Borte bra, hjemme best?

Plutselig tilbake i hverdagen med nyoppladede batterier!

Samboeren og jeg har tilbragt en liten uke borte fra sivilisasjonen. Hytta vår har verken vann eller strøm, men kan likevel sammenlignes med en liten bit av paradis på jord. Særlig når man tar i betraktning at mor og far har stått for all bevertning, slik at min samboer og jeg har kommet til dekket bord til alle måltider og forlatt det samme i det det var tomt for mat... og for en mat! Far ved grytene og mor ved oppvaskbenken, for min samboer og meg er det ensbetydende med en ferie i luksus!
Ikke bare var vi heldige med "all inclusive" på hytta, været viste seg fra sin beste side og! Tror det er to år siden jeg sist hadde langrennsski på beina, men gamle kunster var slettes ikke glemt. Se bare hvilken utsikt vi nøt da vi fant frem sauefellen og nisten for en liten rast i solveggen. Er ikke dette påskesteming så vet ikke jeg.
Vel, det var ikke bare påsken som skulle feires, for samboeren fylte år mens vi var på fjellet, og den som fyller år må også ha kake. (For dere som er tilhengere av Martha Stewart så er dette en advarsel om å se vekk!) Kaken, en perfekt sjokoladelangpanne, bakte jeg den dagen vi dro. Glasuren var ment å legges på hytta. Det jeg ikke hadde forutsett var imidlertid at pus hadde egne planer for dekor og fant det betimelig å ta seg en liten spasertur over den plasttildekkede kaken. Kattefotspor kombinert med at vi kom i skade for å spise opp mesteparten av pynten på vei over fjellet medførte at jeg heller ikke var så nøye med glasuren og kaken fikk følgelig et noe uheldig utseende, men god det var den definitivt.Kattskinnet selv føler seg urettferdig behandlet og mener at så lenge vi ikke så henne "in action" så har vi heller ikke bevis for at det var henne... Straffeprosessloven sier forøvrig noe om "ferske spor" uten at jeg skal utdype dette noen nermere...
Samboeren og jeg fikk i alle fall mange fine turer på ski, og selv om jeg unektelig ser temmelig klumpete ut så gikk det overaskende greit å komme seg frem på denne måten. Lettere faktisk enn bare å gå tur på vanlig måte, uten at jeg med det nødvendig vis insinuerer at jeg er født med ski på beina... og for all del så håper jeg at heller ikke LilleCruz blir det...
Ved siden av mat, skiturer, mat og mere deilig mat så ble det faktisk også tid til litt bøker og håndarbeid. En skikkelig drømmepåske altså! Selv har jeg nesten strikket ferdig nøstebarns fanakofte i str. 1/2 år, og må si jeg er inmari stolt av det. Den ser ikke så ferdig ut på bildet, men foruten å sy (med maskin), klippe opp og montere ermer så gjenstår det faktisk "bare" å strikke stolper og hals.
Jeg har imidlertid ikke strikket alene, for mens jeg strikker rød kofte til LilleCruz strikker min mor i blått til Cruz's kusine. Mor stakkar rakk bare å bli ferdig med bolen, men så strikker hun også i en litt større størrelse. Dessuten er jeg sikker på at hun hadde kommet vel så langt som meg om hun hadde villet ta i mot stående tilbud om arbeidskraft på kjøkkenet. Her får dere i alle fall et lite glimt av dem begge, blir de ikke fine?
I dag kjørte vi tilbake over fjellet, og selv om ikke strøm og rennende vann har vært savnet så var det likevel godt å komme tilbake til. Med fulladede batterier bør det nå gå som en lek å ferdigstille leiligheten for salg, selv om det er med sorg jeg innser at det ikke er mange månedene til jeg kan kalle dette "hjem". Forhåpentlig vis finner vi snart et nytt.

Skal vi flytte?
Bare sørg for å pakke ned rikelig med tunfisk!
Ellers...

Ønsker alle som er innom en fortsatt riktig god påske!