Mitt liv som rogalending

Ja, da har jeg tilbragt min første uke i Rogalendinghet, og jeg må ærlig innrømme at de første dagene har vært temmelig begivenhetsløse. Dette kan jo selvfølgelig ha en sammenheng med at vi for tiden står mer eller mindre uten bolig, er midlertidig stasjonert hos svigers på Klepp og at Klepp (det er bare å innse) ikke akkurat er verdens navle...
Jeg tilbringer mesteparten av tiden passivt i sofaen, for når jeg ikke har bil tilgjengelig, og kanskje enda mer, når beina er fulle av vann, doble i størrelse og vonde å gå på, nei... da er det ikke mye som frister. Smale ankler og lange slanke tær, et fjernt minne... Beklager mindre pent bilde.
Jeg hadde planer og har forsåvidt god anledning til å strikke, men når fingrene er av samme kaliber som de avbildede tærne ovenfor, er pinnene vanskelige å få grep på, og resultatet blir løst og slaskete. Ikke like gøy å strikke da. Skal nok klare å bli ferdig med denne innen rimelig tid, men den sanne strikkefrenesien er midlertidig gått opp i røyk... eller vann...
Da er det sannelig ikke så dumt at svigermor er bokhandler! Huset her flyter over av god litteratur og jeg kan bare ta for meg! Følgelig nyter jeg dagene i sofaen i følge med fiktive peroner og i utopiske land. At jeg fikk fullført Ken Folletts "Stormenes tid" bare på noen dager sier kanskje litt om aktivitetsnivået ellers...
I morgen er jeg tilbake i Bergen, men i kveld skal vi faktisk ut og se på en bolig i Stavanger. Hvem vet? Kanksje får vi likevel et HJEM å flytte inn i før LilleCruz kommer?
*krysser fingrene*