Bli ferdig utfordring!

Satser på at dette bildet legitimerer bruken av denne overskriften. Har jo tidligere blogget min deltakelse i Kiwas bli ferdig-utfordring. Syns å huske at det var en hvit lue jeg skulle strikke, og siden fristen er i dag så er jeg vel innenfor, eller... Nå skal ikke noen komme å si at jeg har dårlig hukommelse i alle fall. Selv om jeg ikke leste det påmeldingsinnlegget så nøye...
Her er i alle fall mitt forsøk på Eva-lue. Strikket på pinne 5 og det samme bløte tyrkiske ullgarnet jeg strikket babybuksen i. Min ble ikke fult så stor og posete som originalen, og bare en brøkdel av størrelsen til den Stillow strikket, men så tror jeg heller ikke det er meningen med en lue som dekker hele hodet ned til halsen, om det da ikke er en finnlandshette. Når det ikke er øyenhull ser jeg i alle fall for meg at den blir svært upraktisk i bruk. (Var jo bare såvidt vi greide redde Irene fra dens gap sist onsdag i alle fall...). Bløt og god lue som var fin i passformen og som ser litt bedre ut på hodet enn på bordet. Jeg er fornøyd. Apropos Stillow så kom hun en tur fredag. Vi hadde begge blitt forlatt av respektive mannfolk, så arrangerte en spontan, rolig fredagskveld med litt idol, snop og film på programmet. Tror Sillow hadde sett for seg å gjøre ferdig noen runder på sin Myake, men den gang ei. Pus stakkar hadde vel knapt sett så fint garn og strikketøy før, og slo seg sporenstraks ned. Det vil si, etter å ha okkupert strikkekurven, gnaget på hanken og forsøkt stikke av med nøkleknippet hun fant oppi der. Stakkars Stillow fant seg tålmodig i det hele. Jeg ble imidlertid litt flau da Stillow forsøkte å fiske frem strikkepinnene under katten, for kanskje å kunne fullføre noen runder til tross for at noen lå utover det hele, noe katten slettes ikke ville ha noe av! Pus ble faktisk så fornærmet av Stillows spede forsøk at hun bet henne i tåen! Ikke bare bare å komme på besøk her, nei. I alle fall ikke med fancy strikketøy.
Fancy strikketøy, ja. I går, da jeg åpnet postkassen lå det en brevpakke der. Rev den opp uten å kikke på konvolutten, for som regel er det bare min mor som sender meg brev, og satans lånekasse da (flaut, men sant). Oppi lå det et fantastisk nøste Opal og et hyggelig lite kort. Tone som sendte som takk for noen avlaggere hun fikk i posten for en stund siden. Ble helt rørt og litt flau, jeg, for det var da så alt ALT for mye! Tusen takk for garnet, Tone! Anbefaler å kikke innom bloggen hennes, for den er fin : )
Siden jeg tidligere har skrytt av haien min må jeg legge ut et bilde av ham og. Lille paroonen flyttet inn hos oss etter å ha vokst seg ut av en firehundreliter. Her får han mat kanksje to ganger i uken og er blitt vel 40 cm. Siden dette er en fisk samboeren virkelig liker satser jeg på at han med tid og stunder forstår at et større kar er en nødvendig investering. For med ca 3000 liter tilgjengelig kan denne bli vel 2,5 meter! Oh hjelpe meg. Nå, hva syns du, Anette?
Dette bildet har forøvrig ingen ting med det over å gjøre. Liker bare hvor tilfredstillende det er når det damper og syder i grytene og middagen snart er klar. Ja, jeg liker å lage mat. I dag skal vi ha fårikål, så lurer på om jeg snart skal sette på, for jo lenger det koker jo bedre.
Øsnker dere alle en fortsatt fortreffelig søndag!