tirsdag, oktober 31, 2006
mandag, oktober 30, 2006
På stedet hvil.
Nå håper jeg på fremgang etter at vi fikk ryddet på gjesterommet.
Her er det godt å sitte og jobbe. Selv pus har funnet roen. Til inspirasjon har jeg til og med en arbeidslampe lik den de bruker i Høyesterett!
Skulle det bli for mye fungerer gjestesengen utmerket godt som sofa. Man kunne hatt det værre?
Får vel fortsette skrivingen nå...
søndag, oktober 29, 2006
100 % Good?
Vel, de bildene lå i min innboks i går. Det klør i fingrene for å trykke "publish", men for de som måtte tvile (inkludert meg selv) har ikke alltid mitt onde alter-ego overtaket.
Kjenner både glorie og vinger vokse ut nå.
(Hvordan kunne du, Kåre?)
Tidenes klisje?
Venner av typen har imidlertid fått med seg at han har blitt pådyttet noen liter vann og kom med en presang de mente måtte passe:
Om det kanskje ikke er tidenes klisje er det i alle fall en av de største akvarieklisjeer.
Så kommer mitt problem: Typen er i fyr og flamme og vil ha denne plastbiten i ett av karene. Jeg har så langt hindret ham de TRE gangene jeg tok ham i forsøket på å sette det i lillekaret i smug!
Skuta hadde KANSKJE vært akseptabel i en 45 liter hvor den hadde vært dominerende dekor, noen planter i bakgrunnen og en stim eller to med små tetraer. Kanksje.
Lillekaret mitt er på 250 liter, altså 1 m *0,50 * 0,50 og huser p.t. tre gullfisk og en koi. (Vet det ikke er så lekkert satt opp enda...) Slik ville proposjenene nesten blitt i dette karet. Nesten fordi skuta står FORAN, og dermed virker litt større enn den er...Det ser jo IKKE bra ut. Nei og atter nei. Bare tanken på å putte skuta i storekaret (se nedenfor) får det til å vrenge seg i magen, så skriver ikke mer om det...
Er jeg hard? Slem? Ufølsom?
Problemet er jo endatil at skute ikke er min men hans, så kan jo ikke bytte den heller? Den er sikkert verdt noen poser med mygglarver... (yummi)
Til opplysning, jeg er ikke bare hard fordi jeg syns skuta er en klisje, men fordi jeg er redd den kan være malt med maling som etter en tid kan frigjøre farlige kjemikalier i vannet. Dette til tross for at den er kjøpt i en akvarieforretning.
Om han likevel insisterer hardt på at han skal ha den, vel. Da får jeg trumfe gjennom at vi må ha et nytt LITE kar hvor den vil være mere passende. Må jo snu situasjonen litt til min egen fordel, ikke sant?
Et velsmakende tips.
Da jeg skulle fjerne tomflasker oppdaget jeg en god slump i en av vinflaskene på bordet. Man sløser jo ikke med edle dråper, samtidig som man jo ikke gidder åpne en hel flaske vin for den lille spiseskjeen til middagen heller. Løsningen på problemet er banalt enkel. Hell slumpen over i en isbitpose og legg den i fryseren. På den måten går ingen ting til spille samtidig som du alltid har den lille, hemmelige ingrediensen for hånden.
torsdag, oktober 26, 2006
Det gjelder å tenke stort...
Det rommer 720 liter, måler 2m * 0,60 *0,60 og veier noen hundre kg for å si det mildt.
To stakkars, intetanende gjester som kom for å se den nye leiligheten ble sporenstraks satt i arbeid. Et under at vi i det hele tatt fikk det inn døren her vi bor.
Pumpen er et monster fra Eheim kaldt 2260 med en 18 liters bøtte. Det er ganske mange liter vann den pumper i timen, for å si det mildt! Ikke er den særlig diskre heller, og når du kommer inn i gangen høres det ut som om noen betjener verdens største elektiske tannbørste i leiligheten. Meg plager den imidlertid ikke :D
Her er bilde av virunderet like etter vannfylling. Ingen fisk og stort "hull i grusen" der vannslangen var rettet:
I går fikk jeg et scalarepar av Dyveke, hun ville gi dem bort siden de ikke aksepterte at deres egne unger ble satt tilbake i karet etter å ha blitt oppfostret av Dyveke og mannen. De ser ut til å trives i 720 liter sammen med to gibbier, en liten ancistrus og fem sajicayngel. Imidlertid ser karet fortsatt tomt ut og jeg vurdere med tid og stunder å skaffe en stim rødmunnstetra. Problemet med et så stort kar er at det ikke holder med en stim på en 10-20 fisk, det må være minst 150-200! Det får vente.
To be continued...
En benkeplate, en skuffseksjon --> skuffet?
Da den ikke ville få plass der det hadde vært naturlig å ha den pga et litt malplassert rør, og jeg ikke ville ha den for langt unna vasken, naturlig nok, bestemte jeg meg for at det var en god ide å skru løs skuffseksjonen og sette oppvaskmaskinen innimellom. Imidlertid manglet vi da plutselig benkeplate. Isteden for å skaffe én plate på 60 cm valgte vi å skru løs platen på skuffseksjonen og gå for en lenger plate som ville dekke begge (+).
Lettvint og greit kanskje, - i en ideell verden.
Nå lever ikke vi i en utopi, så først tippet den nye benkeplaten til venstre siden oppvaskmaskinen var for høy. Da vi nedjusterte oppvaskmaskinen tippet platen til høyre og det viste seg at sokkelen på skuffseksjonen var ca en cm for høy for at platen skulle flukte med den øvrige benkeplaten.
Vår verktøysamling består foreløpig av en hammer, noen skrujern, vater, sag og en drill (som er min). Intet av dette er spesielt egnet til å fjerne nøyaktig en cm sokkel...
Heldigvis finnes vennelig sjeler også i Bergen! Vivi lånte oss en slipemaskin, og Dyveke en høvelmaskin. Tusen takk begge to!
Vi slipte skuffsokkel frem til kl 11 i går (fy oss) og da fikk vi en nabo på døren.
"Folk har allerede begynt å snakke og enkelte kan klikke og dere har boret før etter kl 22..."
Jeg måtte bare beklage for at vi slipte i går, men helt ærlig trodde jeg stilleregelen var etter kl 23.
Dessuten er det litt urettferdig, for vi har IKKE boret eller bråkt sent tidligere!
Vi leste forresten husreglene i dag, og der sto det heller ikke noe om "stilletid", annet enn bråk tillatt kun i ordinær arbeidstid UNNTATT ved flytting eller modernisering...
Vi vil jo ikke erte på oss våre nye naboer, men det føles ganske urettferdig å bli syndebukker for noe vi IKKE har gjort.
"Folk har allerede begynt å snakke!" - Hva pokker betyr det annet enn en dårlig skjult trussel?
Kan de ikke heller snakke med oss?...
Her er i allefall det strålende resultatet (som imidlertid ikke er festet enda, må ha litt silicon først). Sokkelen ble perfekt, platen i vater og i flukt med stålplaten en skimter i hjørnet av bildet. Skulle gjerne sett at disse evinnelige flyttekassene snart ville forvinne fra overalt i leiligheten...
mandag, oktober 23, 2006
Flytte? - aldri igjen!
Svaret er nok egentlig: ikke med det første i alle fall, det er alt for slitsomt!
Kan oppdatere litt fra flytteprossessen, og her er det turen over fjellet fra Oslo som behandles. Far hadde leid bil hos studentbil.no, en monsterToyota varebil på 6 meter med tre seter foran og tilhengerfeste.
Vi skulle reist fredagen, men fordi jeg fikk et plutselig veiledermøte samme dag, samtidig som pakking av min leilighet tok NOE lenger tid enn beregnet *ehem*, ble turen utsatt en dag.
Her er det NESTEN ferdig pakkede flyttelasset. Legg merke til hvor tungt lastet bilen er:
Jeg har ikke lyst, men bør kanksje nevne at det fortsatt står igjen LITT ting i Oslo og at han som skal frakte det nye, lille akvariet mitt *ehem* var en engel og også tok med litt av lasset i den enda større bilen han kjører.
Flaks, for vi hadde IKKE hatt plass...
Pus syns det ble litt mye ståhei med all bæringen, pakkingen og masingen, og da jeg attpå til var frekk nok til å rydde bort kurven hennes, nei, da var det best under sofaen...
Fordi bilen var styggtung og med sommerdekk valgte vi en litt lenger rute over Haukeli. Her er det, såvidt jeg forsto, gjennomsnittlig 4 ¤ mildere enn over Gol.
Vi ble stoppet i trafikkontroll, men det forløp uten problemer. Videre hadde det vært en stygg ulykke med påfølgende tunnellbrann nær Røldal, så vi ble henvist til å ta gamleveien over fjellet. Veier merket >>Maks 2 m<< , med det lasset og mange mange meter RETT NED i dype juv var en selsom opplevelse. Særlig alle de gangene det kom møtende bil. Å klamre seg fast i tantehåndtaket, som er den naturlige reaksjonen, ville ha hjulpet fint lite... Selv klamret jeg meg fast i pus og i mor, hvilket heller ikke er så trygt, men langt hyggeligere. Glemte selvfølelig kamera i fjellovergangen, frykten tok vel overhånd, men da vi trodde vi hadde kjørt feil og snudde, men det viste seg at det var riktig like vel, så vi måtte snu på nytt, fikk jeg tatt bilde (gjennom bilruten) av denne vakre fossen. Det skulle jo i grunn bare mangle, siden vi kjørte forbi her TRE ganger!
Her sitter min far bak rattet. Det ble en laaang tur, ti timer og tre kvarter tok det fra vi dro fra Oslo. Noe av grunnen er nok at bilen var så tung at selv 40 i oppoverbakke var en utfordring!
Noen reiser selvfølgelig behageligere enn andre... Pus oppførte seg eksemplarisk hele turen! Lå rolig på fanget og trengte heller ikke ta turen i kassen med sand vi hadde under beina, en eneste gang! (Hun har sele på for å opprettholde sikkerheten "just in case"). Vann trengte hun ikke, men et par biter av bollen min ville hun gjerne ha...
Flyttekaos:
Mere flyttekaos! (og splitter nytt kjøleskap!)
IKEA på stuegulvet. Skal bli et skap og en benkeplate.Midt oppi kaoset skal jeg skrive oppgave, og omstrukturere alt jeg har skrevet til nå. Under fire uker til jeg skal levere og den tiden går fort, SKREMMENDE fort...
Humøret steg tross alt litt da jeg fikk trumfet igjennom at 250'en min skulle stå på gjesterommet og ikke i kjelleren som vel EGENTLIG var avtalen... *ehem*
Her med de stakkarene som ble med på flyttelasset fra Oslo, tre gullfisk, to gibbier og to ancistrus.
Alt her i leiligheten er kaos i dag. Ting, bøker, pappesker og avispapir flyter, men nå er det oppgaven som skal stå i fokus fremover! Resten får ligge eller så får Steinar ta seg av det.
Bare én liten ting som gjenstår... Mitt nye "lille" akvarie som "bare" rommer 720 liter og måler 2 m *0,60 *0,60 kommer i kveld og jeg trenger hjelp til å bære...
Vil si tusen takk til Olaf som i skrivende stund er på vei over fjellet med resten av flyttealsset og ikke minst drømmekaret mitt, og til mine foreldre for all hjelp og for en veldig hyggelig tur!
torsdag, oktober 19, 2006
I natt jag drømde....
Jeg hadde skrevet 17 997 ord i min spesialoppgave.
Den var innholdsrik, veldokumentert, velformulert og alt i alt et godt arbeid.
Følelsen av at det var midt i oktober og jeg var ferdig med oppgaven var mildt sakt befriende.
Jeg var euforisk og hadde et vell av tid til å gjøre alt det jeg drømmer om men aldri får gjort.
Så lenge det varte...
Da klokken ringte og vekket meg til en mildt sagt grå morgen var samtidig 10 167 ord forduftet!
Om du har sett dem vær så vennlig å returner dem til meg!
(Ytterligere forbannelse over den person som oppfant Word Count!)
mandag, oktober 16, 2006
Jeg trenger FLERE ord!
Er i akutt nød og trenger desperat til flere ord...
Gjerne litt hyggelige ord.
Ingen "herved" "dermed" "dette" eller "imidlertid".
Gjerne relatert til DNA, bevis eller straffesak.
Har du noen du vil dele med meg?
De flotteste ord finner kanskje veien til min spesialoppgave?
Mangler rundt 11 000...
(Hvilken tulling oppfant Word Count?)
Litt for mye hår i øynene, kanskje?
Hair er i utgangspunktet en fantastisk historie, men her tror jeg ikke regissøren har tatt seg bryet med å lese manus før han gav seg i gang med produksjonen.
Skuespillerne var kledd og så ut som pønkere, musikken var så skarp at man knapt hørte hva skuespillerne sang, scenografien var minimal og teknikken fremsto svært enkel.
Stykket bar enkelte ganger preg av at de skulle fremføre så mange sanger som mulig på kortest mulig tid, sanger som forøvrig mistet en del poenger i oversettelsen.
Hva gjorde i grunnen Dart Vader i oppsetningen? Hvorfor skulle skuespillerne til stadighet løpe rundt i bare undertøyet (og kunne de ikke da ha fått LIKT undertøy fra teateret?) Den lille referansen til Vietnamkrigen som tross alt kom frem i stykket virket feilplassert til skuespillernes kostymer. Hva i alle dager var den monologen til Jeannie? Hvorfor i alle dager fjernet de babyen hennes? etc. etc.
Det var mye å sette fingeren på her, og jeg kunne ha fortsatt en halv evighet til, men tror jeg har gitt uttrykk for hva jeg synes.
Skuespillerne gjorde en grei nok jobb, men når de til slutt i stykket tar livet av feil person, nei, da tror jeg jammen regissøren hadde for mye hår i øynene da han leste manus...
Sikkert verdt å se om du ikke kjenner historien, men om du er fan som meg har du det bedre om du bare setter på cd-en eller en av de gamle vinylene ÉN gang til...
(Fikk høre av en av de ansatte at hver kveld var det flere som klaget på lyden uten at de gjorde noe med det...)
Det Norske Teatret - Hair
søndag, oktober 15, 2006
tirsdag, oktober 10, 2006
Løvstakken!
Var litt kjekkere når striregnet forduftet, tåken lettet og vi kunne se ned på den nye leiligheten!Og jeg kom meg opp til slutt! Fantastisk utsikt.
Det heter forøvrig ikke søndagstur, men søndags-TORTUR!
lørdag, oktober 07, 2006
Grønt er skjønt.
Måtte bare ta bilde av en bitte liten bit natur for å vise hvor vakkert det kan være:
Tirsdag flytter vi.
For håpentlig vis vil vi da få nett så jag kan få lagt ut bilde av den flotte Mr. Sockfish Virtuella (med datter) har montert for meg! Tusen takk, denne bruker jeg som håndveske nå :D
Videre er det planlagte socktoberfestbilder som har uteblitt. Fy meg!
Må også røpe en liten ting: Jeg har kjøpt meg nytt akvarie!
Om litt over en uke kommer det over fjellet i forbindelse med at en veldig flott person hjelper meg med frakten!
Gleder meg til å få mitt nye 720 liters akvarie i hus!
Det er mye vann det!
Home sweet home
Ja, jeg burde ha laget enda mer bråk, ja, jeg burde klaget hardere, kontaktet forbrukerrådet, forbrukerinsprktørene, tv2 hjelper deg og alt hva det nå enn skulle være.
Men nå savnet jeg scooteren min og hadde ikke ork eller kapasitet til denne prosessen.
Har hørt masse negativt om Motomania i det siste og skal gjøre mitt for fortelle at vil du GARANTERT BLI RUNDLURT - benytt moto¤%#%&mania!
Tovekatastrofe.
Selvfølgelig nistrikker man på et par som kan toves, så de blir ekstra varme!
Lagde de monsterstore, enda større enn sist, og var en smule bekymret for om de kom til å tove nok.
Hadde ikke trengt å bekymre meg...
Vaskemaskinen må ha gått berserk, for det har alltid gått bra før...
Fikk ikke ned en hånd en gang, og disse SKULLE ha passet på en anstendig herrefot.Kan røpe såpass at det var en litt pinlig gave å gi (sammen med en pakke pølser - han er angivelig pølsoman).
Fikk høre at det er tanken som teller, og han la dem sporenstraks i en bolle med balsam for å se om det løser litt på tovingen. Nå er jeg litt spent på hvordan det gikk.