Møt Wendy og Wendy og Wendy

Det er mange fine interiørblogger der ute i verdensveven. Folk som blogger om ulike stilarter og tilsynelatende bruker all sin fritid på oppussing og nettshopping. Disse lever i, eller skaper i alle fall illusjonen av å leve i en boligannonseidyll som kommer få andre til gode.
Min samboer og jeg lever for tiden godt i en lånt sokkel uten innslag verken av New England eller Fransk landliv, men han er uansett blind for interiør og jeg har andre ting å tenke på om dagen. Soverommet vi disponerer tilhører egentlig en 9 år gammel pike, og her gjelder hest for alle penga! Jeg tenker litt som Øystein Sunde; "hest er best på midten, midt i mellom kjeften og dritten", men bruker likevel noen minutter hver morgen på å filosofere over hesteeieres uendelig dårlige fantasi. For noe må det jo være når absolutt alle hestene på veggen heter Wendy?
Jeg håpet i sist innlegg at neste babyplagg produsert og blogget chez Wendys og Cruzidull ville bli med innhold, men den gang ei. Enten strikker jeg for raskt eller så har LilleCruz bestemt seg for å bli og slik situasjonen er nå er nok det siste mest aktuelt. I følge Dyveke får jeg skylde meg selv når jeg fôrer henne med solo og fruktnøtt. Dyveke er nemlig av den mening at LilleCruz ville fått mer fart på seg om jeg fylte på med rødvin, hvitløk og whiskey. Fristende til tider, men er LilleCruz det minste lik sin mor er neppe dette en diett som får henne til å forlate nachspielet... og er hun det minste lik sin mor kommer hun neppe til tiden heller...
Forøvrig har jeg vært heldig og fått et aldeles bedårende lite mønster i presang. Hadde litt knot i oppstarten og rekket opp en gang før jeg innså at det til tider kan være lurt å lese mønsterforklaringen, og da hele mønsterforklaringen, også den som fortsetter på linjen under. Med små lykkebiller får jeg hjelp til å holde tungen rett i munnen underveis og nå går det unektelig rette veien! Det som bare var kosestrikk i går kveld har imidlertid blitt litt av et press i dag, for i natt fikk jeg plutselig for meg en skrekkvisjon: LilleCruz vil ikke ut før denne er ferdig! Kan det tyde på at jeg er litt lei når jeg er oppe og strikker før kl 08:00 på morgenen?
Jeg er heldigvis forskånet fra de fleste svangerskapsrelaterte plager, men ser veldig frem i mot at det å snu seg i sengen igjen vil bli et "ett-trinns-prosjekt" og ikke en imitasjon av en blåhval på land. At vi heller ikke har fått ned sengen vår enda, men sover på to madrasser på gulvet bidrar jo til at jeg føler meg litt ekstra grasiøs alle de ganger jeg må ake meg opp og ut i løpet av natten. Heldigvis kan det ikke være lenge igjen nå.
Må avslutte med å vise frem bildet av en kjekk ung mann jeg traff i går. Til min store overraskelse het han faktisk ikke Wendy, så noen originaler finnes det tydeligvis der ute i hesteverden og. Denne unge mannen dultet mulen sin borti LilleCruz flere ganger, som for å si at det faktisk ikke er så ille her på Klepp og at hun godt kan komme ut nå (noe jeg forøvrig er helt enig i). Så da gjenstår det bare å finne ut hva LilleCruz skal hete. Noen forslag?
Nei, jeg har et plagg å strikke og én dag til termin!
Ha en fin mandag!