40 dager igjen!

...og pr. definisjon høygravid!
Jeg er helt i sjokk over hvor fort det har gått (og hvor stor jeg har blitt). "Begivenheten" ble innledet med en natt så og si uten søvn. Tok nok litt av med rydding og bæring i går, men da ryggen føltes som om den var i ferd med å gå av i natt var det litt for sent å tenke at jeg ikke burde vært med og løftet kasser og akvarie. Ellers ble det feiret med inntak av to kakestykker over vasken i nattemørket, mest fordi jeg ikke kunne få meg til å steke brød og smøre skiver kl 4:30... Oh, det er herlig å være gravid du ...
Forøvrig ble humøret vesentlig mildnet av en litt pussig episode. Jeg hadde endelig fått krøket meg opp i sittende stilling og gjort meg klar for en av mine nattlige vandringer, da samboerens arm skyter frem fra under dynen og han sier: "Ikke gjør det, C! Gå og legg deg. Jeg fikser det i morgen. Lover!" Takk som byr, men det jeg skulle var ingen ting som kunne utsettes og ikke noe han kunne overta heller, men før jeg fikk forklart ham det stod det klart for meg at han var i tung søvn. Hjelpsomheten selv.Jeg har begynt på et nytt strikkeprosjekt til LilleCruz og håper resultatet blir bra når jeg en gang får tid til å strikke det ferdig. Av den enkle begynnelsen skjønner muligens den obervante leser at det nok en gang er snakk om et av nøstebarns mønstre. Jeg har tro på disse, selv om jeg lar meg imponere av alle de lekre og detaljrike babyplagene jeg ser rundt i øvrige blogger. Selv tenker jeg at jeg enn så lenge bare så vidt har forlatt det stadiet at alt jeg strikket var sokker, så enkelheten i nøstebanrnoppskriftene er tilstrekkelig utfordrene for meg inntil videre. By the way, jeg har ikke helt falt av lasset på sokker 2008 altså. Skaftet på første januarsokken er strikket for lengst og marssokken er under intens planlegging. Håper på mere tid allerede fra helgen av...
Enn så lenge jobber jeg intenst med å få leiligheten klar for morgendagens fotografering. Da interiørkonsulenten mente jeg burde gjøre klar vuggen til LilleCruz gikk det en kule varmt. Madrassen ble skåret til og tilpasset på en to tre, nøstebarnskinnet bredt ut, spilledåsen (bamsen) lagt på plass og nok et av mors nøstebarnstepper bredt ut. Etter det stoppet det litt opp. Hvem tenker vel på å rydde kjøkkenbenken når man kan sitte og teste vuggen og drømme om hvem det nå enn er som lager sprell bla. når jeg prøver å sove?
Ellers mente interiørkonsulenten at jeg burde få noen flere blomster i bomsterkassene. Som den lydige kunde jeg er kjøpte jeg blomster til dette formålet i dag. Tror det kom ca 20 cm sne bare på den tiden fra jeg hadde handlet plantene til jeg kom hjem. Åh som jeg gleder meg til å sette dem ned..
Interiørkonsulenten kom imidlertid med mange andre små tips og vink til hva som kunne gjøres. Problemet er jo bare at ingen av de tingene gjør seg selv mens jeg sitter her.

All by myse-e-elf...

Neida, jeg sitter ikke her og synger på Celine Dion, men i går fylte samboeren opp store, lånte Jeepen og kjørte av gårde med nok et flyttelass. I det samme begynte det å sne.
Tilbake i leiligheten sitter jeg med Eva Cassidy og noen hesper med garn som jeg klamet meg til i desperasjon. Badet i selvmedlidenhet kom dynen frem på sofaen og da pusen i tillegg kom for sin andel kos ++ så var ikke ting så ille like vel. Dessuten er det ikke mange dagene det er snakk om, og det er nok av ting å ta fatt på i leiligheten for å få tiden til å gå... og da snakker jeg ikke bare om påskeegget på bordet.
Jeg må innrømme at gårsdagen ikke bød på de store vandringene bort fra sofaen, hvor pus og jeg residerte, annet enn påfylling av glass og oppvarming av restemiddag. Til en tragisk ubåtflim på tvN fikk jeg også ferdigstrikket luen til fanasettet. Hurra, enda en ting å montere...
Dagen i dag ser nesten ut til å bli like uvirksom som i går, så bør vel snart ta grep for å gjøre noe med det. I morgen kommer nemlig en fancy interiørkonsulent for å fortelle hva vi best kan gjøre for å fremheve leilighetens positive sider før fotografering og visning. Det bør ikke være nødvendig for henne å bruke tid på å fortelle meg at skittentøy på badet og oppvask på kjøkkenbenken ikke er ting som burde forekomme. Men først middag. Og så må man vel hvile litt etter det? Eller?

Borte bra, hjemme best?

Plutselig tilbake i hverdagen med nyoppladede batterier!

Samboeren og jeg har tilbragt en liten uke borte fra sivilisasjonen. Hytta vår har verken vann eller strøm, men kan likevel sammenlignes med en liten bit av paradis på jord. Særlig når man tar i betraktning at mor og far har stått for all bevertning, slik at min samboer og jeg har kommet til dekket bord til alle måltider og forlatt det samme i det det var tomt for mat... og for en mat! Far ved grytene og mor ved oppvaskbenken, for min samboer og meg er det ensbetydende med en ferie i luksus!
Ikke bare var vi heldige med "all inclusive" på hytta, været viste seg fra sin beste side og! Tror det er to år siden jeg sist hadde langrennsski på beina, men gamle kunster var slettes ikke glemt. Se bare hvilken utsikt vi nøt da vi fant frem sauefellen og nisten for en liten rast i solveggen. Er ikke dette påskesteming så vet ikke jeg.
Vel, det var ikke bare påsken som skulle feires, for samboeren fylte år mens vi var på fjellet, og den som fyller år må også ha kake. (For dere som er tilhengere av Martha Stewart så er dette en advarsel om å se vekk!) Kaken, en perfekt sjokoladelangpanne, bakte jeg den dagen vi dro. Glasuren var ment å legges på hytta. Det jeg ikke hadde forutsett var imidlertid at pus hadde egne planer for dekor og fant det betimelig å ta seg en liten spasertur over den plasttildekkede kaken. Kattefotspor kombinert med at vi kom i skade for å spise opp mesteparten av pynten på vei over fjellet medførte at jeg heller ikke var så nøye med glasuren og kaken fikk følgelig et noe uheldig utseende, men god det var den definitivt.Kattskinnet selv føler seg urettferdig behandlet og mener at så lenge vi ikke så henne "in action" så har vi heller ikke bevis for at det var henne... Straffeprosessloven sier forøvrig noe om "ferske spor" uten at jeg skal utdype dette noen nermere...
Samboeren og jeg fikk i alle fall mange fine turer på ski, og selv om jeg unektelig ser temmelig klumpete ut så gikk det overaskende greit å komme seg frem på denne måten. Lettere faktisk enn bare å gå tur på vanlig måte, uten at jeg med det nødvendig vis insinuerer at jeg er født med ski på beina... og for all del så håper jeg at heller ikke LilleCruz blir det...
Ved siden av mat, skiturer, mat og mere deilig mat så ble det faktisk også tid til litt bøker og håndarbeid. En skikkelig drømmepåske altså! Selv har jeg nesten strikket ferdig nøstebarns fanakofte i str. 1/2 år, og må si jeg er inmari stolt av det. Den ser ikke så ferdig ut på bildet, men foruten å sy (med maskin), klippe opp og montere ermer så gjenstår det faktisk "bare" å strikke stolper og hals.
Jeg har imidlertid ikke strikket alene, for mens jeg strikker rød kofte til LilleCruz strikker min mor i blått til Cruz's kusine. Mor stakkar rakk bare å bli ferdig med bolen, men så strikker hun også i en litt større størrelse. Dessuten er jeg sikker på at hun hadde kommet vel så langt som meg om hun hadde villet ta i mot stående tilbud om arbeidskraft på kjøkkenet. Her får dere i alle fall et lite glimt av dem begge, blir de ikke fine?
I dag kjørte vi tilbake over fjellet, og selv om ikke strøm og rennende vann har vært savnet så var det likevel godt å komme tilbake til. Med fulladede batterier bør det nå gå som en lek å ferdigstille leiligheten for salg, selv om det er med sorg jeg innser at det ikke er mange månedene til jeg kan kalle dette "hjem". Forhåpentlig vis finner vi snart et nytt.

Skal vi flytte?
Bare sørg for å pakke ned rikelig med tunfisk!
Ellers...

Ønsker alle som er innom en fortsatt riktig god påske!

Om mat og overraskelser...

Ikke en maske er strikket siden babyluen i siste innlegg. Likevel har det vært stor aktivitet i Cruzidullheimen siden sist. Drøssevis av banankasser har inntatt huset, og gradvis tømmes leiligheten for overflødige bøker og personlig nips. Bergen har blitt innvadert av familie og venner og vi har hatt én liten og én stor feiring. I kveld er det derfor godt med en pust i bakken.
Midt oppi det hele har samboeren virkelig overrasket! Bare se hva som plutselig lå diskré dandert i en brun papirpose oppå pcen min. Nøstebarngarn, og så i rødt og overraskelsesfarge da? Hvordan kunne han vite at det var det jeg ønsket meg?
Som sagt har han virkelig overrasket, for jeg kan ikke forstå når han har funnet tid til en tur til Hop i disse dager. På den annen side så kan det muligvis ha vært som en del av en større plan. Har en gnagende mistanke om at garnet muligens er ment som en trøst eller "passifier" slik at det ikke ville bli for store protester når mitt elskede akvarium skulle bæres ut fra leiligheten... Se, her stikker de avgårde med babyen min, mens jeg klamrer meg til hespene i desperasjon.
Nå er første flyttelass kjørt på lager, og jeg sitter igjen i verdens største, akvarieløse stue med garn og pinner parat, likevel midlertidig satt ut av spill grunnet seriøs overspising når samboeren ikke passer på. Når det er snakk om viktigheten av et sundt og variert kosthold for gravide er det neppe skribentens middag som er ment. Variert er det kanskje med middag bestående av napoleonskake, eple, risengrynsgrøt og et halvt salathode, men det er tvilsomt om dette er særlig sundt. Dessuten har jeg vært i påskeegget til samboeren og funnet både aperitiff og dessert. (Kanksje ikke særlig lurt å skrive om dette her, men satser på at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, dessuten må den sprekkeferdige følelsen jeg nå sitter igjen med være straff nok.) Jeg lover, dette var en engangsaffære...
Siden jeg ikke har noen nye strikkeprosjekter å vise frem er magen "back on popular demand". Uke 32 + 4 før "middag".
Er mektig spent på hvem det er som skjuler seg der inne, og det er jammen ikke lenge til å vente før vi får hilse på heller. Jeg håper bare vi er vel innstallert i midlertidig eller ny bolig innen da. Men først er det påske. Selv om jeg ikke deltar på noe av den krevende pakkingen eller flyttingen så skal det bli godt med noen dager med absolutt pause fra dagliglivet.
Selv om jeg rett og slett er for mett til å løfte en strikkepinne i skrivende stund, så er det muligheter for at jeg kan lage en (mental) liste over påskens strikkeprosjekter. Faren er stor for at den vil se mer eller mindre slik ut:
-babytøy
-raggsokker
-babytøy
-raggsokker
-babytøy
...

Noen bedre?

Skikkelig trist, sikkert og visst...

Nå har det i lengre tid tilsynelatende bare hersket baby(strikk)idyll her i bloggen, men bak fasaden er virkeligheten tidvis en annen. F.eks flyttet fiskene mine ut i går, og det store akvariet er nå tømt for vann. I kveld skal vi tømme det for sand og stein og. Mest sannsynlig blir det kjørt vekk til uken. Dette er bare trist, syns jeg. Jeg prøver å trøste meg med tanken på at jeg får det tilbake, og at jeg da skal ta meg god tid med oppsettet, bla. innstallere varmekabler og innvendig bakgrunn, men akkurat nå så er det i uoverskuelig fremtid og fortsatt bare trist.
En annen ting som er trist er raggsokkbeholdningen min. Oppdaget hull i sokken, og gikk for å finne et nytt par, uten at det gjorde saken særlig bedre... Mulig at det ikke bare blir babystrikk fremover like vel. Godt det snart er påske, for raggsokker og påskekrim virker som en god kombinasjon, men planlagte babyprosjekter blir neppe skrinlagt av den grunn.
For ikke å skremme vekk et hyggelig bloggbesøk med slik syting og nitrist lesing så må jeg dra frem litt av dagens babyidyll like vel. Har nemlig strikket en lue for å matche miniatyrsokkene. Oppskriften er Nøstebarns lettstrikkede babylue, og lettstrikket var den. Ble ganske søt gjorde den og, eller hva syns du?
Nei, nå skal jeg opp og se om vår nyinnflyttede nabo har noen banankasser å avse, og så har jeg planlagt en bløtkake, så er vel snart på tide å sette i gang med den og. Hvem var det som sa at søndag var hviledag?

Et passende lite prosjekt for en kveld

I går fikk jeg bekreftet min antagelse at madam møllers babysokker fint kunne strikkes i løpet av en liten kveld. Ok, sannheten er at sløyfebåndene ble tredd i i dag, men det skyltes ene og alene latskapen i at jeg ikke orket finne det rosa båndet frem fra skuffen før jeg la meg.I oppskriften står det at en skal bruke pinne 3,5, Jeg brukte pinne 2,5 på dette prosjektet og sokkene ble følgelig bitte bitte små. Samboeren mener at det er urealistisk at disse vil passe noe som helst, men jeg har en liten tro på at størrelsen er fin for en som er helt fersk i denne verden. Som dere ser gjelder ikke det min samboer...

Billig moro!

I går ble jeg ferdig med denne, en djevellue i nøstebarngarn. Gikk ufattelig fort og greit når jeg ikke måtte stoppe opp og tenke gjennom mønsteret, etter å ha fått god hjelp da jeg strikket min første djevellue i desember.
Nøstebarngarnet er ikke akkurat billig, men når man ser hvor mye man får ut av et 100 g hespe til kr 98,- så blir det jo noen timer med rimelig moro like vel. Jeg har strikket en kjole str. 6 mnd, et par babysokker og en djevellue, og enda har jeg en del gram igjen av det turkise hespet jeg ikke greide å motstå på en av turene i butikken. Jammen synd det kveldet fort i dag, slik at jeg ikke fikk fanget den ekte fargen på fotografiet, for den er virkelig herlig.
Det slo meg plutselig at når vi nå flytter til Stavanger så bor vi ikke lenger i rimelig nærhet til nøstebarnsutsalg. Kjente jeg fikk litt panikk ved tanken, så jeg må nok ut en tur til før vi flytter for virkelig å hamstre opp til magre tider. (om ikke samboeren snart får ut fingeren *host host*)
Ønsker alle som er innom en riktig fornøyelig helg!

Fordi alt smått er søtt

I går ble jeg ferdig med et par med Madam Mølles babysokker etter oppskrift fra nøstebarn. Nøstebarns oppskrifter er jo geniale i sin enkelhet, så geniale... eller enkle... at i alle fall jeg syns de kan være vanskelige å forstå til tider. Ellers er dette et prosjekt som helt fint kan påbegynnes og avsluttes innenfor samme kvelden, og om de viser seg å være gode i passformen så vil jeg ikke se bort i fra at jeg strikker flere av dem heller. Har dere sett noe så smått og bedårende?
I går maste jeg litt på samboeren. Genial som han er på så mange områder har han likevel ikke helt forstått dette med overraskelser og positiv oppmerksomhet. Så i går søt og klaget jeg litt ekstra. Jeg ymtet bla. annet frempå at oppi alt maset som snart vil komme, med pakking, flytting og nærhet til termin, så hadde det ikke vært av veien med en liten overrakselse! Samboeren ser litt betuttet på meg og sier at han vet jo ikke hva jeg kunne tenke meg, hvorpå jeg svarer at vi tross alt har vært sammen en del år nå, og at han burde vite at garn, f.eks fra nøstebarn, ikke hadde vært så far fetched... f.eks i dyp rød. Samboeren tenker lenge. "Uff, dette er vanskelig. Om jeg går inn i butikken og spør etter dyp rød, skjønner de hva jeg skal ha da?" I dag fikk jeg også en e-post fra ham på jobben med følgende innhold: "Men du, hvis noen skulle finne på å gi deg et hespe nøstebarngarn eller to, hvilken farge ville du hatt da? Ikke at jeg kommer til å gi deg noe sånt da..."
*sukk*
Som sagt, han er god på alle måter, men dette med overraskelser har han ikke helt forstått seg på. For dere er vel enige at jeg har fortjent det, eller?

Bare fordi alt smått er søtt så legger jeg ut et bilde til av sokkene. Nytt prosjekt er allerede på pinnene.
Ha en god ettermiddag!

Iskald beregning og en helg i familiens tegn

Til vanlig lider undertegnede av akutt planleggingsvegring, men nå har jeg vist at hvis jeg først velger å planlegge noe, så planlegger jeg over all forventning.
Fredag hadde jeg flybillett til Oslo. Av en eller annen grunn feilberegnet jeg alt av tid og sted som feilberegnes kan, noe som resultaerte i en nervepirrende tur i krypfart med flybussen, og da vi endelig kom frem til Flesland; 15 minutters margin på å sjekke inn (ikke mulig), forsere sikkerhetskontroll og løpe ombord i flyet. (Egentlig fikk jeg beskjed om å booke om med "en del hundrelapper" i mellomlegg, men for å være ærlig gikk det en f.. i meg etter alle de timene jeg har ventet på fly selv, og når det heter "snille jenter kommer til himmelen, slemme jenter kommer så langt de vil", så er det jo en selvfølge at både jeg og baggasjen fikk være med flyet, ikke sant?)
Vel, fredag kom jeg til Tigerstaden, og natt til lørdag kom hun som gjorde at jeg nå offisielt har tantestatus. Tipper hun var redd for at kusine LilleCruz kjapt skulle ta henne igjen på alder, så hun fikk med nød og neppe sikret seg fødselsdag 1. mars. Er hun ikke nydelig?
All den tid jeg ikke fikk holde min lille niese gikk med til å skravle med familie. Når man skravler kan man også strikke, så på en kjapp helgetur til Oslo ble denne nøstebarnskjolen til. Har planer om å strikke lue og sokker i samme garn, men har enda tid på meg siden kjolen er i str. 6. mnd, og LilleCruz selv ikke er ventet før i mai.
Siden "ferdig" på en helg ikke innebar trådfesting, heklekant og skylling rakk jeg dessverre ikke fotografere i dagslys, men har vel uansett overgått meg selv i stillebenisering denne gangen... Nå må jeg ta meg til noe annet, mens jeg utålmodig venter på at en pluss en skal bli tre... eh fire, for vi må jo ikke glemme: