Frem fra glemselen...

En stor konvolutt i postkassen her forleden rommet en lærebok for nybegynnere på saxofon. Avsender var en studiekamerat fra mange år tilbake og boken han hadde lånt dukket opp da han nå var i ferd med å flytte. Inspirert av helnoter og skalaøvelser kikket jeg inn på koffertloftet. Der, så vidt skimtbar i glemselens tåke, stod saxofonen jeg kjøpte på loppemarked da jeg fant et studentorkester i stedet for lesesalene ved det ærverdige juridiske fakultet.

Akkurat som jeg ikke husker å ha lånt bort boken kan jeg heller ikke huske når instrumentet sist var i bruk, men ettersom den var innsurret i glitter er det ting som tyder på at det må ha vært i forbindelse med en eller annen juletilstelning...

Mye vann har rent i havet siden den gang. Jeg ble aldri noen Jan Garbarek innimellom noter, pils og pensum, men litt satt fremdeles i fingrene da jeg fikk saxofonen til munnen. Jeg har kost meg en times tid med å friske opp gamle kunster og lurer på å la saxen få en litt mer fremtredende rolle i inventaret slik at den er lettere tilgjengelig om lysten skulle ta overhånd. Musikk er gøy! Og når LilleCruz med stort engasjement synger med på Tornerose, Bror bro brille og Fløy en liten blåfugl får mannen heller bære over med at hans kone overser et kryss eller to...