Mandagsrefleksjoner og annet usammenhengende surr...

I dag opplevde jeg noe rart.
Etter at sykkelen min ble parkert går jeg stort sett hjem fra jobben. (det er ikke langt så det er ikke veldig synd på meg, altså, selv om det unektelig tar litt lenger tid...) I dag hadde jeg imidlertid noen ærender etter jobb, og siden jeg da forvillet meg langt inn i byen, (ikke så langt det heller, siden Bergen er en liten by), bestemte jeg meg for å ta bussen hjem. Jeg er ikke så rask til beins lenger og havnet selvfølgelig bakerst i køen for å kjøpe billett hos sjåføren. Det er standard hverdagsvær i Bergen i dag, så bussen var full. Det er nok ikke uvanelig det, men jeg la merke til noe jeg aldri har sett eller opplevd før. Jeg er faktisk i tredje trimester nå, så magen lar seg ike skjule lenger, og i vinterjakke ser jeg nok ut som et middels stort telt. Det som er så rart er at i det jeg kom inn i midtgangen la jeg merke til at alle så på meg. De så, og så så de vekk, slik at jeg ikke møtte et eneste blikk i det jeg gikk innover i bussen. Jeg er ikke sååå gammel, og heller ikke veldig grå i håret, men jeg antar at denne felles reaskjonen skyltes en kollektiv anerkjennelse blandt de øvrige passasjerene om at dette mennesket kanskje hade behov for å sitte, og muligens (i alle fall i følge min samboer som nettopp kom hjem) en felles flauhet over at ingen reiste seg. Jeg er ingen sosialantropolog, men dette unnvikende blikket over hele linjen, det ville selv en banan registrert. Jeg skal ikke si for sikkert, men det er mulig at jeg kanskje ble litt ekstra gravid der og da? Kanskje jeg bare svaiet litt ekstra i ryggen der jeg stod i midtgangen og mulig jeg lot alle hemninger fare og kanskje gav blaffen i å i det hele tatt tenke på å holde inn magen, heller det motsatte...
Jeg hang nå i de grå stoppene, og etter første bråbrems var det faktisk en ung mann som sa: "Jeg tror nok du bør sitte her". For å være helt ærlig så var det veldig deilig...
Vel. Ett av ærende mine i byen var i alle fall denne:
Ja, altså soundtracket til filmen "Mannen som elsket Yngve". Så den i helgen og digget både filmen, musikken og skuespillerene. Endelig en norsk film uten Nicolay Kleve Pøkk og Pia "alltid den samme" Tjelta. At Kristoffer Joner gjør en liten scene er derimot en høydare i enhver anledning *sukk*. Uansett vil jeg anbefale filmen på det varmeste. Jeg lo så jeg brølte samtidig som jeg hele veien satt og gruet litt for hva som ville komme. En annen ting jeg vil anbefale er middag på Bambus i Marken. Har aldri gått skuffet (eller sulten) ut derifra. Nydelig tilberedt mat og veldig søt betjening som kanskje ikke alltid er like støe i norsk? Likevel er det da bare sjarmerende når de sier "håper dere har god smak" og spør om vi "trenger dessert". Ellers er det en god idé å lese den norske eller muligens den engelske beskrivelsen av retten, for jeg fikk i alle fall det min samboer kaller "fjållå" (latterkrampe) av å lese om retten "kem daua do" eller bedre; "kem daua ho kari".
Nå koser jeg meg med filmmusikken. Jeg vet derimot ikke hvorfor eplet ble med i bildet over, men har funnet ut at LilleCruz liker eple, og da må hun jo få det, ikke sant?
En annen ting LilleCruz skal få er Nøstebarns "bukse med selar". Jeg skjønner meg ikke helt på Nøstebarnoppskriftene. Strikker faktisk ikke særlig løst og har fulgt oppskriften slavisk, men det plagget du ser under kan da umulig være i størrelse 0-1 år?
Eh... jeg har faktisk nøstemaskin, selv om det kanskje ikke ser helt slik ut på bildet. Var jo meningen å strikke buksen av restegarn, men det prosjektet endte opp i hastetur til butikken lørdag for å kjøpe et ekstra hespe brunt. Da jeg kom hjem var jeg så utålmodig på å få ferdig buksen at jeg tjuvstartet litt. (Har lånt ut nøstemaskinen til Kiwa, og hun er på ferie)
Jeg tror forøvrig jeg har funnet løsningen på kommunikasjonmednøstebarnekspeditrisenproblemet, og det er å si minst mulig når jeg er i butikken. Imidlertid blir det jo fort litt dyrere da, for i og med at jeg hadde bestemt meg for å ikke si noe så kunne jeg jo heller ikke protestere da hun i tillegg til det planlagte brune slo inn et hespe i turkis? Nå har jeg fått forespørsel fra min mor om å kjøpe inn noen hesper til henne og, ikke fordi de ikke har butikk i Oslo, men fordi jeg har nøstemaskin, og jeg lurer på om mor egentlig skjønner hvor dyrt det kan bli for meg men stadige turer innom den butikken?
Nei, nå skal jeg tilbringe resten av kvelden med å vegetere i sofaen, og lengte tilbake til søndagen, for da så det slik ut her:Mandagen er snart over, så det er trygt å ønske alle som er innom en fortsatt riktig fin uke!