Cruzidulls gale verden

søndag, oktober 28, 2007

Søndag og symaskinskrekk

Mmm. Søndag.
I går kjørte samboeren meg til butikken, med halvskrevet handleliste og beskjed om å finne på søndagsmiddag selv. Da jeg gikk forbi kjøledisken var det gjort. Lammelår, finnes det noe bedre? Nå er det jo litt pretensiøst å kjøpe tre kg lam når vi er to i husholdningen, men det er alltids andre sultne folk i Bergen som vil komme på middag, ikke sant? Her er det akkurat satt i ovnen. 7 grader skal bli til 70. Mmm.
Utover kvelden, styrket i motet av lam i magen, fikk jeg kvinnet meg opp til å finne frem symaskinen. Når jeg tenker etter var det kanskje mest i ånden "cant beat them, join them", for samboeren har i lengre tid mast om at jeg måtte lappe buksebaken hans. I godt mot fant jeg frem buksene, og i enda bedre mot den stoffbiten fra IKEA som jeg jo hadde klare planer for. Og så symaskinen. Dvs. boksen symaskinen stod i. En stund lurte jeg på om denne kunne være hermetisk forseglet og om bokseåpner ville være eneste løsning for å få frigjort vidunderet. Ikke den beste starten altså. Mistet motet og måtte surfe/chatte litt i stedet. Så er det bare det at så fort du setter deg til med noe her i huset så kommer det en og skal være med. Ikke så lett å skrive fort med én hånd.Og når hun merker at du er fokusert på noe annet så får du en fuktig snute, en labb eller en hel katt i anskitet med en gang...
Vel, på nett fikk jeg i det minste den opmuntringen jeg trengte for å sette i gang bukselappingen. (Takk bryggedamer) Hadde selvfølgelig ikke tråd i riktig farge, men man tar det man har og etter å ha maltraktert prøvelappen så ble resultatet tross alt ikke så aller værst? Eller? Alternativet hadde jo vært at du fikk sett rett "hem til gullet" så jeg er i grunnen fornøyd med resultatet. Det er nok "gullet skal hem"-prat i Bergen som det er.Oppildnet av dette svært vellykkede resultat (selvskryt skal en jo høre på, for det kommer fra hjertet), skulle en jo tro at jeg ville ta fatt på det prosjektet jeg vil sy, men nei. Det får vente. Nå må jeg bare finne ut hvordan i helsikke jeg skal få monsteret tilbake inn i blikkboksen slik at den ikke rømmer, syr fast gardinene eller gjør noe annet dumt i mitt fravær. Alle vet jo at symaskiner lever sitt eget liv, ikke sant?
Ha en god søndagskveld! Uten symaskinfrykt...

6 Kommentarer:

  • Jøss, så flink du har vært. Når du først har symaskinen fremme, så har jeg også en bukse som må lappes. I belive in you!

    Etter Anonymous kicki, Klokken 9:58 p.m.  

  • Hullet ska hem!
    Dette var kjekke greier, for mannen fikk akkurat hull i buksebaken. Kan det være noe som går? Er det farlig å være innflytter til Bergen? Man kan undres! You go girl!

    Etter Anonymous vivi, Klokken 10:01 p.m.  

  • Det lammelåret så deilig ut.Flink å lappe bukser er du også.Jeg ser at Pus koser seg.

    Etter Anonymous Tutten, Klokken 10:04 p.m.  

  • Lappe bukser er det kjedeligste, så fra nå kommer det bare til å bli kjekkere og kjekkere foran symaskinen. Banna bein. Ja, og litt banning innimellom blir det gjerne.

    Etter Anonymous lises, Klokken 10:36 p.m.  

  • Så flink du var! Symaskiner er skumle innimellom. Hvordan ble lammet? Jeg kjenner jeg nesten må spore opp restene, fikk ekstremt lyst på lam nå!

    Etter Blogger Margrethe, Klokken 11:15 a.m.  

  • Symaskinvegring kan ein få sjøl vom symaskina ikkje står i ei øskje. Tru meg. Eg trur eg treng litt terapi for å kome skikkelig tilbake i symodus. Har begynt forsiktig med strikking :D

    Etter Anonymous ohelene, Klokken 9:22 a.m.  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]



<< Start