Når Cruzidull skal sy...

Når jeg skal sy er det visst ikke bare å sette seg til ved symaskinen og dure avgårde. Nøye planlegging må til, og fortløpende tilbakemeldinger er påkrevd fra min lille assistent som er med i tykt og tynt. Ikke bare assistenten er med når jeg skal sy, hele verden ligger jo der ute på nett og praten går parallelt på msn. Jammen godt man er kvinne og således fra naturens side er utstyrt med god simultankapasitet.
Målet for helgen er å sy en mei tai, en såkalt asiatisk bæresele, og grunnarbeidet er gjort. Stoff og platevatt ble innkjøpt for vel to uker siden og jeg har studert tutorials og bygget opp forventninger siden. I går fant jeg frem alt jeg trengte, men fordi jeg er realistisk angående egne ferdigheter med stoffklipping og symaskin fant jeg ut at jeg først måtte lage en mal til panelet. Når det var gjort måtte jeg få litt orden på stoffet, og er det noe assistent pus har peiling på er det nettopp tøy og hvordan man krøller det best mulig i komfortabel liggestilling...
Før jeg fikk klippet var det imidlertid på tide med middag, og dessverre hadde jeg et større uhell her, i og med at jeg klarte å forspise meg noe så alvorlig på den gode maten samboeren lagde. Frarøvet mesteparten av energien og med en mage som omtrent gjorde det uoverkommelig å rekke frem til bordet fikk jeg i alle fall klippet ut panelene, uten å klippe i pusen (noe som er et mestersykke i seg selv). Forestilte meg at selene ville være en smal sak, men oppdaget plutselig at selestoffet var stoff som ikke lot seg rive! Å klippe tre jevne stykker som hver skal være på 220 cm er en utfordring i seg selv, og ikke akkurat forenklet av at det var umulig å finne en komfortabel stilling, verken på gulvet eller ved bordet. Halvveis i klippingen gikk jeg lei og bestemte at det heller var leggetid. Sikkert fornuftig i og med at det var langt på natt like vel.
Utsovet, middagsfordøyet og med friskt mot fortsatte jeg klippingen i dag morges (les formiddag), og fikk da frigjort svineriet til sist. Med nyvunnen visdom om strykejernets fortreffelige egenskaper når det kommer til sying satte jeg i gang og stryke paneler, som var kjapt gjort, og så selene, som igjen bød på uante prøvelser innen tålmodighetstesting ettersom hver av selene er strøket minst fem ganger! Nå er jeg selvfølgelig veldig ivrig på å begynne å sy, men da får vi en sms om at besøk er på vei og man må gjøre sitt for å opprettholde fasaden, noe som kort og greit betyr å lempe alt rot inn på soverommet og lukke døren. Og bake kake. Her henger i alle fall selene, strøket og presset etter alle kunstens regler, og på vent til jeg får funnet frem maskinen.
Nå har besøket dratt, og så vidt jeg kan se har ikke selene blitt skrukkete av å henge. Kvelden er enda ung, og nå skal symaskinen frem! Det slår meg at jeg har "sydd" kontinuerlig siden i går ettermiddag uten å produsere ett eneste sting. Nå skal vi se om vi ikke får en endring på det. Forhåpentlig vis kommer det et nytt innlegg, et skikkelig skryteinnlegg, om ikke alt for lenge . Kryss fingrene for meg i mellomtiden da, dere vet hvor dere finner meg, bak symaskinen!