Flytte? - aldri igjen!

Om noen spør om jeg skal flytte igjen kommer jeg til å svare: ALDRI!
Svaret er nok egentlig: ikke med det første i alle fall, det er alt for slitsomt!

Kan oppdatere litt fra flytteprossessen, og her er det turen over fjellet fra Oslo som behandles. Far hadde leid bil hos studentbil.no, en monsterToyota varebil på 6 meter med tre seter foran og tilhengerfeste.
Vi skulle reist fredagen, men fordi jeg fikk et plutselig veiledermøte samme dag, samtidig som pakking av min leilighet tok NOE lenger tid enn beregnet *ehem*, ble turen utsatt en dag.
Her er det NESTEN ferdig pakkede flyttelasset. Legg merke til hvor tungt lastet bilen er:
Jeg har ikke lyst, men bør kanksje nevne at det fortsatt står igjen LITT ting i Oslo og at han som skal frakte det nye, lille akvariet mitt *ehem* var en engel og også tok med litt av lasset i den enda større bilen han kjører.
Flaks, for vi hadde IKKE hatt plass...

Pus syns det ble litt mye ståhei med all bæringen, pakkingen og masingen, og da jeg attpå til var frekk nok til å rydde bort kurven hennes, nei, da var det best under sofaen...

Fordi bilen var styggtung og med sommerdekk valgte vi en litt lenger rute over Haukeli. Her er det, såvidt jeg forsto, gjennomsnittlig 4 ¤ mildere enn over Gol.
Vi ble stoppet i trafikkontroll, men det forløp uten problemer. Videre hadde det vært en stygg ulykke med påfølgende tunnellbrann nær Røldal, så vi ble henvist til å ta gamleveien over fjellet. Veier merket >>Maks 2 m<< , med det lasset og mange mange meter RETT NED i dype juv var en selsom opplevelse. Særlig alle de gangene det kom møtende bil. Å klamre seg fast i tantehåndtaket, som er den naturlige reaksjonen, ville ha hjulpet fint lite... Selv klamret jeg meg fast i pus og i mor, hvilket heller ikke er så trygt, men langt hyggeligere. Glemte selvfølelig kamera i fjellovergangen, frykten tok vel overhånd, men da vi trodde vi hadde kjørt feil og snudde, men det viste seg at det var riktig like vel, så vi måtte snu på nytt, fikk jeg tatt bilde (gjennom bilruten) av denne vakre fossen. Det skulle jo i grunn bare mangle, siden vi kjørte forbi her TRE ganger!
Her sitter min far bak rattet. Det ble en laaang tur, ti timer og tre kvarter tok det fra vi dro fra Oslo. Noe av grunnen er nok at bilen var så tung at selv 40 i oppoverbakke var en utfordring!
Noen reiser selvfølgelig behageligere enn andre... Pus oppførte seg eksemplarisk hele turen! Lå rolig på fanget og trengte heller ikke ta turen i kassen med sand vi hadde under beina, en eneste gang! (Hun har sele på for å opprettholde sikkerheten "just in case"). Vann trengte hun ikke, men et par biter av bollen min ville hun gjerne ha...
Flyttekaos:
Mere flyttekaos! (og splitter nytt kjøleskap!)

IKEA på stuegulvet. Skal bli et skap og en benkeplate.Midt oppi kaoset skal jeg skrive oppgave, og omstrukturere alt jeg har skrevet til nå. Under fire uker til jeg skal levere og den tiden går fort, SKREMMENDE fort...
Humøret steg tross alt litt da jeg fikk trumfet igjennom at 250'en min skulle stå på gjesterommet og ikke i kjelleren som vel EGENTLIG var avtalen... *ehem*
Her med de stakkarene som ble med på flyttelasset fra Oslo, tre gullfisk, to gibbier og to ancistrus.
Alt her i leiligheten er kaos i dag. Ting, bøker, pappesker og avispapir flyter, men nå er det oppgaven som skal stå i fokus fremover! Resten får ligge eller så får Steinar ta seg av det.
Bare én liten ting som gjenstår... Mitt nye "lille" akvarie som "bare" rommer 720 liter og måler 2 m *0,60 *0,60 kommer i kveld og jeg trenger hjelp til å bære...

Vil si tusen takk til Olaf som i skrivende stund er på vei over fjellet med resten av flyttealsset og ikke minst drømmekaret mitt, og til mine foreldre for all hjelp og for en veldig hyggelig tur!