dessverre ikke kriminelt å være tjukk i huet...

...bare fryktelig irriterende for dem som opplever det!

Vi har den siste tiden vært svært plaget av rotter i Bergen. Et av stedene hvor rotteplagene er værst er rundt turstien langs Store Lungegårdsvann. Fordi jeg jobber i sentrum og fordi jeg bor der jeg bor, sykler jeg dette strekket hver eneste dag. Og jada, jeg har sett rottene. Store er de. Fete er de, tamme og glindende i pelsen. Velfødde.
Heldigvis, og jeg liker denne tanken, sykler jeg så fort (!) at jeg ikke ser dem så ofte, men når de løper over veien rett foran sykkelen er de jo ikke akkurat til å unngå.
Nå var det ikke akkurat rottene jeg skulle skrive om, men denne merkelige fremtoningen jeg møtte på hjemvei i dag. Ja, ikke en rotte alstå, de har vel vett til å holde seg innendørs i dette regnet, men en tett, litt eldre dame med utenlandsk bakgrunn, store solbriller og sydvest, i elektisk rullestol! Dette er normalt ikke ting jeg legger merke til, men jeg har sett fremtoningen på turstien tidligere, og det har gjort inntrykk...
Så har du faktoren meg og. Jeg er en av de uhelbredelige som blander seg i ting. Vet ikke hva det kommer av, men har alltid vært sånn, og det er både ting jeg føler jeg har noe meg og ting jeg egentlig best kunne latt være. Vel, tilbake til fremtoningen, som jeg sikkert ville syklet (svært raskt) forbi hadde det ikke vært for først bevegelsene, og så oppfattelsen av hva vedkommende faktisk gjorde der langs store Lungegårdsvann. Dette kvinnemennesket kjører rundt med en stor bærepose stapp full med oppskåret brød, som hun kaster ut langs turstien. Svært, svært smart når Bergen kommune altså sliter med disse rottene.
Jeg har altså sett dette før, men må ærlig innrømme at det har tatt tid før jeg maktet å ressonere meg frem til realiteten av rullestolkvinnens handlinger.
I dag kom jeg altså syklende i regnet, som vanlig, og så rulletolmennesket i ferd med å kaste brød i store mengder langs turstien. Jeg bremser opp og sier i en rolig tone "unnskyld, men du må ikke mate rottene." Jeg tipper kvinnemennesket, eller rottekvinnen om du vil, har hørt dette før, for hun tente i alle fall på alle plugger med en gang. "Jai ikke mate rotte, jai gi mat til fugl". Jeg forsøker, fortsatt rolig og behersket, å forklare at det er veldig mye rotter i området, og lite fugl, samtig som det er mildt ute nå slik at ikke fuglene trenger så mye mat. Hun holder på sitt og sier at hun "kjøre opp og ned ofte og når jai komme tilbake det være fugl". Hun legger også til "Do ikke blande deg, kanskje do ha problem med mann hjemme?" For det har jo mye med sammenhengen å gjøre.
Jeg skal kaskje ikke blande meg med alt mulig (sier samboeren i alle fall), men dette er min arbeidsvei og. Selvfølgelig er det prisverdig at noen tenker på fuglene (for duer er det jo absolutt ikke nok av heller i Bergen), men det må jo være tillatt å tenke på konsekvensene av de handliger man gjør. Være seg det er å snakke til fremmede mennesker i den tro at de er rasjonelle eller å kaste ut store mengder mat i et rottebefengt område og tro at det bare er fugler som spiser det...
Vel, for alle dere dyrevenner der ute. Er det ikke godt å vite at rottene i Bergen går en god vinter i møte.

Fordi mange ikke liker bilder av rotter, og fordi dette innlegget delvis handler om mat, legger jeg likeså godt ut et bilde av noe av det beste jeg vet, uavhengig av årstid. Mmm. Grøt!