From Lisboa with love!

...og mange mange bilder!

Samboeren og jeg har vært en langhelg i Lisboa. Målet var en liten ferie før selve juleferien setter inn, og å feire mannen litt. Jeg er veldig glad i å reise, men litt mindre glad i å planlegge og pakke. Når man først begynner å vaske tøy kvelden før man skal reise så er det jo greit med nødløsninger:

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt så mye om Lisboa før vi dro. Det er jo hovedstaden i Portugal, og i Portogal har de Portvin, men hva mer annet enn de gamle gule trikkene du ser avbildet når du ser bilder fra byen? Vel, vi har i allefall funnet ut at Lisboa er en by velegnet for kjærlighetsferie:

Vi reagerte egentlig ikke på at portugisere skulle være så spesielt små, men noe må det jo være, for sengen på hotellet var bare 1,70 lang! Så med en minimal seng som forøvrig var til forveksling lik en planke i hardhet, ett laken og noen pledd, for en som er kald og en som er varm, kan man ikke akkurat si at den beste nattesøvnen var sikret. Men er mann innstilt på en god ferie så får man en god ferie!

Selv om nattesøvnen kanskje ikke var så mye å rope hurra for så var frokosten desto bedre. Er det noe de kan i Lisboa så er det mat! Med kakebutikker og ferskt bakeverk på hvert hjørne var i alle fall min kulinariske opplevelse sikret.

Selv om bare en av oss ser noen matnyttig verdi i disse, så lot vi oss begge fasinere stort av størrelsen på krabbene! Forøvrig var det ikke bare krabbene som var overdimensjonert. Samboeren bestilte en av dagene en kotelett, og vi ble temmelig overveldet av kjøttstykket han fikk, på vel 20 cm i diameter og 5 cm i bredde. Og så vidunderlig mørt! Ikke var mitt lammekjøtt noe dårligere heller, men alt går i grisen som det heter, og talerknene var tomme ved måltidets slutt, og vi ikke akkurat mindre stinne... Kjøtt, det kan de i Lisboa!

Så er det en gang slik at det som går inn også må ut, og uten å gå for nærme inn på detaljer vil jeg legge ut et bilde av det lekre brunmelerte badet på hotellet, som også stod i bra størrelsesmessig stil med sengen.

Jeg jobber jo med byggesaker, og i Lisboa var det mye spennende arkitektur å feste blikket på. Jeg syns dette bygget var morsomt, og skulle gjerne likt å se hvordan det så ut innvendig... Finner de møbler som passer? Av en eller annen grunn kom jeg også på filmen Dirty Dancing da jeg så dette bygget. Kanskje er det replikken: "Nobody puts baby in the corner!"...

Arkitektur, ja. Har du sett maken til dette kirketaket? Vi satt en stund og bare nøt roen og takhøyden. Bokstavelig talt. Jeg lar meg stedig imponere av hva menneskene har fått til på den tiden da de hadde minimalt med tekniske hjelpemidler i forhold til hva vi har i dag. Jeg kommer ikke på ett eneste bygg fra nyere historie som kan måle seg med noen av disse gamle, gjør du?

Det var forresten ikke bare takhøyden som var imponerende i denne kirken. Denne glassmosaikken passer jo også godt inn i disse juletider.

Selv om det er desember og faretruende nære jul er det ikke til å komme forbi at man nesten fikk litt sydenstemning i Lisboa, omkranset av palmesus, azurblått hav og strålende sol. jeg må likevel legge trykk på nesten, for selv om været var strålende og temperaturen mellom 10 og 15 grader, var det pokker så surt i trekken!
Vi normenn har i og for seg mye å lære av portugiserene. Mens vårt eget operabygg gulner allerede før det er ferdigstilt har Tour de Belem holdt seg snøhvitt i mange tusen år! (Ironien er at det sikkert er bygget i norsk granitt...) Ja, dette bygget var faktisk noe av det flotteste ved hele turen. Tenk at det en gang ble bygget ute i vannet, her er det planert i ettertid, for skip kunne seile mellom tårnet og kystlinjen da dette ble laget. Det forundrer ikke meg at det var forbundet med stor status å ha kommandoen her. Vi syns det var stor stas bare å være der!
Vi så ikke bare på byggverk i Lisboa. I forbindelse med verdensutstillingen i 1998 ble det bygget et kjempemessig akvarie, og dit måtte selvfølgelig jeg. Det er noe i det at enhver storby med respekt for seg selv bør ha et akvarie. Oslo, i den grad den kan kalles en storby, har hatt planer om å bygge et akverie siden 1952! Snakk om å være trege med å få ut fingeren. Uansett ble jeg helt forgapt i Lilsboas Oceanário.

Det er lov å drømme seg litt vekk sånne steder, er det ikke? Savner å dykke jeg, dessuten syns jeg med ett mitt stuekar på 720 liter ble veldig lite. Dessverre er ikke samboeren enig.

Hovedkaret her i Lisboa kan virkelig ta pusten fra enhver. Her var store stimer med fisk, svære enslige barracudas, murener, rokker og hai bare for å nevne noen arter. Likevel må man jo ikke glemme denne kompisen her, en månefisk på mellom 2 og 3 meter! Disse trives best i litt varmere vann, men vi har faktisk hatt besøk helt her oppe ved norskekysten. Akvariet i Bergen har en avstøpning av en slik som hadde forvillet seg helt opp hit. Hvem vet, månefisker lar seg kanskje ikke skremme av litt regn?

Akvariet ble litt i overkant fuktig i lengden for min samboer, og for riktig å ha pløyet gjennom hele guideboken over Lisboa så måtte vi ta trikk opp til gamle borgen. Å kjøre de gamle, gule trikkene var en selsom opplevelse. Vi tok trikk nr. 12 halvannen runde og bare nøt det der den karret seg opp gjennom bratte gater og åletrange smug. Det er faktisk ikke jeg som holder kamera skjevt på dette bildet, men trikken som krenger for å passere mellom to hushjørner. Jeg kunne med forundring konstatere at det går godt, hver gang...
Oppe på borgen var det fantastisk fint. Storslagen utsikt, flott borggård og stilig borg. Vi ruslet rundt hele og stoppet innimellom for å nyte synet. Jeg lot meg selvfølgelig fasinere av kanonene. Dette er noe å skyte spurv med. Lars, denne er større enn din (you know what I mean)...

Mens jeg studerte kanonene lot samboeren seg fasinere av damerumpe. Iskald og beinhard, vil jeg tro. Hehe. Stakkars mannen ble faktisk bedt om å posere, og var ikke helt fornøyd med det. Kanskje en liten hevn for hver gang jeg hørte: "åh, nå hadde det vært godt med en øl. Du kan jo ta deg en... en brus!"

En annen som tydeligvis har lengre erfaring i posering er denne flotte karen her. Det så vi flere steder, ville fugler i fangenskap var verken i bur eller vingeklippet. Jeg syns det er flott. At de blir må jo være tegn på at de trives!

Nevnte jeg at vi var i borgen? Enkelte blir i alle fal som barn igjen når de får klatre rundt på gamle borgruiner! Egentlig kan jeg ikke helt bestemme meg for hva som var morsomst, selve bogen eller synet av samboeren som virkelig gledet seg over den? Det var i alle fall vel verdt de skarve euroene vi betalte for å komme inn.

En litt kjedelig ting hendte imidlertid i Lisboa. En veldig oppegående butikkansatt holdt bankkortet mitt over den supermagneten de bruker til å ta av alarmbrikker, med den følge at mitt bankkort avled tvert. Trøsten får jo være at det gikk fort og forhåpentlig vis smertefritt, men det er ergerlig å stå uten bankkort nå i førjulsstresset. Praktisk talt ingen gaver er handlet inn, og selv om jeg har penger på konto så kommer jeg ikke til dem. Litt kjedelig å måtte mase på samboeren for hver krone, ikke får jeg disponere hans bankkort heller, noe som jeg selvfølgelig hadde satt pris på. Haha. Jeg var litt frustrert da jeg sa "jeg vil jo ikke at du skal vite hva jeg kjøper til deg til jul!" men han svarte bare: "Jeg får jo ikke vite hva du kjøper, bare hvor mye penger du har brukt." Trivelig. Forøvrig ble ikke humøret bedre av å ringe banken og damen i andre enden kunne opplyse om at jeg først får mitt nye kort i 2008, og at jeg jo egentlig burde hatt et kredittkort, så hadde jeg unngått slike situasjoner! *grr*
Jaja. Godt man kan strikke da. Selv om det er begrenset hva man rekker når det bare er noen dager igjen til jul.

Jeg fikk knapt løftet pinnene i Lisboa, men flyturen frem og tilbake er drøy så kom i alle fall ett par sokker ut av det. Som purseren sa da vi landet på Gardermoen og jeg holdt på å felle av den andre sokken: "Are you finished yet? You must hurry, you'll need those. it's minus 9 degrees outside" Hehe. Hva gjør man når man er ferig med ett par? Jo, man legger sporenstreks opp til par nr to og håper tiden vil snegle seg frem til jul... Uansett. Lisboa var et fantastisk flott reisemål! Vi nøt turen i fulle drag, men det blir godt med en ny ferie så kort tid etter for virkelig å lade batterier.

Det var ganske synlige klasseforskjeller i Lisboa, og vi så en del tiggere, hasjselgere og noen som røykte crack på gaten, men likefult følte vi oss veldig trygge i byen, selv i trange smug i kveldsmørket. Mitt generelle inntrykk av portugisere er at det er et relativt reservert folkeslag, men når du først snakker litt med dem er de åpne, vennlige og hjelpsomme, og ikke minst ærlige. Veldig ærlige! Jeg vil absolutt anbefale Lisnoa som destinasjon, men husk gode sko!

På dette bildet? bustehuet til høyre har nettopp sovet, og gærningen til venstre er overtrøtt. God kombinasjon!