Advarsel: Uforbeholdent skryt av meg selv!

Det tok 'bare' halvannet år og mange tenners gnissel, men jammen ble den ikke ferdig til sist:

Sånn utenom lang strikke- (og ligge-) tid var det ikke helt problemfritt å få den ferdig. Jeg gikk nemlig tom for mørkebrun underveis. Siden jeg hadde brukt så vanvittig med tid var selvfølgelig den innfangingen utsolgt fra butikken jeg kjøpte garnet og nyansen i brunfargene på garnet i alle de butikkene jeg var innom var helt og tydelig forskjellig i fra den jeg trengte. Takk til Margot som på mirakuløst vis klarte å trylle frem en vennlig sjel (Eeeek, jeg har glemt navnet) som hadde to riktige nøster liggende, og en stund etter dumpet de ned i posten. Takk, tusen takk! Da var det bare litt øverst på ermene som gjenstod, men så oppdaget jeg en liten feil som medførte at en halv runde måtte rekkes opp, og den lille tuen var nok til å velte lasset i lange tider.

Kofter er dessverre ikke ferdige bare når mønsteret er strikket ut. Presse, sy med maskin og klippe var ikke så store problemet (annet enn frykten for å klippe feil etter så lang tids arbeid), men feste tråder, montere ermer, strikke og sy i belegg, det er tilstrekkelige mengder håndsøm til at koften fikk seg en ny liten hvilestund i kurven. Noen (...) hadde vel mistet troen på at denne skulle bli ferdig, men av og til kan selv jeg overraske og etter mange tenners gnissel og nålestikk i fingrene kan jeg endelig få presentere en ferdig kofte.
Fy flate så stolt jeg er, men jeg kan nok garantere at dette blir siste kofte i sisu.

...

Neste blir i smart.

Og jeg har de perfekte knappene.

To be continued...