Pust ut, LilleCruz lar vente på seg...

...det er fortsatt 7 dager igjen. Tausheten i bloggen skyldes følgelig ikke store begivenheter, snarere to uavhengige nattlige runder med kontinuerlig knestående tilbedelse av den O' Store Porselensguden. Natt til i går var jeg sikker på at LilleCruz hadde tenkt den ut den veien, men heldigvis forhaster hun seg ikke. Fordelen må jo være at denne massive dehydreringen har ført til at jeg har litt mindre vann i kroppen, så aldri så galt at det ikke er godt for noe... (fattigmannstrøst) Midt oppi det hele har vi flyttet ut fra svigers og inn på sokkel med stort bad, så her gjøres det i stand til babystell (tydeligvis hardt sponset av IKEA). Kanskje jeg er naiv og ikke helt forstår hvilken drittjobb vi har begitt oss ut på, men jeg gleder meg nå veldig til å stå her og pludre med LilleCruz.
Forøvrig har sokkelen stått klar til oss helt siden vi kom til Klepp, men pga visninger og slikt har vi avventet med å hente ned hvitevarene og følgelig ikke heller sett behovet for å flytte inn i en sokkel uten mulighet til å lage eller oppbevare mat. Sist uke kastet vi derimot inn håndkledet. Ikke at vi hentet ned hvitevarene, så mye is i magen hadde vi ikke, men et raskt søk på finn.no skaffet oss både gratis kjøleskap og komfyr, en grei midlertidig løsning på lik linje med det meste annet om dagen. Må da si at folk har bodd under kummerligere forhold før. Vi har i det minste god plass til våre fire lånte kopper og asjetter. Hehe.
Boligmarkedet i Bergen står stille om dagen, så det har vært litt vanskelig å kikke etter bolig med usikkerheten hengende over oss med hvor mye vi ville få for leiligheten, om vi i det hele tatt ville få solgt. I går fikk vi faktisk napp og en kjøper på tråden, og selv om det ble noe under takst fikk vi i alle fall det vi gav for den og kan følgelig puste lettet ut! Ettersom vi hadde vært på tre visninger dagen før samt hatt visning i vår egen på samme tid var det ikke et minutts stillhet på min telefon. Oppdatering på bud på de objektene vi kikket på, samt bud, motbud og meglersamtaler ang. vår egen, det ble noen runder det. Mesteparten kanaliseres gjennom meg siden samboeren er i jobb, mens jeg lever livets late dager i permisjon, men avgjørelser om bud vi kan akseptere vil jeg drøfte med ham, så noen telefoner ble det da til den kanten og. Han sier ingen ting, men jeg vil tro, 7-8 dager før termin, at hjertet hopper litt i brystet når jeg ringer.
Nå som vi har solgt har vi bestemt oss for å kose oss i sokkelen og la humla suse litt mens vi følger markedet på finn og kikker etter ny bolig. Likevel ikke mer gjerdesitting enn at vi skal på ny visning i kveld. Spennende tider altså. Kanskje jeg til og med får ånden over meg til å strikke ferdig omslagsjakken jeg skrøt sånn av for en tid tilbake? Siden det er det minste babyplagget jeg noen sinne har strikket bør jeg kanskje få fingeren ut snart.
Hm... Skrev bare noen linjer over her at folk har bodd verre enn i vår lånte leilighet. Kan likevel ikke fri meg for at jeg får et lite stikk i hjertet når jeg ser bilder fra det kjøkkenet vi reiser fra.
Wish us luck!