I can see clearly now. The mess has gone

For første gang jeg kan huske har jeg faktisk sydd noe jeg er fornøyd med! I tillegg har jeg fått en liten innsikt i hemmeligheten bak vellykket søm, og det er tydeligvis å stryke, og stryke og stryke! Ikke var det så ille heller, som man skulle tro, og i alle fall ikke når man, som allerede nevnt, blir så fornøyd med resultatet som jeg har blitt. Det tar selvfølgelig litt lenger tid enn forutsett for en utålmodig sjel som meg selv, men det er ikke store greiene som skal til, et arvet jern og et bordstrykebrett fra IKEA og voila! Har jeg forresten nevnt at jeg ble svært fornøyd med resultetet?
Hva var så grunnlaget for denne plutselige iveren til å sy? Egentlig startet det hele med en arm i bedring, og en voksende lyst til å stikke bukse til LilleCruz som kunne matche voksejakken. Sammenhengen mellom å strikke og å sy er kanskje ikke åpenbar før man har tatt en titt på det totale pinneanarkiet mine rundpinner levde i. De praktisk talt fløt rundt i to skuffer og var uråd å finne frem i. Inspirasjonen til opphenget jeg bestemte meg for kom opprinnelig fra Annevenn, og nå hadde det vokst seg opp en idé om at jeg kunne klare noe lignende, en idé som nok ble planten da jeg så Stillows versjon som hun sydde til Tittei i bursdagspresang. Som dere ser var det sårt tiltrengt med litt system i kaoset.
Ikke bare er et system som skissert og avbildet ovenfor vanskelig å finne frem i, det er også svært ugunsitig for pinnen. Det er liksom meningen at maskene skal gli lett over nylonen, ikke at de skal henge seg opp i kroker og bretter og det som verre er. I krøllen ovenfor fant jeg til og med en rundpinne med flettet stålwaier i stedet for nylon. Det var faktisk den eneste pinnen jeg skrotet, og grunnen til dette var fordi en del av stålet stakk ut slik at jeg stakk med på det, og jeg regnet med at den ville være temmelig ubrukelig til å strikke med. Elles er jeg (dessverre til tider) ikke glad i å kaste ting...
En ting er at det tar uventet lang tid å sy, en annen ting er tiden det tok å sortere alt dette. Jeg tror jeg har kjøpt to nye rundpinner i mitt liv, og begge disse ble kjøpt i Istanbul og var så vidt jeg husker i str. 6 og 7. Hvorfor jeg da har så inmari mange andre, (for ja, jeg har visst avsindig mange) skyldes hovedsakelig at jeg har fått overta pinnene etter både mor og mormor, samtidig som jeg har funnet og fått en del fra loppemarkeder. Hovedandelen av pinner jeg har er tydeligvis fra str. 2,5 til str 4,5, og så har jeg hele tre ermepinner i str. 6, noe jeg faktisk syns er litt rart...
Nå henger alle rundpinnene mine, eller i alle fall de fleste som ikke er i bruk for øyeblikket, pent inni skapet. Oversiktelig og greit og lett tilgjengelig til neste gang jeg bare må legge opp til et prosjekt, samtidig som jeg har fått fristilt litt plass i to skuffer. Den frie plassen får jeg nok fort fylt opp med noe annet, bare ikke flere rundpinner. Vel, resultatet kan beskues og/eller beundres her!
Som sagt til det kjedsommelige ovenfor, dette er første gang jeg har sydd noe som jeg faktisk er fornøyd med! Jada, det er alltid rom for forbedringer. Kanskje bakstykket kunne vært stivere og midtstykket litt smalere slik at det ikke krøllet seg når det hang? Det er uansett bagateller. Eller så kunne jeg kanksje hatt noen pinner i str. 2, 8, 9 eller 10 slik at jeg ikke hadde så mange tomme lommer, men enn så lenge har jeg mere enn nok med de jeg har! Forøvrig var jeg tidligere i dag innom NRK sitt rekvisittutsalg etter Varg Veum-filminnspillingene, og siden jeg plutselig hadde fått blod på tann og ikke på symaskinen, så snopte jeg med meg litt stoffer fra scenografien. Så nå skal man ikke se bort i fra at det kan komme mere sømrelatert i denne bloggen. Muligens. Kanksje...
Nei, nå er det aldeles nydelig vær ute, og jeg må ut og nyte. Det er tross alt Bergen jeg bor i og solen kan ikke forventes å vare lenge. Til alle dere som er innom vil jeg til slutt bare si: Gratulerer med morsdagen!