Har du hørt på maken?...

Jeg har hatt litt lite strikkelyst i det siste, men i går fikk jeg høre en skummel historie som fikk fart på pinnene, gitt. Det var historien om en stakkars liten gutt på bare fire år, som kun hadde to par hjemmestrikkede sokker! Jeg er ikke så dreven i barnesokker, så da jeg fant frem linjalen for å finne passe lengde på foten så jeg at jeg med fordel kunne strikket skaftet litt lengre, men garnet er godt og forhåpentlig vis vil de passe, og varme, en liten barnefort utover vinteren. Og man skal ikke se bort i fra at det kan komme flere småsokker her i bloggen fremover. Får håpe det går bedre med denne fireåringen enn han som fant Arne...
Ellers har det vært en elendig dag i dag, i tillegg til at det er mandag. Skal ikke utbrodere alt her, men jeg må få si at jeg ikke kan se at det skal være noe galt i å være født på 80-tallet, selv om noen absolutt må le av det. I det minste slapp vi billig unna å leve ut det mest ekstreme. Ellers har jeg oppdaget at det ikke er meningen at jeg skal bli nøstebarnkunde. Fikk samboeren til å kjøre meg på lørdag, men vi var litt sent ute og det var selvfølgelig stengt. Uansett fikk jeg tatt en grundig kikk på åpningstidene, og siden jeg hadde en skikkelig dårlig dag i dag fikk jeg dispensasjon av samboer til å gjøre et nytt forsøk på trøstenøsteshopping. Dro tidlig fra jobb, for butikken ligger faktisk ikke så langt unna oss. Satte sykkelen i boden og hev meg inn i bilen. Helt opp bakken der jeg bor kom jeg, før jeg var fast i trafikken. Og der stod jeg. Kom frem kl 16:30, og det er beleilig nok da butikken stenger. Døren var låst og gjennom gardinen kunne jeg se at de talte kassen. Brukte over en halvtime ut, og under et kvarter hjem. Skikkelig bomtur, men med tilstrekkelig tid i bilen til å konstatere at nøstebarnbutiken ikke har åpningstid tilpasset dem med normal arbeidstid. Joda, de har nettbutikk, men jeg vil se på og ta på og snakke med, men mest ta på. Det lar seg vanskelig gjøre på nett.
Æsj, vil ikke snakke mer om den dagen som har vært, for den hadde ikke mye positivt i seg. Vil heller tenke litt på samboeren og min mykeste venn, hans største groupie. Døm selv: