Iskald beregning og en helg i familiens tegn

Til vanlig lider undertegnede av akutt planleggingsvegring, men nå har jeg vist at hvis jeg først velger å planlegge noe, så planlegger jeg over all forventning.
Fredag hadde jeg flybillett til Oslo. Av en eller annen grunn feilberegnet jeg alt av tid og sted som feilberegnes kan, noe som resultaerte i en nervepirrende tur i krypfart med flybussen, og da vi endelig kom frem til Flesland; 15 minutters margin på å sjekke inn (ikke mulig), forsere sikkerhetskontroll og løpe ombord i flyet. (Egentlig fikk jeg beskjed om å booke om med "en del hundrelapper" i mellomlegg, men for å være ærlig gikk det en f.. i meg etter alle de timene jeg har ventet på fly selv, og når det heter "snille jenter kommer til himmelen, slemme jenter kommer så langt de vil", så er det jo en selvfølge at både jeg og baggasjen fikk være med flyet, ikke sant?)
Vel, fredag kom jeg til Tigerstaden, og natt til lørdag kom hun som gjorde at jeg nå offisielt har tantestatus. Tipper hun var redd for at kusine LilleCruz kjapt skulle ta henne igjen på alder, så hun fikk med nød og neppe sikret seg fødselsdag 1. mars. Er hun ikke nydelig?
All den tid jeg ikke fikk holde min lille niese gikk med til å skravle med familie. Når man skravler kan man også strikke, så på en kjapp helgetur til Oslo ble denne nøstebarnskjolen til. Har planer om å strikke lue og sokker i samme garn, men har enda tid på meg siden kjolen er i str. 6. mnd, og LilleCruz selv ikke er ventet før i mai.
Siden "ferdig" på en helg ikke innebar trådfesting, heklekant og skylling rakk jeg dessverre ikke fotografere i dagslys, men har vel uansett overgått meg selv i stillebenisering denne gangen... Nå må jeg ta meg til noe annet, mens jeg utålmodig venter på at en pluss en skal bli tre... eh fire, for vi må jo ikke glemme: