Overflod!

Jeg skulle bare i butikken for å kjøpe en pakke spagetti, men så gikk jeg visst bersjerk i fruktdisken. Dette er luksus! Sunn luksus! Overflod!Jeg tror ikke dere riktig får inntrykk av hvor stort dette fatet er, det tar opp nesten hele kjøkkenbordet vårt! En annen ting som er stort: Et halvt år i New York?
Vi vurderer...

By the way, jeg satser på at neste år blir et år i sokkens tegn i likhet med 2006, og har meldt med på sokker 2008!

Se min kjole...

Den er rosa som... eh...
Vel, den er i alle fall ferdig:Når man tar bilder sånn midt på natta (eller kl 20:15 om du vil) så blir ikke fargegjenngivelsen helt riktig, men den er i alle fall rosa slik det sømmer seg for en liten pike.
Må si at jeg har blitt frelst av nøstebarngarnet. Det kan bli en dyr frelse i såfall. Garnet er godt å strikke med og svært drøyt. Etter at jeg skylte det opp og la det til tørk/press ble resultatet fantastisk blødt og resultatet er varmt, men likevel luftig, lett og behagelig!Jeg hadde funnet frem fire knapper etter min mormor, formet som søte blomster. De passet ypperlig til kjolen, men tenk, plutselig var to knapper borte. Vi har lett både høyt og lavt, men de knappene er og blir søkk vekk. Mistenker at min mor hadde en finger med i spillet med knappeforsvinningen, men hun er tilgitt siden hun i løpet av helgen fikk gang på strikkepinnene igjen. Tenk, etter nærmere 29 år er hun nå i gang med nøstebarnteppe!
By the way, kjolen over får litt rar fasong siden det henger en sånn tredings inne i den... Får se til å bytte ut den med noe annet. En baby, kanskje?

Bær over med dårlige bilder

Ikke lett å ta bilder når det er sånn ca midt på natten, for meg i alle fall. Ok, første bildet ble tatt på ettermiddagen, men det blir tidlig mørkt om kveldene nå, og når noen ikke gidde slå på nok lys så bærer bildene litt preg av det. Bær over med det i alle fall, for nå går det videre...

Lørdag var det strikkebursdagsfeiring for Vivi, og pakke måtte til. Forøvrig er pakker noe av det morsomste pus vet. Kanskje ikke selve innholdet, men gavebåndet, og kanskje papiret, særlig om det er en papirpose. Her sitter hun bare og venter på at jeg skal forlate rommet slik at hun kan få utforske i fred og i ro. Denne lille damen tar ikke et nei for et nei.
Strikkebursdag er livate saker, og trekker gjerne utover. Skal ikke røpe for mye, men det er riktig at pinnene går. Ble ferdig med et nytt par små ragger til en liten gutt. Jadajada, må feste tråder. De blå er ferdige i alle fall. Av en eller annen grunn ser de mye mindre ut enn de grønne. Håper de passer. Må strikke flere sokker, men spørs om jeg rekker noe særlig av det før jul.
Befriet for en UFO og inspirert av utallige turer til nøstebarn, kunne jeg med god samvittighet legge opp til selekjolen. Går radig unna dette her, har en felling igjen og så skal det deles til ermer. Enda jeg har fulgt oppskriften blir den litt lengre enn det står i boken, tror likevel ikke det er så farlig. Resultatet blir varmt og behagelig i alle fall. Gleder meg over å strikke denne.Apropos nøstebarn så var jeg innom Lise og nøstet for harde livet før festen på lørdag. Typisk nok ligger det mest slafsete nøstet foran, men de andre ligger klar til nye prosjekter. Prøver å holde meg i skinnet til selekjolen, og kanskje et par andre ufoer, er ferdig. Når du ser på disse supernøstene ser du kanskje fordelen med en nøstemaskin. Greit å få sin egen, for Lise bor farlig nær nøstebarnbutikken. Vet ikke om jeg våger meg dit igjen...

Markedsføring!

Suverent markedsføringstriks.
Nettbutikken Villepinner gir 20 % rabatt på én ordre til alle som linker til siden deres.
Jeg biter selvølgelig på og iler inn for å bestille nøstemaskin! Nå er jeg spent på hvor lang tid dette tar. Ønsker den nye nettbutikken lykke til med driften!

Tipstet fikk jeg fra Vivi. Det er også henne det går utover om jeg ikke blir fornøyd...

Nøstekaos...

Som sagt så gjort. I dag har jeg vært på Nøstebarn, igjen. Denne gang var jeg langt mer fornøyd med resultatet enn sist, og ble enda litt tommere i lommeboken... Fikk i allefall oppklart mysteriet med ulltrøyen. Ekspeditrisen sa til meg at jeg hadde gitt henne en trøye i str. 34/36 og sagt at den vil jeg ha. Jeg var sikker på at det hadde stått noe på førtitallet, men ikke 46/48 på trøyen. Jeg ville da aldri ha funnet på å kjøpe et plagg i str 34/36 til meg selv? (så mye skylapper er det bare ikke lov å ha...) Dro ut i dag, innenfor åpningstiden denne gangen, og kikket på trøyen som hang i butikken. På merkelappen i nakken stod det 42/44. På prislappen stod det 34/36. På den måten så hadde jo både ekspeditrisen og jeg litt rett på samme tid. Jeg fikk i alle fall byttet trøyen i en litt mer passelig størrelse, og er godt fornøyd med det.Prøvde, men greide ikke å la være å snope litt garn når jeg først var der. Jeg har selvfølgelig planer med alt sammen så det unnskylder vel det meste? Klassikeren fra nøstebarn, voksejakke i brunt:
Og en selekjole til en liten tulle, i rosa.
Det petrolfargede forsvinner ut døren i kveld. Mer er det ikke å si om den saken. (hysj hysj)

Apropos gamle ordtak så frykter jeg for gehalten i det. På det tredje skal det skje? Jo, jeg kom meg i alle fall inn i butikken tredje gangen jeg var der. På det fjerde gjelder det? Tja, fikk jo trøyen jeg ville og garn til planlagte prosjekter. På det femte smeller det? Her er jeg mer usikker, er det meg, butikken eller lommeboken som eksploderer? Best å ikke finne det ut.
God helg!

Nøstetrøst eller nøsteskuffelse?

Det blir gjenntatt til det kjedsommelige at alle gode ting er tre. Jeg er litt skeptisk til slike gamle ordtak, men siden Vivi klokelig hadde påpekt at det var mulig for arbeidere å kikke i Nøstebarnbutikken når det var langåpent, så bestemte jeg at samboeren måtte kjøre meg ut i dag.
Fikk med meg en brun pose ut av butikken, litt sånn som alkoholiserte amerikanere, og det passer jo i grunnen bra siden disse garnkjøpene også er en avhengighet...
Siden alle skryter sånn av nøstebarngarnet kjøpte jeg et hespe for å prøve. Planen er en sparkebukse, og jeg er spent på om garnet er så fantastisk som det alle skryter av. De hadde i alle fall en slik sparkebukse i butikken, og den kjentes god ut.Egentlig gledet jeg meg mest over noe jeg kjøpte til meg selv, en lang og god ullsinglet. Jeg er jo temmelig frossen av meg, så ull får man bare ikke nok av. Siden jeg er så lang som jeg er er mye av det jeg har svært kort i livet, og det blir ikke akkurat lengre av at samboeren av og til vasker. Skuffelsen ble likevel stor da jeg tok mitt nye ullplagg opp av posen og så jeg hadde fått str. 34/36. Har ringt og snakket med dem og laget masse ståhei frem og tilbake, men er fortsatt usikker på hva jeg skal gjøre. Har fått så gode alternativer: beholde den jeg har eller bytte den i en str. 46/48. Jeg kan bruke den jeg fikk, men nå lurer jeg på om jeg skal dra ut enda en gang på lørdag for å vurdere alternativet. Sikkert bare en bagatell for mange, men jeg ble i alle fall svært skuffet. Det blir i allefall ikke stripet ulltrøye i påkledningen min i morgen, den får ligge i plasten sin til jeg får bestemt meg... Åh, disse valgets kvaler... Forresten, heter det ikke "...på det fjerde skal det skje?"...Jeg trøster meg heller med den fine pakken jeg fikk av fru Fryd i dag. Her viser jeg bare papiret, men innholdet var en lekker duftsepe fra fru Fryds nye butikk "Fryd" på bystasjonen (hehe), og en Toblerone. Siden Toblerone er det beste samboeren vet ligger sjokoladen i trygg forvaring på kontoret. Hm, trygg og trygg, spørs om den varer ut morgendagen, hadde alt vært litt svinn i dag da jeg dro...

Har du hørt på maken?...

Jeg har hatt litt lite strikkelyst i det siste, men i går fikk jeg høre en skummel historie som fikk fart på pinnene, gitt. Det var historien om en stakkars liten gutt på bare fire år, som kun hadde to par hjemmestrikkede sokker! Jeg er ikke så dreven i barnesokker, så da jeg fant frem linjalen for å finne passe lengde på foten så jeg at jeg med fordel kunne strikket skaftet litt lengre, men garnet er godt og forhåpentlig vis vil de passe, og varme, en liten barnefort utover vinteren. Og man skal ikke se bort i fra at det kan komme flere småsokker her i bloggen fremover. Får håpe det går bedre med denne fireåringen enn han som fant Arne...
Ellers har det vært en elendig dag i dag, i tillegg til at det er mandag. Skal ikke utbrodere alt her, men jeg må få si at jeg ikke kan se at det skal være noe galt i å være født på 80-tallet, selv om noen absolutt må le av det. I det minste slapp vi billig unna å leve ut det mest ekstreme. Ellers har jeg oppdaget at det ikke er meningen at jeg skal bli nøstebarnkunde. Fikk samboeren til å kjøre meg på lørdag, men vi var litt sent ute og det var selvfølgelig stengt. Uansett fikk jeg tatt en grundig kikk på åpningstidene, og siden jeg hadde en skikkelig dårlig dag i dag fikk jeg dispensasjon av samboer til å gjøre et nytt forsøk på trøstenøsteshopping. Dro tidlig fra jobb, for butikken ligger faktisk ikke så langt unna oss. Satte sykkelen i boden og hev meg inn i bilen. Helt opp bakken der jeg bor kom jeg, før jeg var fast i trafikken. Og der stod jeg. Kom frem kl 16:30, og det er beleilig nok da butikken stenger. Døren var låst og gjennom gardinen kunne jeg se at de talte kassen. Brukte over en halvtime ut, og under et kvarter hjem. Skikkelig bomtur, men med tilstrekkelig tid i bilen til å konstatere at nøstebarnbutiken ikke har åpningstid tilpasset dem med normal arbeidstid. Joda, de har nettbutikk, men jeg vil se på og ta på og snakke med, men mest ta på. Det lar seg vanskelig gjøre på nett.
Æsj, vil ikke snakke mer om den dagen som har vært, for den hadde ikke mye positivt i seg. Vil heller tenke litt på samboeren og min mykeste venn, hans største groupie. Døm selv:

dessverre ikke kriminelt å være tjukk i huet...

...bare fryktelig irriterende for dem som opplever det!

Vi har den siste tiden vært svært plaget av rotter i Bergen. Et av stedene hvor rotteplagene er værst er rundt turstien langs Store Lungegårdsvann. Fordi jeg jobber i sentrum og fordi jeg bor der jeg bor, sykler jeg dette strekket hver eneste dag. Og jada, jeg har sett rottene. Store er de. Fete er de, tamme og glindende i pelsen. Velfødde.
Heldigvis, og jeg liker denne tanken, sykler jeg så fort (!) at jeg ikke ser dem så ofte, men når de løper over veien rett foran sykkelen er de jo ikke akkurat til å unngå.
Nå var det ikke akkurat rottene jeg skulle skrive om, men denne merkelige fremtoningen jeg møtte på hjemvei i dag. Ja, ikke en rotte alstå, de har vel vett til å holde seg innendørs i dette regnet, men en tett, litt eldre dame med utenlandsk bakgrunn, store solbriller og sydvest, i elektisk rullestol! Dette er normalt ikke ting jeg legger merke til, men jeg har sett fremtoningen på turstien tidligere, og det har gjort inntrykk...
Så har du faktoren meg og. Jeg er en av de uhelbredelige som blander seg i ting. Vet ikke hva det kommer av, men har alltid vært sånn, og det er både ting jeg føler jeg har noe meg og ting jeg egentlig best kunne latt være. Vel, tilbake til fremtoningen, som jeg sikkert ville syklet (svært raskt) forbi hadde det ikke vært for først bevegelsene, og så oppfattelsen av hva vedkommende faktisk gjorde der langs store Lungegårdsvann. Dette kvinnemennesket kjører rundt med en stor bærepose stapp full med oppskåret brød, som hun kaster ut langs turstien. Svært, svært smart når Bergen kommune altså sliter med disse rottene.
Jeg har altså sett dette før, men må ærlig innrømme at det har tatt tid før jeg maktet å ressonere meg frem til realiteten av rullestolkvinnens handlinger.
I dag kom jeg altså syklende i regnet, som vanlig, og så rulletolmennesket i ferd med å kaste brød i store mengder langs turstien. Jeg bremser opp og sier i en rolig tone "unnskyld, men du må ikke mate rottene." Jeg tipper kvinnemennesket, eller rottekvinnen om du vil, har hørt dette før, for hun tente i alle fall på alle plugger med en gang. "Jai ikke mate rotte, jai gi mat til fugl". Jeg forsøker, fortsatt rolig og behersket, å forklare at det er veldig mye rotter i området, og lite fugl, samtig som det er mildt ute nå slik at ikke fuglene trenger så mye mat. Hun holder på sitt og sier at hun "kjøre opp og ned ofte og når jai komme tilbake det være fugl". Hun legger også til "Do ikke blande deg, kanskje do ha problem med mann hjemme?" For det har jo mye med sammenhengen å gjøre.
Jeg skal kaskje ikke blande meg med alt mulig (sier samboeren i alle fall), men dette er min arbeidsvei og. Selvfølgelig er det prisverdig at noen tenker på fuglene (for duer er det jo absolutt ikke nok av heller i Bergen), men det må jo være tillatt å tenke på konsekvensene av de handliger man gjør. Være seg det er å snakke til fremmede mennesker i den tro at de er rasjonelle eller å kaste ut store mengder mat i et rottebefengt område og tro at det bare er fugler som spiser det...
Vel, for alle dere dyrevenner der ute. Er det ikke godt å vite at rottene i Bergen går en god vinter i møte.

Fordi mange ikke liker bilder av rotter, og fordi dette innlegget delvis handler om mat, legger jeg likeså godt ut et bilde av noe av det beste jeg vet, uavhengig av årstid. Mmm. Grøt!

Back in track!

Husker dere oversikten over alle ufoene mine? Her er en av dem:Pinne 3 1/2, favorittstørrelsen. Til og med bambus. Freedom!
Har vært i (elskede) Oslo i helgen. Vakre, solfylte byen. En hel helg med sol og skyfri himmel, det kan jeg knapt huske sist jeg opplevde. Ikke i Bergen i alle fall... Er jo litt reisetid da, men når man har sprekt garn går jo pinnene nesten av seg selv! Neste par er allerede i anmars. Sjokkrosa ragger var visst nok en av de tingene jeg ikke visste at jeg ønsket meg.
Fikk til og med vært innom et loppemarked i Oslo, men det var visst det eneste i byen, for der var det fult. Dyrt på auksjonen og mest søppel til salgs. Kjøpte en bok fra MCMXXIX (kan du romertall?) og en ny postkasse til mor og far. Brukte den nette sum av kr 15,- totalt og overlot resten til den gale mobben du ser på bildet.
Har fått en ganske kraftig oppfordring fra frk. anonym (jeg vet hvem du er!) om å vise bilder av akvariene mine. Vel, du får få 250en som en liten apperitiff til jeg får slått av taklyset og tatt bilde av 720en. Litt rot i karet siden sajikane graver opp bunnen når de vil leke, og det vil de jo stadig vekk.Forøvrig vil jeg takke Glimt, Anne-Ruth og Lille Blå for at de alle tre har gitt meg en "you make me smile"-award. Blir veldig glad for at de som leser i bloggen min liker det de ser. Nå er det meningen at jeg skal nominere 10 blogger visere, men det er så vanskelig for det er jo en uendelighet av flotte blogger å velge mellom! Jeg velger å heller nominere alle de som faktisk tar seg tid til å skrive en kommentar i de bloggene de besøker. Jeg blir i alle fall glad for alle de kommentarene jeg får, så derfor: Dere som kommenterer, You make me smile!