tilbake til Bergen igjen hadde jeg en søt forventning om at nå måtte det ligge en hentelapp i postkassen. At vi kom frem en lørdag ettermiddag er jo ikke noe problem når man har post i butikk, sant?
Da samboeren ropte "det er post til deg" så var jeg på vei i skoene, intill jeg så han rakte meg en konvolutt fra posten norge, og ingen hentelapp? Sånn skulle det jo ikke være? Vel, Posten norge kunne opplyse meg om at pakken min var blitt stoppet i Oslo for fortolling, og jeg kunne betale dem et mindre hyggelig beløp for at de skulle sende pakken videre til meg. Her var det selvfølgelig en feil, for pakken min skulle jo ikke fortolles, men en ting er at det er greit å hente en postpakke i butikk en lørdags ettermiddag, mindre greit er det å få kontakt med postens (anti)kundeservice, så da fikk det hele vente til etter helgen. Første skuffelse.
Mandagen ringte jeg det nr. som står oppført til det posten kaller kundeservice. Jeg la frem problemstillingen, at pakken var blitt stoppet, at varens verdi er under 200,- kronersgrensen, men at det evt. er portoen på pakken som gjør at verdien totalt vippet såvidt over grensen. "Ja, men nå skal jo portoen regnes i varens verdi ved fortolling" sier sure postdamen i andre enden av telefonen. Hun var ganske frekk i grunnen, og jeg ble sint og svarte (muligens i samme frekke tone): "Nei, det er bare når varens verdi er OVER kr 200 at portoen regnes med i fortolling, ikke når den er under grensen" og føyde til: "dette burde du vite som jobber i kundeservice" Hvorpå sure postdamen svarer: "Nei, det behøver jeg slettes ikke å vite, for jeg jobber ikke på fortolling!" Er det mulig? Jeg ble litt paff og lurer på hvorfor hun uttaler seg i det hele tatt. Men det er klart. Denne damen vil jo ikke jeg snakke med, og som den sure kunde jeg faktisk kan oppvise å være til tider krevde jeg rett og slett å få snakke med noen som kunne sine saker, ja, jeg ville bli satt over til de som jobbet med fortolling!
Jeg har evnen til å skifte humør på telefon, så da en hyggelig ung mann denne gangen svarte i andre enden fremla en smørblid Cruzidull problemstillingen på nytt. "Pakken min har blitt stoppet. Jeg har kvittering. Kan sende pr. epost. Har flyttet. Pakken må merkes ny adresse". Og svaret jeg fikk var oppløftende: "Ikke noe problem!"
Dagen etter dro jeg tilbake til Stavanger. Sjekket svigerfars postkasse daglig i starten. Så annen hver. Og så gav jeg opp, regnet med at jeg ville få beskjed om det plutselig lå noe spennende der til meg. *sukk*
Og så ringte jeg posten igjen.
Jeg fremla problemet nok en gang. Siden posten hadde stoppet pakken var den angivelig blitt utstyrt med et sporingsnr. og jeg ville vite hvor pakken var. Postmannen sa til meg at pakken var blitt videresendt samme dag som jeg hadde sendt kvittering, og at selv om jeg ikke hadde fått hentelapp så måtte den nok ligge på Klepp postkontor, så det var bare å ta turen. Jeg slo meg til ro med dette, for Klepp postkontor hadde jo flyttet i de dager, så ikke unaturlig om en pakke blir glemt scannet eller at en hentlapp forsvinner? Jeg fikk lokalisert de nye postkontorene på Jærhagen kjøpesenter. Innerst i hjørnet bak to visne planter merket "gratulerer med nye lokaler" stod to like visne damer og så irritert opp på meg som ba om hjelp. Tenk, de måtte gjøre noe. Lette på baken fra fancy nye kontorstoler uten rygg og lete gjennom alle pakkene for å se om det kunne ligge en liten sak der til meg. Jeg forsøkte fortvilet å beskrive hva pakken inneholdt for å gi dem en idé om hva de skulle se etter, men likevel måtte jeg konstatere at for postdamene var mine opplysninger totalt uvesentlige og at det tilsynelatende var mer spennende å bla gjennom alle bok- og kalenderpakker som lå i hyllene enn de som kunne inneholde mer uformelige sendeinger. Til slutt ristet de på hodet og satte seg godt tilbake på kontorstolene. Ingen pakke til meg. Mitt forsøk på å få hjelp til hva jeg kunne gjøre videre ble avvist av et kort og kontant jeg kunne ikke gjøre en dritt, for jeg var jo bare mottaker av pakken, det var avsender som måtte etterlyse...
Jeg tror jeg var så sint at jeg kokte da jeg satte meg i bilen og ringre postens såkalte kundeservice en gang til. Denne gangen lot jeg meg ikke avspise med en vanlig saksbehandler og krevde å snakke med de på fortolling direkte. Og under over alle under så fikk jeg faktisk en på tråden som i alle fall tilsynelatende forsøkte å hjelpe. Den mest naturlige konkusjonen slik hun så det var at de hadde glemt å føre på ny adresse og at pakken var sendt til Rimi Hansaparken (lokale post i butikk i Bergen) eller at de hadde rotet sammen ny og gammel adresse til en spenstig ny kombinasjon slik at postpakken var forsvunnet ut i perifirien. Den var i alle fall ikke scannet siden den forlot postkontoret i Oslo. Den hyggelige damen tok faktisk en telefon til Hansaparken, og ringte meg opp igjen med den nedslående nyheten om at pakken ikke lå der. Dernest la hun inn en etterlysning på pakken, med beskrivelse av innholdet og merket mitt telefonnr. slik at jeg skulle få beskjed OM den skulle dukke opp noe sted.
Nå høres det ut som om både god og dårlig service refererer seg til de ulike personene jeg var i kontakt med hos posten, men nei. Historien om den gode servicen kommer først når jeg nå skriver om kontakten med personen bak 123Knit.com. Fordi jeg underveis har skrevet på nett om hvordan posten har drøyet og så rotet vekk pakken min, hadde hun fått nyss i dette. Jeg syns det var flott av henne da hun skrev til meg at hun gjerne ville sende meg en ny pakke, men en av fargene jeg hadde bestilt var hun tom for så hun lurte på hva jeg ville ha i stedet! Det kaller jeg service det! Uansett så skrev jeg tilbake og takket så mye. Likevel syns jeg det ikke er riktig at hun skulle få merbelastning for en feil som posten norge har gjort. Det er helt på det rene at 123Knit ikke har gjort noe feil her, men om min pakke mot formodning skulle komme i retur til henne så hadde jeg satt pris på beskjed, og om hun i såfall kunne sende den til den nye adressen.
Ja, slik gikk nå dagene. Det er ganske lenge siden påske. Det var også lenge siden vi hadde vært i leiligheten. Etter tre visninger og i forkant av den fjerde fant vi ut at samboeren kanskje burde ta en tur i helgen for å muligens dra over gulvene og samtidig hente ned vuggen og litt annet stæsj som kunne komme godt med. (så snek det seg inn litt mere baby og bolig like vel...). Da han ringte sent lørdag kveld og sa postkassen var smekkfull, og at det bla. lå en hentelapp til meg, nei, da ble jeg passe oppgitt! Så sent som han kom frem var jo heller ikke butikken åpen, så da var det bare å ta med lappen tilbake til Stavanger og ny ringerunde mandag. Denne gangen, klok av skade ringte jeg direkte til Rimi Hansaparken, og unngikk karusellen med postens kundeservice. Jeg har tidligere ment at Rimi Hansaparken er en noe spesiell butikk som krever an iq under 10 for ansettelse, så var muligens litt forutintatt da jeg ringte og fikk snakket med en ung grønnskolling. Forklarte problemet uten større håp og innlevelse og hørte på at han gikk gjennom alle pakkene med sporingsnr uten hell. Hadde ikke store forventningene ettersom hentelapen var merket "9. april, må hentes innen 14 dager". Som ventet var resultatet nedslående, men jeg protesterte ikke da han stotrende og stammende spurte om jeg ikke kunne snakke med sjefen, for han kunne ikke helt dette med posten. Jeg var ikke særlig mer optimmistisk da jeg fremla problemstillingen på nytt, men overraskelsen var stor da jeg fikk en frisk optimistisk stemme i andre enden. "Nei, dette skal vi finne ut av" sa hun. Nok en gang gikk hun gjennom pakkene med sporing og sa det kunne jo hende det var glippet med scanningen. Jeg forklarte nok en gang, litt halvhjertet, at det var snakk om fem 100 g hesper med garn fra Damnark, for at hun skulle få et inntrykk av formen. "Ja, da er det vel en myk pakke da?" konstaterer hun. Og jeg tenker for meg selv at dette kvinnemennesket viser de første tegn på intelligens i minkontakt med postverket i denne saken. "Har du flere pakker?" spør hun plutselig og jeg blit litt overrasket. "Nei?" sier jeg. "Nei, for vi har faktisk en pakke til deg her" sier hun igjen, og jeg kan nesten ikke tro hva jeg hører! "Virkelig?". Jeg hører på mens hun staver seg gjennom den nye adressen på Klepp som jeg får henne til å notere, og kan fortsatt ikke tro henne når hun sier: "Jeg vidresender den med en gang, så forhåpentlig vis skal du ha den i hende allerede i morgen!" Og i går, ja da fikk jeg jammen en sms fra svigermor: "Hei. Pakke i posten fra Danmark"
Ja, vi har flyttet ut fra svigers, men ikke lenger enn to hus bort så pakken var en liten spasertur unna. Stor og bløt og fristende. Nå ser ikke dere det så godt av bildet, men pakken ER merket med verdi, så den skulle aldri ha vært stoppet i utgangspunktet. Videre så har de IKKE greid å sette på ny adresse i Oslo, slik de lovet og attpå til så har de GLEMT å la sporingsnr. følge pakken, dvs at den ikke er sporbar, slik jeg har fått beskjed om hele veien, og følgelig heller ikke kunne scannes noe sted. Det var også det den fantastiske sjefen på Rimi Hansaparken fortalte, at de har to reoler, en for pakker med og en for pakker uten sporing. Det sjefen gjorde da pakken ikke lå med sporingspakkene var å ta en liten kikk også på de pakkene uten. Der lå den faktisk, og der har den ligget hele tiden, og støvet ned, stakkars. Og oppi det hele så har jeg mottat brv fra Posten Norge. Et brev om at de har mottat klagen min. Et brev addressert til Cruzidull, c/o svigerfar, postadresse Bergen, som jeg jo har gitt beskjed mo at jeg har flyttet fra. Det er jammen ikke lett dette med kommunikasjon...
Skal det virkelig være så mye stress å bestille varer fra utlandet? Skal det virkelig være så mye jobb å kommunisere med postansatte? Har man virkelig ingen rettigheter når de roter vekk pakkene dine?
Vel, når jeg ser på det vidunderlige garnet pakken inneholdt så er det nesten så jeg tenker at det var verdt hele jobben. Nå skal det nøstes og strikkes og jeg ser slettes ikke bort i fra at jeg vil bestille fra 123Knit igjen.
Jeg fikk jo det jeg skulle, og er følgelig glad for at jeg ikke takket ja til ny pakke, selv om tilbudet var umåtelig generøst!
Garnet er fantastisk, og til og med enda litt bløtere enn nøstebarn sitt. Jeg anbefaler i alle fall både garn og butikk på det varmeste. Eneste problemet er at du ikke kommer unna postverket, og i den prosessen så gjenstår det bare å ønske lykke til...
Og god fridag i morgen. En ypperlig anledning for litt nettshopping, ikke sant ; )