Fordi alt smått er søtt

I går ble jeg ferdig med et par med Madam Mølles babysokker etter oppskrift fra nøstebarn. Nøstebarns oppskrifter er jo geniale i sin enkelhet, så geniale... eller enkle... at i alle fall jeg syns de kan være vanskelige å forstå til tider. Ellers er dette et prosjekt som helt fint kan påbegynnes og avsluttes innenfor samme kvelden, og om de viser seg å være gode i passformen så vil jeg ikke se bort i fra at jeg strikker flere av dem heller. Har dere sett noe så smått og bedårende?
I går maste jeg litt på samboeren. Genial som han er på så mange områder har han likevel ikke helt forstått dette med overraskelser og positiv oppmerksomhet. Så i går søt og klaget jeg litt ekstra. Jeg ymtet bla. annet frempå at oppi alt maset som snart vil komme, med pakking, flytting og nærhet til termin, så hadde det ikke vært av veien med en liten overrakselse! Samboeren ser litt betuttet på meg og sier at han vet jo ikke hva jeg kunne tenke meg, hvorpå jeg svarer at vi tross alt har vært sammen en del år nå, og at han burde vite at garn, f.eks fra nøstebarn, ikke hadde vært så far fetched... f.eks i dyp rød. Samboeren tenker lenge. "Uff, dette er vanskelig. Om jeg går inn i butikken og spør etter dyp rød, skjønner de hva jeg skal ha da?" I dag fikk jeg også en e-post fra ham på jobben med følgende innhold: "Men du, hvis noen skulle finne på å gi deg et hespe nøstebarngarn eller to, hvilken farge ville du hatt da? Ikke at jeg kommer til å gi deg noe sånt da..."
*sukk*
Som sagt, han er god på alle måter, men dette med overraskelser har han ikke helt forstått seg på. For dere er vel enige at jeg har fortjent det, eller?

Bare fordi alt smått er søtt så legger jeg ut et bilde til av sokkene. Nytt prosjekt er allerede på pinnene.
Ha en god ettermiddag!