Amatør?
Lurer bare på hvorfor han må reise seg for å bruke fotpedalen til stortrommen?
Han er norsk, by the way.
Ja, jeg vet det er slemt, men jeg kan ikke dy meg.
Fantastisk!
Det nærmer seg jul, og årets juleøl har vært mye omtalt i media allerede. Ingenting er likevel bedre enn å gjøre seg opp en egen mening. Dermed var det duket for årets test av polets juleøl!
Første runde er servert. Hver stripe er merket med en bokstav, og vi skal drikke fra den ene enden av bordet til den andre fra bokstaven. Alle glassene er numerert under. Dette er som sagt FØRSTE runde:
Som seriøse tester krever har vi alle skjemaer som skal fylles ut. Se testpanelet i konsentrert arbeid:
Det minker på mengden, men dette er fortsatt fra første runde. Tar lang tid å være grundig i vurderingen. Det er lett å gå surr og til tider vanskelig å finne beskrivende ord. En lett aroma av sau, sterk ettersmak av lakk eller hint av lakris var noen av karakteristikkene.
Mellom første og andre runde renser vi strupen med velsignet nøytrale og milde Heineken.
(nesten) Hele testpanelet:

Hope, expectation, Bright promises.
The Star is one of the great cards of faith, dreams realised
The Star is a card that looks to the future. It does not predict any immediate or powerful change, but it does predict hope and healing. This card suggests clarity of vision, spiritual insight. And, most importantly, that unexpected help will be coming, with water to quench your thirst, with a guiding light to the future. They might say you're a dreamer, but you're not the only one.
What Tarot Card are You?
Take the Test to Find Out.
Sokkene alene veier 314 gram! Stemmer det som Nicolay sier, at du ikke blir verken våt eller kald med disse skal de nå fortrinnsvis på foten og ikke i sekken uansett.
Mottaker virket forøyd og sokkene passet perfekt.
Om det skulle være av interesse har han flere hesper i slikt garn, i svart, grått, brunt og melert han er villig til å selge. Prisen er litt stiv, ca kr 1,50,- pr gram. Regner med at hvert hespe veier mellom 300 og 350 gram. Kan vidreformidle kontakt om det skulle være av interesse.
Skulle være str. 45, men mistenker at de fint vil passe til en med føtter i str. 47+ 
Nicolay, kom og hent!
Siden jeg like vel var i det huslige hjørnet satte jeg en bolledeig og. Nam nam med vaniljekrem i midten.
Pus synes det er greit å være med på tur så lenge hun slipper å sitte i bur. På toget må vi sitte i den kupeen hvor det er tillatt for dyr, og det er ikke til å legge skjul på at det kan bli litt av et menageri ombord når toget er fullt, som det selvfølgelig var på fredag. Talte fem hunder i tillegg til pus. Heldigvis bryr ikke pusen seg så mye om hunder så lenge de ikke bjeffer. Blotte åsynet av en katt derimot, det er krise! Toget var fullt ja, men hun som hadde plass ovenfor oss (i en fireseter) var fryktelig allergisk, så konduktøren greide å finne andre plasser til henne og reisefølget. Det medførte at jeg og en ung jente med hund plutselig fikk fire seter til oss og dyrene våre. Angrer så sinnsykt på at jeg ikke fant frem kamera og foreviget pus og dvergdaksen Elvira da de lå i en toseter, og etter å ha snust litt på hverandre krøllet seg sammen til to baller og sov!
85-årsdagen var veldig hyggelig. Så hyggelig faktisk at jeg rent glemte å finne frem kamera og forevige det hele. Desverre!
Pus en en engel å reise med. Når hun ikke sitter og ser ut gjennom vinduet eller krever kos på fanget, ligger hun og sover.
Vi får ikke sitte i Komfortvognen, men det er ikke så ille i dyrekupeen heller...
I de studentmiljøene jeg er del av synges det ofte på en drikkevise som omhandler en pike med garn på toget til Bergen:
Har prøvd meg på flettemønster for aller første gang etter at jeg fant et pent mønster på nett. Hadde aldri trod det skulle være så enkelt med fletter. Denne sokken ble til på relativt kort tid. At jeg glemte å sentrere mønsteret betyr ingen ting i den store sammenheng, så lenge jeg husker på å speilvende partneren. Mønsteret kommer nok bedre frem i ensfarget garn, men Remas Mor Aase er både billig og godt å strikke med og var det jeg hadde for hånden da jeg startet med disse. Fargen er heller ikke så grell som det ser ut til her, og mønsteret synes godt i R.L.
Litt stolt, ja:

Og endelig, over den værste kneiken på bestillings- (november-)sokkene, bokstavelig talt. Disse strikkes av ubehandlet, håndkardet og håndspunnet ull. Kan ikke strikke på dem i alle sammenhenger, for når jeg tar opp arbeidet av sekken tar det ikke lange tiden før jeg er innhyllet i en eim av sauefjøs. Dessuten er det stritt og fett å strikke med og tvinner seg for et godt ord. Litt som å strikke med sisaltau insatt med fårefett! Det er godt mulig man ikke blir hverken våt eller kald med disse på beina, men de er tyngre enn bly og en pikant eim av fjøs må påregnes nar man tar av seg på beina. Skal bli godt å få avsluttet disse!
Ellers må jeg si at når man er syk og fryser uansett hvor mye ull man har kledd seg i, er det ingen ting som varmer mer enn en stor kopp te og masse kattekos! Katteskinn hjelper visst ikke bare mot reumatisme ;)
I kveld er det idyll bare å være hjemme. Se som det regner:
Da det begynte å knitre på vinduene, en lyd som først minnet om brann, måtte jeg ut og kikke. Ikke bare det, jeg måtte inn og hente kamera og! Ok, det er ikke sne, men haggel, men etter som himmelen stadig ble flerret av lyn og brølte av torden var det fasinerende nok og absolutt verdt å ta bilde av.
Å koble disse sammen med en slange var planen min, og som alltid når jeg har en plan går jeg til Claes Ohlsen. Den første jeg fikk kontakt med nedverdiget seg så vidt til å si han kunne hjelpe meg, men gadd ikke se opp fra sine "uhyre viktige papirer" for å se hva jeg trengte hjelp til. Da han innså at han like vel ikke ble kvitt meg viste han meg bort til noen andre. Jeg er bestemt på å få til de tingene jeg setter meg fore, om ikke med en gang så skal det i alle fall skje. De to, antakelig meget fantasiløse menn, jeg ble vist videre til mente det var UMULIG å få koblet de to ulike dimensjonene sammen. Ganske irritert over slett og nedlatende kundebehandling forlot jeg butikken. I stedet for å gi opp dro jeg videre til Biltema, og lusket litt rundt blant hyllene der før en ung mann kom opp til meg og lurte på om jeg trengte hjelp. Ja, sa jeg, her skal du se... Den unge mannen og jeg kikket litt i hyllene og det var tydelig at han gjerne ville finne på en løsning. Vent litt, sa han etter en stund, jeg ringer på en kollega, han er litt av en McGyver. Som sagt så gjort og ikke lenge etter sto jeg inne på verkstedet til Biltema med ikke mindre enn tre ansatte som spekulerte på den beste måten å løse problemet på. UMULIG?
Ikke bare det, jeg ønsket meg én del som kun var i sett med masse deler som jeg ikke hadde bruk for, og søren meg løste ikke disse sjarmerende unge mennen det også!
Hva et UV-filter gjør? Strålingen fra lampen ødelegger DNA og forplantningsevne til flytende organismer i vannet. Du vil tydelig se at vannet er helt klart, men det du ikke ser er nesten bedre: Ingen svevealger, ingen infusioer, ingen bakterier etc. etc.
Uansett hva det er er de umulige å få tatt et skikkelig bilde av! Har ni av dem, og det er tydelig at det er en stimfisk. Trodde først det var svanebarber, men de ble kjøpt som Diamond Shark (Labeo sp.) og etter som jeg nå har konstatert at de har både bart og skjegg er det tydeligvis en Labeo. All info om denne fisken er av interesse.
Ellers snek glødebåndstetraene seg til et festmåltid for ikke så lenge siden, men scalareparet gir ikke opp og gjorde for to dager siden et nytt forsøk på å stifte familie. Mor skimtes i hjørnet, mens far står og banker i ruta for å jolde meg unna.
For de som måtte lure bruker jeg ikke bøtter ved vannbytte, men slange så vannet går rett i sluket og så fyller jeg direkte fra springen. Genialt enkelt. Imidlertid følger jeg ikke særlig med, noe som medførte en for tidlig bortgang for denne lille stakkaren. Joda, han levde da bildet ble tatt, men desverre fikk jeg han ikke ut så lett som jeg hadde ønsket.
Kroppsformen på Loricariidaer indikerer at de i utgangspunktet lever i områder med sterk strøm. Denne lille ancistrusen er født i akvarie, men når vannet fylles på full guffe så steinspruten står kommer han alltid snikende over glasset for å være i begivenhetens sentrum.
Jeg har aldri hatt bedre bordkavaler enn Klas! En sjarmerende ung mann som skaffer ekstra sjampagne, trekker ut stolen og gjentatte ganger inviterer på "konferens", hva mer kan en ønske seg? Vi hadde det kjempegøy både ved bordet og på dansegulvet.
For de som lurer på hva "konferens" er for noe innebærer det at de sjarmerende unge menn inviterer på ymse innhold fra diskrete flasker. Siden dette selvfølgelig ikke er tillatt på bevertningssteder nytes flaskeinnholdet i ikke mindre romantiske omgivelser en bevertningstedets herretoalett. Hva angår personalet, når halve bordsetningen stadig er borte antar jeg de lever etter prinsippet "ute av syne ute av sinn"...
Tror aldri jeg har vært så mye på dansegulvet noen sinne. Gøy gøy, og skylder selvfølgelig på alkoholen om noen skulle mene jeg var litt ute av rytme? Skal legge ut flere bilder fra ballet her, om noen skulle ha interesse av å se mer fra de tre invitertes opphold i hovedstaden. For min del avslutter jeg her med et rungende skål (mens det enda er noe i glasset)
Nå er det 1. november, og jeg lurer på om ingen har savnet den obligatoriske månedssokken for oktober? Jeg holder på, og det går overraskende lett, når jeg bare finner to minutter tid til strikking. Dog er jeg godt på etterskudd, for dette er skaftet på den føste, og det er tross alt pinne 2,5. De blir fine, blir de ikke? Håper på å få dem ferdig til bursdagspresang til et visst medlem av familien. Hysj hysj.
Mønster for november er ventet i løpet av dagen... Nå må jeg senke skuldrene, bite tenna sammen og fortsette oppgaven der jeg slapp i går. *sukk*