Oops! I did it again...

Søndag og symaskinskrekk

Mmm. Søndag.
I går kjørte samboeren meg til butikken, med halvskrevet handleliste og beskjed om å finne på søndagsmiddag selv. Da jeg gikk forbi kjøledisken var det gjort. Lammelår, finnes det noe bedre? Nå er det jo litt pretensiøst å kjøpe tre kg lam når vi er to i husholdningen, men det er alltids andre sultne folk i Bergen som vil komme på middag, ikke sant? Her er det akkurat satt i ovnen. 7 grader skal bli til 70. Mmm.
Utover kvelden, styrket i motet av lam i magen, fikk jeg kvinnet meg opp til å finne frem symaskinen. Når jeg tenker etter var det kanskje mest i ånden "cant beat them, join them", for samboeren har i lengre tid mast om at jeg måtte lappe buksebaken hans. I godt mot fant jeg frem buksene, og i enda bedre mot den stoffbiten fra IKEA som jeg jo hadde klare planer for. Og så symaskinen. Dvs. boksen symaskinen stod i. En stund lurte jeg på om denne kunne være hermetisk forseglet og om bokseåpner ville være eneste løsning for å få frigjort vidunderet. Ikke den beste starten altså. Mistet motet og måtte surfe/chatte litt i stedet. Så er det bare det at så fort du setter deg til med noe her i huset så kommer det en og skal være med. Ikke så lett å skrive fort med én hånd.Og når hun merker at du er fokusert på noe annet så får du en fuktig snute, en labb eller en hel katt i anskitet med en gang...
Vel, på nett fikk jeg i det minste den opmuntringen jeg trengte for å sette i gang bukselappingen. (Takk bryggedamer) Hadde selvfølgelig ikke tråd i riktig farge, men man tar det man har og etter å ha maltraktert prøvelappen så ble resultatet tross alt ikke så aller værst? Eller? Alternativet hadde jo vært at du fikk sett rett "hem til gullet" så jeg er i grunnen fornøyd med resultatet. Det er nok "gullet skal hem"-prat i Bergen som det er.Oppildnet av dette svært vellykkede resultat (selvskryt skal en jo høre på, for det kommer fra hjertet), skulle en jo tro at jeg ville ta fatt på det prosjektet jeg vil sy, men nei. Det får vente. Nå må jeg bare finne ut hvordan i helsikke jeg skal få monsteret tilbake inn i blikkboksen slik at den ikke rømmer, syr fast gardinene eller gjør noe annet dumt i mitt fravær. Alle vet jo at symaskiner lever sitt eget liv, ikke sant?
Ha en god søndagskveld! Uten symaskinfrykt...

Do you believe in U.F.O's?

For de som strikker er en UFO en forkortelse på "UnFinished Objekt", og det lar seg jo paselig nok oversette til norsk og, som UFerdig Objekt. Spørsmålet er om du har troen på dem? Jeg er pent nødt til å tro, siden de ser ut til å ha tatt overhånd hos meg.
Det er jo så mye gøy å lage der ute, men innimellom må man kanskje gjøre noe ferdig og? Nå trekker jeg frem et lite glimt av hvordan det ser ut i min(e) kurv(er):
Tenkte egentlig å legge ut bilde av min side av sofakroken, men innså at av og til er det ingen uting med sensur...
Vel, bidet ovenfor ser jo ikke så alt for gale ut? La oss ta en titt på hva som ligger oppi. For syns skyld kan jeg begynne med min eldste UFO, den en gang så mye omtatle alpakka-drømmegenseren. Garnet er akkurat like blødt som det var. Jeg er kommer godt i gang. Bolen er ferdig, ermene halvveis og jeg har nok garn. Hva var det egentlig som stoppet med denne? Lurer på om jeg skal rekke opp ermene tilbake til økningene og se om jeg kan få de penere? Kanksje denne blir ferdig i vinter? Eller neste? Disse burde jo være piece og cake. Bare den siste monteringen som gjenstår. Uff. Nå kom jeg på at jeg har en flettelue til, og tre par sokker, som ligger på vent til trådfesting. De ligger i skapet, og der ligger de godt. Tror ikke jeg tør hente dem for fotografering...av frykt for hva annet som måtte dukke opp.Her er jo noe av ferskere dato. Generen er nær ferdig. Må bare sys sammen og få litt vrangbord på ermene. Sy sammen, ja... Den lilla stripen på gulvet er det som skal bli luen. Blir kanskje ferdig en gang, denne? Muligens.Forøvrig er det jo ingen hemmelighet at jeg er glad i å strikke sokker, og da kanskje særlig raggsokker. Det er jo veldig raskt å griet å legge opp noen masker og komme i gang, ikke alltid like lett å gjøre dem ferdig. Ikke begge to i alle fall. Under her ser vi starten på grønne ragger str. barn, start på grå ragg, over halvferdige oktoberflettesokker, starten på februarsokken i rosa, en nesten ferdig julisokk i rødt og lange babysokker i hvitt. Til sist et par jaywalkerinspirerte raggs i størrelse herre, som raskt ble gjemt nederst i kurven igjen. Kunne godt tenkt meg å frigjøre pinnene på disse, men å gjøre dem ferdige står for meg som uoverkommelig akkurat nå.Hvorfor blir nå disse tingene liggende? Det lurer jeg også på innimellom, men stort sett er det fordi noe mere spennende frister pinnene, fordi jeg har gjort en feil som jeg skal rette opp ved leilighet eller fordi lysten bare forsvinner for en stund, og så glemmer jeg hvordan jeg holdt på. Februarsokkene var jeg godt i gang med, men så trakk jeg ut en pinne slik at det raknet et stykke. Etter at Dyveke hjalp meg å rekonstruere fletten forsvant driven på de. De røde julisokkene har jeg strikket første sokken ferdig før, men så var vristen for stram. Nå er sokk én praktisk talt ferdig, men så felte jeg galt på tåen... og ja. De ligger på vent. Litt dumt i grunnen siden de er lover vekk for lengst. Og som sagt, de skulle vært ferdige i juli. Babysokkene måtte jeg bruke pinnene på til julisokkene, og nå husker jeg ikke hvordan jeg snudde til tåen og hvor mange masker jeg plukket opp. Vil ta meg kanskje ti minutter å telle meg frem til det, og litt lenger tild å strikke dem ferdig, men ja. Nå sitter pinnene (str. 2) i julisokken. Noe av det samme skjedde med flettesokkene, men i går tok jeg meg endelig sammen og talte opp til å snu helen og plukke opp likt antall som sokk nr. 1, og så la jeg plutselig merke til hvorfor akkurat denne havnet i UFObunken...
Blæh. De vrangmaskene der kommer jeg til å irritere meg grønn over. Så nå er disse lagt tilbake i ufokurven enn så lenge... De grå herresokkene er et helt kapittel for seg selv, forøvrig strikket direkte fra denne feilproduksjonen, og går antagelig samme skjebne i møte. Det er en jinx over garn som rekkes opp og skal strikkes med for tredje gang...

Nei. Dette var mine strikkeskampletter. Nå lurer jeg på hva som skal til for å få dem ferdig, og om DU tør vise frem dine?

God helg!

Hviledagen...

Onsdag fikk jeg tips av Vivi til hvordan jeg kunne maske sammen ermene på genseren jeg holder på med. Det var jo enkelt og greit, men fryktelig kjedelig! Så kjedelig faktisk at jeg heller gikk og la meg med tanken om at dette kunne jeg gjøre ferdig dagen etter. Da dagen etter kom var jeg imidlertid i elendig form. Forsøkte stå opp, for kanskje ville jeg føle meg bedre etter frokost, men det var bare å innse at torsdagen var ment å tilbringes under dynen. I utgangspunktet høres det jo godt ut med en dag hjemme, men torsdagen er raspeballdag, og når formen er såpass at alt en kan gjøre er å sove, sove og sove litt til, føles det ganske meningsløst. Særlig når fredagens vinlotteri kom og gikk mens jeg fremdeles lå under dynen og til og med lørdagen forsvant i denne tåken, nei da er det ingen nytte å være syk. Ikke få lest en bok, ikke sett noen såper på tv, selv ikke få strikket en maske? Hva er da vitsen med å være hjemme på dagtid?
Heldigvis kom søndagen med litt klaring, bokstavelig talt, og samboeren mente litt frisk luft måtte gjøre godt for en som har tilbragt tre døgn vekselvis i sengen og i sofaen. Han pakket fiskestang, pose og kniv mens jeg tok på noen ekstra lag ull og rev med meg kamera. Nå var det ikke snakk om voldsomme fotturen, altså. Vi tok bilen så langt vi kom ut i Øygarden, og da det plutselig var slutt på veien gikk vi ut. Jeg fikk ett kast med stangen før sluken satt fast i bunn og forsvant. Siden jeg bare hadde den sluken så var fisketuren brått over, knapt før den fikk startet, men det var flott å se utover vannet like vel.
Søndag er hviledag, og det står visst skrevet et sted at man skal holde hviledagen hellig. Jeg gjør mitt beste med en god kopp te og en yndlingsskive i spilleren. At samboeren heller velger å vaske kjøkkenet skal ikke jeg legge meg opp i...
God søndag!

Home, sweet home...

...eller snarer IKEA, sweet IKEA!
Min snille samboer vasker gjerne klær, men når alt kommer ut av maskinen i samme obskure fargenyanse så tenker jeg av og til at det var best om han lot være. Mottoet hans er visst 60 ¤ og skyllemiddel på alt! Olabukser, treningstøy, blondeundertøy, handklær og mine hvite topper, alt går -i samme vask. Nå håper jeg i det minste jeg har funnet løsningen på fargeproblemet. Kjøpte tre rimelige skittentøyskurver på IKEA, og planen er å sortere farge, hvitt og ull/spesialvask. Billlig investering om jeg slipper å kjøpe nyt tøy etter vask i alle fall. Ull/spesialvask skal jeg merke spesielt, for den skal ikke han få kokvaske mer. Det lille jeg har igjen da...
(nei, de skal ikke stå i gangen, kun midlertidig kø på vei til kjelleren)
På IKEA fikk jeg også sikret meg et lite stoffkupp! Noen meter glade farger til en pris jeg absolutt kan leve med. Jeg har faktisk en plan for deler av dette stoffet, men det krever at jeg overvinner symaskinskrekken...og tid da. Masse mere tid...
Holdt forresten på å lage scene i kassakøen, men den historien egner seg nok ikke her i bloggen. Nei. Nå må jeg bære ned "vaskehjelpen" og kanskje strikke ferdig halsen på genseren.

Dro på hyttetur...

Dro på hyttetur i helgen, men uten kanariful i bur. Pus på fanget holder...
Ble noen timer i bil og på ferge, så er straks ferdig med både rygg og front på det hemmelige lille prosjektet mitt. Ja, nå er det jo ikke så hemmelig lenger da. En babygenser skal det bli, for jeg skal nemlig bli tante for første gang!
Forøvrig var jeg veldig heldig med helgen, for ikke bare var det hyttetur med god mat og god drikke, se hva jeg fikk av mor til samboeren:
Knallfine nøstebarnboken!
Dette betyr jo at jeg ikke bare har alt for mye garn, men også alt for mange ting jeg har lyst til å lage, og selvfølgelig alt for lite tid...
Men boken, den koser jeg meg med å bla i, og når jeg bare er ferdig med noen av de ca hundre tingene jeg har planlagt, ja da skal jeg jammen strikke nesten rubbel og bit fra denne!
Glimt fra strikkekurven, nei det får bli neste gang!

Gode dager!

Høsten har bydd på noen overaskende godversdager i byen som ellers er mest kjent for sitt endeløse regn. En god ting med høsten er sauer. Sauer er gode dyr, de gir både ull og fårikål. Fårikål, ja. Neste gang skal jeg imidlertid tenke på at 2 kg sau og et gedigent kålhode kanskje er i meste laget for to personer. Slipper å tenke på middag de nermeste dagene, vi har fårikål ut uken i alle fall...
Når høsten kommer er det også viktig med gode sko, og ikke minst varme sko når det er snakk om en frysepinn som meg. Må bare vise dette kuppet jeg gjorde på Fretex. Splitter nye Vagabondstøvler til kr 85,-. Måtte sjekke både to og tre ganger at det ikke bare var en stakkar som prøvde sko og lot sine nye støvler stå. Alle merker, innvendige trykk og tynne riller i sålen er intakte. Disse kan rett og slett ikke ha vært i bruk av andre enn meg.
Om høsten er det til og med noen som har bursdag. I går feiret vi Tittei:
Selv om det var Tittei som hadde bursdag så var faktisk jeg så heldig å få presang! En stor bærepose stappet med raggegarn er jo noe man ikke sier nei til, for det finnes jo ikke noe bedre enn raggsokker! Tusen takk!
Nå har jeg mer garn enn tid fremover, så det er vel bare å avlyse alle avtaler og strikke i vei...
Apropos garn. Jeg har fortsatt ikke strikket opp Istanbulgarnet, men nå har jeg i alle fall startet et nytt prosjekt. Er litt spent på hvordan dette kommer til å bli, for som den observante leser kanskje ser er ikke dette en sokk. Det er heller ikke en lue eller en ballband dishcloth. Noen som greier å gjette?
Nei, nå har jeg alt brukt mye dyrebar strikketid! Skal jeg noen sinne ha håp om å se enden på det siste nøstet er det mars tilbake til sofaen nå.
Neste gang blogger jeg kanskje innholdet i strikkekurven min, et innhold som jeg tror lever et hemmelig liv. Jeg kjenner ikke til alle disse ufoene i alle fall...

*fårikålens skål*

Bli ferdig utfordring!

Satser på at dette bildet legitimerer bruken av denne overskriften. Har jo tidligere blogget min deltakelse i Kiwas bli ferdig-utfordring. Syns å huske at det var en hvit lue jeg skulle strikke, og siden fristen er i dag så er jeg vel innenfor, eller... Nå skal ikke noen komme å si at jeg har dårlig hukommelse i alle fall. Selv om jeg ikke leste det påmeldingsinnlegget så nøye...
Her er i alle fall mitt forsøk på Eva-lue. Strikket på pinne 5 og det samme bløte tyrkiske ullgarnet jeg strikket babybuksen i. Min ble ikke fult så stor og posete som originalen, og bare en brøkdel av størrelsen til den Stillow strikket, men så tror jeg heller ikke det er meningen med en lue som dekker hele hodet ned til halsen, om det da ikke er en finnlandshette. Når det ikke er øyenhull ser jeg i alle fall for meg at den blir svært upraktisk i bruk. (Var jo bare såvidt vi greide redde Irene fra dens gap sist onsdag i alle fall...). Bløt og god lue som var fin i passformen og som ser litt bedre ut på hodet enn på bordet. Jeg er fornøyd. Apropos Stillow så kom hun en tur fredag. Vi hadde begge blitt forlatt av respektive mannfolk, så arrangerte en spontan, rolig fredagskveld med litt idol, snop og film på programmet. Tror Sillow hadde sett for seg å gjøre ferdig noen runder på sin Myake, men den gang ei. Pus stakkar hadde vel knapt sett så fint garn og strikketøy før, og slo seg sporenstraks ned. Det vil si, etter å ha okkupert strikkekurven, gnaget på hanken og forsøkt stikke av med nøkleknippet hun fant oppi der. Stakkars Stillow fant seg tålmodig i det hele. Jeg ble imidlertid litt flau da Stillow forsøkte å fiske frem strikkepinnene under katten, for kanskje å kunne fullføre noen runder til tross for at noen lå utover det hele, noe katten slettes ikke ville ha noe av! Pus ble faktisk så fornærmet av Stillows spede forsøk at hun bet henne i tåen! Ikke bare bare å komme på besøk her, nei. I alle fall ikke med fancy strikketøy.
Fancy strikketøy, ja. I går, da jeg åpnet postkassen lå det en brevpakke der. Rev den opp uten å kikke på konvolutten, for som regel er det bare min mor som sender meg brev, og satans lånekasse da (flaut, men sant). Oppi lå det et fantastisk nøste Opal og et hyggelig lite kort. Tone som sendte som takk for noen avlaggere hun fikk i posten for en stund siden. Ble helt rørt og litt flau, jeg, for det var da så alt ALT for mye! Tusen takk for garnet, Tone! Anbefaler å kikke innom bloggen hennes, for den er fin : )
Siden jeg tidligere har skrytt av haien min må jeg legge ut et bilde av ham og. Lille paroonen flyttet inn hos oss etter å ha vokst seg ut av en firehundreliter. Her får han mat kanksje to ganger i uken og er blitt vel 40 cm. Siden dette er en fisk samboeren virkelig liker satser jeg på at han med tid og stunder forstår at et større kar er en nødvendig investering. For med ca 3000 liter tilgjengelig kan denne bli vel 2,5 meter! Oh hjelpe meg. Nå, hva syns du, Anette?
Dette bildet har forøvrig ingen ting med det over å gjøre. Liker bare hvor tilfredstillende det er når det damper og syder i grytene og middagen snart er klar. Ja, jeg liker å lage mat. I dag skal vi ha fårikål, så lurer på om jeg snart skal sette på, for jo lenger det koker jo bedre.
Øsnker dere alle en fortsatt fortreffelig søndag!