Det blir en lang og kald vinter...

Det vil si, om ikke jeg klarer å få ferdig genseren jeg akkurat har brukt svimlende mye penger på.

Dette:

skal forhåpentlig vis bli denne:

Ellers har jeg funnet ut at jeg nok ikke liker garnbutikker. Altså rene garnbutikker.
Etter å ha blitt overbevist av Kattepus om at selv jeg ville greie denne ganesern bestemte jeg meg i går for å kjøpe garn. Somlet litt lenge hjemme på morgenen, beleilig nok tilstrekkelig lenge til at garnbutikken Tjorven på Majorstuen var åpen i det jeg kom forbi.
Var innom for å få prisoverslag slik at jeg hadde noe å forholde meg til før jeg bestemte meg 100 %. Veldig hjelpsom dame viste meg garnet, målte meg og kontaterte at jeg var tilstrekkelig barmMAGER til å passe en medium. Hun sjekket oppskriften og sa 10 nøster, det vil bli 320,- kr i garn. Jeg trengte jo ikke oppskrift siden den ligger gratis på nett, der var 50,- kr spart. Pinner? Vel, mine pinner ligger belilig nok i Bergen, så var litt usiker på det, men med noe rundpinner (ikke alle til oppskriften) ville det komme på 420.
Greit, sa jeg. Må nok tenke litt på dette, tross alt mye penger når jeg aldri har strikket noe så stort (tror som du kanskje skjønner, ikke helt på deg, Kattepus...)
Kom ned på universitetet mens jeg grublet på dette at jeg ikke hadde lyst til å kjøpe nye rundpinner når jeg faktisk har, om enn litt utilgjengelig for øyeblikket. Ringte min mormor, men hun hadde ikke riktige størrelser (men jeg kunne få alle hun hadde, for hun kom aldri til å strikke noe mer), derimot hadde min søster det jeg skulle ha, bortsett fra ermepinne str 4 1/2. (Det har jeg i Bergen, og denne pinnen har minst hast av alle).
Da bestemte jeg meg. 320,- kr, det kunne jeg ha råd til.
Stoppet i butikken på vei hjemover også (ja, dro tidlig hjem).
*salg* lyste det i øynene til ekspeditrisen, som var den samme som hadde målt meg tidligere på dagen. Hun smilte mens hun fant frem garnet. "Ingen pinner, nei vel. Greit, det blir 384,- kr."
"Hva!" Sa jeg? "Du sa jo 320,-"
"Åja" sa hun, "jeg sa 10 nøster til deg, og det var den prisen du fikk, men det skal være 12 nøster."
"Men," sa jeg spakt mens jeg trekker kortet, "jeg ba jo om et prisoverslag, og du SA 320,- kr".
Jeg ble litt opphengt i dette, for for meg når jeg skal kjøpe noe jeg ikke en gang vet om jeg greier å fullføre, eller om jeg fullfører, om det blir pent, så utgjør det faktisk en forskjell på 320,- kr og 384,-...
"Ja" sa hun, og tilføyde med nedlatende semme: "Jeg sa 320,- kr, men jeg kan jo ikke bare GI deg to nøster GRATIS heller..."
Feige meg slår pinkoden og går, mens jeg kjenner alle ansattes og kundenes blikk i ryggen...

Altså.
Jeg mente ikke at ekspeditrisen skulle gi meg to nøster gratis, men om hun i det minste hadde beklaget og sagt at hun hadde regnet feil, prisen ville bli litt høyere, så hadde jeg ikke følt meg så lurt da jeg skulle betale...

Tror nok ikke jeg kommer til å handle så mye på Tjorven fremover. Butikken overbeviste ikke meg. Kanksje spørre om hjelp om jeg står fast, men ikke handle...
Når jeg tenker etter så tror jeg heller at jeg også spør om hjelp et annet sted...

Kattepus, det kommer til å bli mye mas på deg fremover....