Mor!

Jeg skrev i siste innlegg at samboeren nektet meg å montere stellebordet. Likevel overrasket han stort da han samme kvelden kom trekkende ned fra loftet med denne fantastiske vuggen! ja, den er litt ru, har noen gamle malingsrester og en rustikk sjarme, men vi tror den kan bli riktig så fin når vi bare får pusset og vasket litt på den. Vuggen er det min mor som har kommet med, hun sørget faktisk for å sende den med flyttelasset mitt fra Oslo, så hun har visst hatt skumle planer i lengre tid...
Ser dere det blå i fotenden? Det er min mor som har fått ånden over seg og etter godt og vel 29 pinneløse år, gjenfunnet strikkeiveren, og ferdigstilt nøstebarns babyteppe! Ikke nok med det, hun er godt i gang med teppe nr 2 allerede! Jeg syns det fortjener litt skryt!
Samboeren lurte på om dette var en vugge jeg hadde ligget i, men det er ikke tilfelle. Jeg kjenner ikke bakgrunne til vuggen, men vet at jeg selv lå i en kurv på toppen av noen polkasser, så ble vel miljøskadet allerede der.
Ja, her har vi henne, den vordende bestemor og racerteppestrikker. Om hun klamrer seg fast i akevittflasken i mental forberedelse for to barnebarn, eller om det er tilfeldig vites ikke, men jeg begynner å bli temmelig overbevist om at hun gleder seg til at det kommer to små i familien.
Jeg har virkelig prøvd å få et godt bilde av teppet, men lyset er ikke samarbeidsvillig på kvelden, dessuten er det usannsynlig stort og den mørke blåfargen ikke akurat det mest fotovennlige. Teppet er strikket på pinne 6 av 200 g 2 tråds merino fra nøstebarn. Alle som kjenner dette garnet vet at det er enormt drøyt og at et slikt teppe er en riktig prøvelse for tålmodigheten i produksjon, men en velsignelse i bruk.
Fortjener ikke min mor og nøstebarnsteppet et eget skryteinnlegg i bloggen, kanskje?

Det er fortsatt en del reding som gjenstår, men så har vi en del tid og. I mellomtiden skal jeg forsøke å lære meg noen andre godnattsanger enn den min mor sang for meg:

"Det var en god gammel bondemann
som skulle gå ut etter øl..."