Det går ikke veldig fort...

Er redd jeg må skuffe om noen hadde ventet å finne bilde av ferdig sømverk i bloggen i dag... Imidlertid kan jeg vise frem mitt vidunder, en hyggelig eldre Elna som jeg har fått av min mormor. Hun syns den var blitt for tung å håndtere, og at den er tung (vektmessig altså), ja det kan jeg skrive under på. Da jeg skulle ta den i bruk første gang var likevel ikke største utfordringen vekten eller å tre maskinen, men å få den ut av blikkboksen sin. For å være ærlig var jeg ikke langt unna å hente bokseåpneren, men jeg fikk da knekket koden til slutt, uten tungre verktøy til hjelp.
Det tar tid å sy, eller i alle fall når jeg skal sy, så gårsdagens utskeielser begrenset seg til å feste platevatt på ene delen av panelet og å lukke selene. Det gjorde imidlertid ingen ting, tenkte jeg, for i kveld ville jeg ha huset for meg selv, og således var det god anledning for en trivelig kveld bak maskinen.
En meitai skal jo bære dyrebar last, så en ting jeg har hatt i bakhodet hele veien er at sømmene må være sikre. Jeg har brukt solid tråd, tette sting og forsterket, forsterket og forsterket. Og så oppdaget jeg at alt jeg hadde forsterket var feil. For å si det sånn brukte jeg kanskje 20 minutter på å sikre selene, og to timer på å sprette det hele opp igjen. Selv sjefen snur seg bort i avmakt over mine manglende ferdigheter:
Jeg har nå uansett hørt at øvelse gjør mester, og at man visstnok også kan lære noe av sine feil? Jeg har i alle fall ikke latt meg avskrekke (enda), og nå som kvelden egentlig er over så har jeg i det minste kommet et skritt videre med selen. Skulderstroppene er festet og panelene montert. I og for seg vil selen bli vendbar, men fordi det blå stoffet er vesentlig mykere enn det mønstrede så vil jeg tro at den blir mest brukt med mønsteret ut.
Nå er det ikke mange stingene som gjenstår på det største syprosjektet jeg noen sinne har begitt meg ut på, og neste oppdatering kan kanksje by på bilder av ferdig resultat? Jeg krysser i alle fall fingrene for det! Men nå er det natt og på tide å takke for seg!