Å ta munnen for full?

I går fikk jeg stoppet mini i forsøket på å fortære en ballong. Hun var slettes ikke enig da jeg sa hun nok gapet over litt for mye.

Om ikke hun vil innse det må kanskje jeg se realiteten i hvitøyet når det gjelder månedens DUSS. Dette er så langt jeg var kommet i dag morges, og samme bilde viser hvor langt jeg har kommet i kveld. Nest siste dag av januar. Jeg hadde planer om å strikke såååå mye i dag. I alle fall til over hælen skulle jeg ha sjanse, men i horisontalen på sofaen, under to tjukke ullpledd, er det vanskelig å få gang på pinnene. Det er forøvrig klart at å ha huset fult av egne og andres barn, samt planlagte middagsgjester ikke akkurat bidrar til progresjon, selv om gjestene raskt samlet sammen egne tropper og forlot festen i det mor selv kollapset på sofaen... Vær hilset sesonginfluensa? Eller?

I mellomtiden spør jeg; hva er et strikketøy verdt? Jeg koser meg (stort sett) med pinner og garn. Jeg syns det er tilfredsstillende å se at prosjektet vokser og tar form. Jeg syns det er moro å (forhåpentlig vis) kunne glede noen med noe jeg har laget selv, noe som kanskje ikke alle har og som det ligger omtanke bak. Jeg har også en mer eller mindre absurd fornøyelse av å kunne kle mine egne små.

For noen er strikking kroner og øre. Prisen av garnet, muligens prisen av mønsteret, prisen for arbeidet. Timepris kanskje? Uansett taksering tror jeg de fleste vil være enige i at hjemmestrikk er lite lønnsomt for den som sitter hjemme og produserer. I forlengelsen av det må jeg spørre hva damene på Gjenbruksstasjonen på Sola vel kan ha tenkt da de priset et par flett-nye håndlagede bunadstrømper i ull, ca strl 34-26 til kr 25,-?

For meg er det verdt en del å fullføre DUSSen og, selv om det ser ut til at det blir februar før første par felles av pinnene. Så får jeg heller starte litt tidligere med neste par og i mellomtiden kose meg med dette paret jeg fikk nesten gratis! Men nå, opp (100 % uten hopp) i seng...

En hårete klassiker

Så har den altså vært ferdig en stund. Både tulla som allerede før jeg fikk sukk for meg passerte 6 måneder og genseren som jeg satte saksen i sist uke. Mønsteret heter "Den lille klassiker" og er egentlig en body i størrelse 0 - 3 mnd. Jeg kastet meg ut i mønstermodifisering, men ikke mer enn at jeg brukte tykkere pinner og annet garn, dvs 3 - 3,5 og Sandnes Alpakka, og ja selvfølgelig, at det ble en genser og ikke noen body.

Alpakka er glatt og lunefullt når man skal klippe. Ikke er det takknemlig å sy i heller, men resultatet blir åh så mykt og deilig. Og hårete. Og varmt.

Min beskjedne modifisering ble bra etter mitt skjønn, men skulle jeg laget en ny ville jeg nok droppet klippekanten og felt litt færre masker på ermene. Genseren passer nå, men ikke lenge til og det er egentlig greit for når man trenger alpakka i Sandnes i juni... da flytter jeg!

Tung kunnskap og et noe overveldende innslag av grønt

LilleCruz liker bøker og har mange. Jeg vil at de skal være lett tilgjengelige for henne, men samtidig genererer det fort en del rot når ca fjorten hundre av dem ligger strødd rundt i stuen. Da svigermor i disse dager la ned bokhandelen var jeg så heldig å få overta to gamle kasser fra Kunnskapsforlaget. Bokkasser er jo ment for bøker, så det kunne jo ikke passet bedre, men samtidig blir jo fulle kasser temmelig tunge å flytte på, for ikke å snakke om hvilke merker det kunne blitt på parketten vår som omtrent får avtrykk bare du nyser på den. Enkelte ting går på skinner, bokkassene våre går nå på hjul og skaper et koselig innslag i interiøret samtidig som det gir LilleCruz god oversikt og tilgjengelighet.

Hele husstanden her liker i grunnen bøker. Jeg liker også grønne planter, men etter at mannen kastet alle mine da vi dro fra Bergen har det ikke kommet så mange nye til i påvente av at han skal erstatte de tapte, slik han lovet. (Hah! Gjett om han er lei av å høre den historien). Da vi på søndag hjalp til å pakke ut de da rimelig tomme butikklokalene stod det to grønne planter igjen som ingen andre enn meg uttrykte sin begeistring for. Jeg så mannen (som har et litt mer realistisk syn på saker og ting enn skribenten her) blekne da min svigermor forærte meg disse grønne vidundrene og jeg tenkte heller ikke så mye over det da hun sa de skulle kjøre plantene inn med varebilen. Ikke før jeg på søndagskvelden plutselig befant meg i en jungel gikk det opp for meg at plantene, som jo så normalstore ut i de tomme næringslokalene, var gigantiske i vår lille stue. Mitt tidligere så overveldende pengetre ble plutselig redusert til en primula! Jeg har forsøkt stue de vekk så godt det går, noe som gjør at lekebordet er utilgjengelig for de små og at vi må ta en omvei inn i stuen, men grønt er det nå så unektelig blitt her. Likevel har vi nok bruk for en jungelkniv snarest. Hjelp?

Battlestar Galactica - hevnen

Sist jul fant mannen blant annet serien Battlestar Galactica under treet. Vi har brukt over et år på å se den ferdig, men først nå forstår jeg at cylonene gikk til angrep for å få slutt på den nedverdigende bruken som tyggeleke...


-Cruzidull on iPhone

Klippe, klippe sa kjerringa mot strømmen...

Som storfan av Asbjørnsen og Moe syns jeg å huske et eventyr om kjerringa mot strømmen som ville klippe åkeren fremfor å skjære. Mannen ble så irritert på sin vrange kone at han druknet henne i elven. Som tittelen så viselig refererer til ble hun funnet oppstrøms og det ble vel sagt noe om at hun var tro med sin natur også etter sin død. Eventyret fremstiller vel ikke dette egenrådige kvinnemennesket så rosenrødt, og det sier ingen ting om hvordan det gikk med den forbryterske mannen (eller kanskje jeg bare ikke husker den biten?), men i dag vil jeg hevde at det er et kompliment å være 'kjerringa mot strømmen'.

På siden av dette er det ikke uvanlig på noen måte å strikke rundt for så å klippe til knappestolpe. Ikke uvanlig nei, men å sette saksen i noe du har brukt timer på å fremstille er definitivt skummelt.

Genseren mangler knapper, men er ellers ferdig. Planen var en body, men jeg gikk tom for garn og plages uansett ikke nevneverdig av det. Link kommer sammen med skrytebilde, så er det bare å krysse fingrene for at jeg får sydd i disse knappene før sommeren er over oss for fullt. Alpakka er deilig, men kanskje ikke i midten av juli...

Frem fra glemselen...

En stor konvolutt i postkassen her forleden rommet en lærebok for nybegynnere på saxofon. Avsender var en studiekamerat fra mange år tilbake og boken han hadde lånt dukket opp da han nå var i ferd med å flytte. Inspirert av helnoter og skalaøvelser kikket jeg inn på koffertloftet. Der, så vidt skimtbar i glemselens tåke, stod saxofonen jeg kjøpte på loppemarked da jeg fant et studentorkester i stedet for lesesalene ved det ærverdige juridiske fakultet.

Akkurat som jeg ikke husker å ha lånt bort boken kan jeg heller ikke huske når instrumentet sist var i bruk, men ettersom den var innsurret i glitter er det ting som tyder på at det må ha vært i forbindelse med en eller annen juletilstelning...

Mye vann har rent i havet siden den gang. Jeg ble aldri noen Jan Garbarek innimellom noter, pils og pensum, men litt satt fremdeles i fingrene da jeg fikk saxofonen til munnen. Jeg har kost meg en times tid med å friske opp gamle kunster og lurer på å la saxen få en litt mer fremtredende rolle i inventaret slik at den er lettere tilgjengelig om lysten skulle ta overhånd. Musikk er gøy! Og når LilleCruz med stort engasjement synger med på Tornerose, Bror bro brille og Fløy en liten blåfugl får mannen heller bære over med at hans kone overser et kryss eller to...

Forsetter!

Nyttårsfeiringen kommer på avstand, rutiner og hverdager faller på plass og det er kanskje på tide å se litt på hvilke forsetter for det nye året som er realistisk gjennomførbare.

Første forsettet mitt, som nevnt tidligere; er å redusere tonnansen. Klarer jeg 5 kg i år? Det burde vel være et oppnåelig mål?

Før jul slo mannen til på et kanontilbud på spinningsykkel vi praktisk talt snublet over ved en tilfeldighet. (Egentlig kjøpte vi den sammen, men så lenge mannen tror det var han drypper det goder på meg). Min største utfordring er likevel å begrense inntaket. Eller snarere innkjøpene, for mitt forsett dreier seg ikke om fett, men fiber og en kjapp hoderegning basert på at de gjengse garnnøster veier 50 g gir meg 100 stykk. Strikke 100 nøster i løpet av 2011? Det MÅ være realistisk.

Som en naturlig følge av første forsett blir forsett nr 2 å føre regnskap. For å gjøre det enkelt for meg selv lever jeg i lykkelig uvitenhet om hva jeg pr. dags dato har stuet vekk i kriker og kroker og noterer kun det som kommer INN i huset og hva som brukes. Måloppnåelse er først når jeg har brukt 5 kg MER enn det jeg eventuelt drar inn.

Forsett tre er å fullføre DUSS 2011. Forkortelsen mener jeg å skjule 'De Uformelle SokkeStrikkere', hvor målet i løpet av året er å strikke 12 par sokker med et nytt mønster hver måned. Halvveis i måneden har jeg enda ikke så mye som funnet frem garn til januar, men jeg vet hvor det er, noe som må kalles en grei start (så godt som jeg tross alt har gjemt mitt garn for mannens kritiske blikk).

I løpet av året har jeg også ønske om å strikke en kofte til LilleCruz og flere raggsokker til familien, men de ønskene kvalifiserer ikke i mine øyne til forsetter. Når det gjelder spinningsykkelen duger den utmerket til stativ for strikkekurv og prosjekter når jeg ser på tv, og mens vi fortsatt er inne på det noen vil kalle total fornektelse og andre livets harde realiteter tror jeg jeg vil fortsette å lyve fra meg et år i bloggingressen min en stund til...

Ehem.

Hugs and kisses

Bare et lite innlegg for å si takk! Takk til dere som er innom og leser, og enda større takk til dere som også tar dere tid til å legge igjen en liten hilsen, dere gjør det gøy å blogge igjen!

Jeg vil også takke skikkelig til "mormor" som bidro med garn da det knep som verst med den nå mye omtalte kofte og ikke minst til Margot som som ser ut til å dukke opp som en reddende engel alle de ganger mine hobbyprosjekter går på tverke, være seg det dreier seg om strikk, søm eller matlaging... Klikker du på linken hennes vil du se at hun også bistår i mer alvorlige situasjoner en de som gjerne er gjengs i mitt hjemmeterritorium. Snart kommer du ikke inn vanlige dørbredder Margot, sånn som glorien din vokser!

Margot har også strikket den søte vesten minien har på seg nedenunder. Vesten heter Milo og mønsteret xox 'hugs and kisses'

Den gromskjønne luen er FrkSnupp sitt verk, knallfin nå som optimisten i meg mener det går mot vår. (Jeg håper ikke du har i mot at jeg flytter snorene til øreklaffene frkSnupp, luen sitter så mye bedre på da). Mini er i grunnen heldig med mors strikkende og syende venner når det stadig dumper overraskelser på henne. FrkSnupp har nemlig også strikket en nydelig vest, Tutten den aller deiligste alpakkakjolen og Dyveke har sydd den kuleste lekekatten, men den lille grisungen min har sørget for at alle tre tingene nå ligger til vask, uegnet for fotografering på inneværende tidspunkt...

A change of heart

I går ble tråder festet og strykejernet (mitt NYE julegavestrykejern - juhu!) funnet frem og luen er erklært ferdig. Hadde jeg kunnet velge på øverste hylle ville jeg nok hatt en mørk bunnfarge. Dessverre var butikken rimelig utplukket og jeg hadde slettes ikke tålmodighet til å vente noen dager til på nye forsyninger. Så når man ikke plukker øverst, men i de hyllene som er får man ta garn det er nok av. Som lys lilla. Og rosa. Nå ser kanskje den observante at det ikke er rosa i denne luen selv om jeg kjøpte ett nøste som jeg også viste i forrige innlegg. Likevel, da jeg kom til omgangen jeg skulle begynne på dette ble jeg bare ikke fortrolig med fargen og byttet til en skarpere farge av lilla. For se, da jeg stod der i butikken og kikket i utplukkede hyller fant butikkinnehaveren frem to enslige nøster lilla, og nettopp fordi de var enslige, og kanskje fordi jeg egentlig ville hatt to mørke i samme nyanse så FIKK jeg dem og hadde følgelig ett å velge i!

Så da håper jeg luen tilfredsstiller kravene, i alle fall til nyanser av lilla. Om luen også vil få den ønskede foryngende effekt gjenstår å se, men for sikkerhets skyld ble den overlevert i lag med et stykke barnesepe.

Så var planen videre å utelukkende strikke fra lageret, men så har det sneket seg inn to luebestillinger til så da må jeg vel ned etter mer garn da? Og så var det dette enslige rosa nøstet som vel burde hatt en kamerat eller to for å kunne leve ut sitt potensiale og med dette ser det jammen ut til at mitt nyttårsforsett (nesten bare bruke garn fra lager) går 'lukt åt skogen' bare et par dager inn i det nye året...

(NB til deg som vil strikke din egen lue: Strikker du i freestyle som i oppskriften holder det med ett nøste av hver farge, men når du må bruke alfa som meg har det kortere løpemeter slik at en trenger to nøster av bunnfargen.)

For det er Norge i rødt, hvitt og...

ALLE kjenner den Norske klassikeren kjent som Mariusgenseren. Mange vet også at i samme serie får du lue, pannebånd, knestrømper og i senere tid også vest og hettejakke(!) og sikkert mye mer. Det norske designparet Arne & Carlos har laget en original og enormt populær variant kalt Space invader, og da de laget et luehefte i samarbeid med Dale er mønsteret en gjenganger også her. Jeg kastet meg over trenden før jul og tenkte mannen ville bli tøff i en slik. Garn og mønster ble kjøpt og jeg strikket i vei, men først da luen ble klar innså jeg at den var alt for trang for våre tjukke skaller... Ok, jeg strikker tydeligvis veeeldig stramt for alle andre får kjempestore luer når de gjør som beskrevet i oppskriften. Først da jeg byttet garn OG gikk opp en pinnestørrelse ble den passelig...

Den første ble gitt i julegave til mannens 10 år gamle skatenevø (og har angivelig ikke kommet av siden), den andre smykker nå topplokket på mannen. Nyttårsaften bestilte svigerinnen en tilsvarende, bare i lilla nyanser. Mandag var jeg innom verdens hyggeligste lille strikkebutikk og snopet med meg garn til bestillingen. (Jeg som ikke skulle kjøpe noe særlig garn i 2011, går på en smell første butikkåpne dag...)

Nå ligger garnet her og roper om oppmerksomhet i lag med andre halvferdige prosjekter på pinnene. I mellomtiden går det rykter om at strikkeluer har en viss foryngende effekt (aka. blir spurt om leg. på polet) og svigerinnen har allerede spurt hvor luen blir av (på spøk altså).

Selv om mannen hevder det motsatte så strikker jeg desverre ikke en lue på en ettermiddag, men det er uansett sikkert at så lenge garnet ligger i nøster og ikke på pinner blir det dårlig med ferdig resultat så da er det vel bare å legge vekk den lille klassiker under arbeid og hoste opp de nødvendige rundpinner.

Advarsel: Uforbeholdent skryt av meg selv!

Det tok 'bare' halvannet år og mange tenners gnissel, men jammen ble den ikke ferdig til sist:

Sånn utenom lang strikke- (og ligge-) tid var det ikke helt problemfritt å få den ferdig. Jeg gikk nemlig tom for mørkebrun underveis. Siden jeg hadde brukt så vanvittig med tid var selvfølgelig den innfangingen utsolgt fra butikken jeg kjøpte garnet og nyansen i brunfargene på garnet i alle de butikkene jeg var innom var helt og tydelig forskjellig i fra den jeg trengte. Takk til Margot som på mirakuløst vis klarte å trylle frem en vennlig sjel (Eeeek, jeg har glemt navnet) som hadde to riktige nøster liggende, og en stund etter dumpet de ned i posten. Takk, tusen takk! Da var det bare litt øverst på ermene som gjenstod, men så oppdaget jeg en liten feil som medførte at en halv runde måtte rekkes opp, og den lille tuen var nok til å velte lasset i lange tider.

Kofter er dessverre ikke ferdige bare når mønsteret er strikket ut. Presse, sy med maskin og klippe var ikke så store problemet (annet enn frykten for å klippe feil etter så lang tids arbeid), men feste tråder, montere ermer, strikke og sy i belegg, det er tilstrekkelige mengder håndsøm til at koften fikk seg en ny liten hvilestund i kurven. Noen (...) hadde vel mistet troen på at denne skulle bli ferdig, men av og til kan selv jeg overraske og etter mange tenners gnissel og nålestikk i fingrene kan jeg endelig få presentere en ferdig kofte.
Fy flate så stolt jeg er, men jeg kan nok garantere at dette blir siste kofte i sisu.

...

Neste blir i smart.

Og jeg har de perfekte knappene.

To be continued...

Fordi det er hverdager det er flest av

I fjor øvde jeg meg på å sy på skråbånd. Da klippet jeg opp et håndkle fra IKEA og kantet dette med bånd i forskjellige farger. Disse er de desidert beste smekkene jeg har. De er passe store passe tykke til at ikke søl trenger igjennom og akkurat så myke at det ikke gjør noe å tørke fjeset til den lille etter et sølete måltid.

Nå har LilleCruz blitt stor jente og bruker ikke smekker mer, men Mini... Hun har akkurat blitt introdusert i den forunderlige verden av mat (helst grøt) og sånt blir det mye søl av.

En annen ting som ikke alltid blir like bra er når min 'alt-på-60-grader-'mann tar seg av klesvasken. Jeg hadde en gang et håndkle i en nydelig lyseblå nyanse. men etter en runde i maskinen med hans nye olabukser samt diverse annet endte det opp i en ubestemmelig farge hovedsakelig bestående av gusj... Håndkledet har blitt vasket noen runder siden det, og nå er flere omdreininger i maskinen påregnet i frotteens nye liv som hverdagssmekker.

Smekker av enkleste sort, sikksakket kantene og festet skråbånd i ulike farger kun i halsåpningen slik at den er enkel å feste. Allerede er et par av disse på vei i maskinen. Så må Mini bare lære at A: mat er godt, B: man må åpne munnen når det kommer mat og C: det nytter ikke å sutre når man har lært A, men at maten ikke kommer fordi man ikke har kontroll på B...

Mørketid?

Whoa. I et innlegg fra i FJOR (!) lovet jeg å vise frem fartsstripene i dagslys. Det råder visst mørketid over deler av landet, men solen har snudd og disse bildene har ligget som utkast i bloggarkivet siden oktober...

Hadde jeg skullet velge fritt hadde jeg nok satset på store sjokkrosa plastknapper, men med tanke på mottaker slo det meg at dressen nok lettere gled på med Hello Kitty. Og jeg hadde rett. De fantastiske knappene er kjøpt her! (og de er som på bildet, to hull i knappene, ikke fire.)

Mønsteret er Nøstebarns heldress. Ser styggkjedelig ut i boken, men er lettstrikket og vanvittig god i bruk. Garnet er som vanlig her i huset Filcolanas New Zealand Lambs Wool fra 123knit. Jeg er fornøyd, de ansatte i barnehagen skryter, mens LilleCruz selv har hatt en ting å utsette på dressen; den er for varm... Hva kunne vel gledet en strikkemor mer i disse kalde vintermånedene?

Ja og så var det høstsettet til lillegullen da:

Viser det frem uten innhold, selv om eierinnen i 99 % av tiden er langt blidere enn det som fremgår på sneek a peak-en fra oktober. Djevellue og omslagsjakke, også fra nøstebarn, men garnet er et strømpegarn med bambus og ull i fra Tyrkia. Jeg var hele veien litt usikker på fargemixen, men syns resultsatet ble bra, og settet har blitt mye brukt. Prikken over ien er unektelig knytebåndene. Icords er usannsynlig kjedelig å strikke, men resultatet blir så pent at det er verdt det.

Godt nytt år!

Fordelen med at det bare ble en håndfull innlegg i 2010 er at det ikke skal så mye til for å slå dette i 2011!


-Cruzidull on iPhone