Om grønne fingre og trivsel på jobben?...

Da jeg begynte i jobben min tok jeg med en grønn plante for å pynte opp på kontoret. En liten spire som var ment å vokse seg stor i takt med mine kunnskaper om plan- og bygningsrett og ferdigheter i nynorsk.
De første ukene vokste spiren masse! Ble dobbel så høy som den var og de første skudd kom på enden av bladene, slik en kan se på de to første bildene i mosaikken.
Jeg har vannet, sørget for sol og tatt med næring til den lille grønne.
Jeg har lært mer innen rettsfeltet mitt, fått utvidet arbeidsområdet og blitt flinkere i nynorsk. Stakkars planten derimot, har det ikke like greit.
Plutselig begynte bladene nederst å falle av. Fargen ble mørkere og røtter vokser ut fra hele stammen! Jeg har prøvd både mer og mindre vann, mer og mindre næring og mer og mindre direkte lys. Jeg kan rett og slett ikke forstå hva det er den vil. Se på de to nederste bildene i mosaikken og se hvor halvdød og patetisk den nå ser ut...
Jeg har noen slike hjemme og. Skriver "noen" fordi disse sprer seg lett og er litt vanskelig å holde tall på. Den jeg tok med på jobb var den største av tre stiklinger jeg har fått av en venninde, nå er den den minste, for se slik som de strutter de som står i vinduskarmen hjemme:
Nederst til høyre ser du en avlegger som har vært heldig og funnet veien ned i potten til moderplanten. Rett over ser du to som ikke var like heldige, og landet i vinduskarmen. Ikke mye å vokse på der.
Jeg aner ikke hva disse plantene heter, men kule er de absolutt (når man får de til). Vi du ha en avlegger så skik ut, og vet du hva den heter setter jeg pris på en kommentar.
Ja, nå fru Fryd, du som har sett den stakkaren på jobb, nå fikk du se hvordan den egentlig skulle sett ut...

Når jeg nå først er inne på grønne fingre så må jeg vise frem citrustreet mitt som stadig kommer med et vell av fantastisk duftende blomster, men likevel aldri bærer frem mer enn én frukt av gangen...
Ønsker alle en riktig god og grønn helg!

Stemningsrapport fra sommeren

Først av alt må jeg dokumentere for de sikkert tvilende, driftige damene på Bryggen, at jeg FAKTISK er i gang med junisokkene! Vel. I gang har jeg jo vært lenge. Allerede i denne posten fra 5. juni kan man se sokkens spede begynnelse. Problemet er vel at den spede begynnelse har vært langvarig. Svært langvarig. Antallet opprekkinger av denne sokken har rett og slett rundet to desimaler og det er ikke en rent liten dose sjikane jeg har mottatt fra de overnevnte driftige hobbydamer.
Jeg hadde noen nye starter på disse under Kickis bursdagsfeiring, intill jeg mistet pinnen uner gulvet og begynte på noen hyggelige raggsokker i stedet.
Startet besøket sist fredag med å rekke opp siste av de forsøk jeg har gjort hjemme på disse sokkene, og etter å, til massiv uthenging fra bryggedamene, ha rekket opp enda noen flere ganger, avslått hjelp til mønsteret, avslått tilbud om startstrikking av noen runder fra superstrikker Dyveke og plent nektet å ha én pinne pr. mønsterrapport, pakket jeg sammen og dro hjem.
(Stakkars meg, hundset hjem fra hobbytreff! Tror du meg ikke? Bare se hvor frekk Kiwa er i bloggen sin!)
Jaja. Jeg er vel egentlig ikke så veldig nærtagen... (og ja, jeg hører at du protesterer mor, men la meg nå få fullføre setningen) ...når det kommer til strikkingen, så jeg har ivrig fortsatt å rekke opp og strikke videre, og skylder på at oppskriften eller pinnene var utsatt for en Jinx! (som nå, heldivis, er hevet)
Jinx? Spør kanksje du? Selvfølgelig, svarer jeg, for jeg kan nå nemlig kjenne i hele kroppen at neste Harry Potter BOK snart kommer i butikkene, og jeg gleder meg ti ganger mer enn enn unge på julaften!
Har selvfølgelig merket av denne svært viktige datoen i kalenderen jeg bruker på jobb:
Og i lys av de nærstående begivenheter har jeg frisket opp med å lese siste boken på nytt. Oh. Var jo like spennede som sist! Og hvem er R.A.B.???Samboeren og katten syntes å innse at jeg var fortapt for denne verden med Harry Potter i fanget (med unntak av de stunder jeg måtte rive meg løs for besøk, leilighetsvask og søndagstur opp og ned Ulriken!) og det har vært avslappet stemning i kåken.Ellers minsker det i ølbeholdningen jeg tok med fra Belgia:
Og selv om det er temmelig mye alkohol i disse:
...kan jeg garantere at det ikke er samboeren som står bak dette skiltet jeg fant på Haukeland sykehus i går:
Jeg nyter det å ha fri etter arbeidstid og lurer nå på om jeg skal begynne på en av de utallige uleste bøkene vi har i leiligheten eller om jeg simpelt hen skal lese Harry Potter and the Order of the Phoenix igjen.
Ah hvilken luksus å ha en bokhandler i nær familie!

We have a winner!

Når Dagsrevyen går på tv er det noen som mener at hun er mer verdt å se på.
Det er duket for en huslig fotosession, og jeg tror vi har et sterkt kandidatur til deiligst dott no!Er ikke jeg bare skjønn?

Sensuelt blikk...Sexy strekk for fotografen

Ta meg!
Oh...

Molly's Heaven

For ca to uker siden hadde Fru Fryd arrangert en tur til Molly's Heaven sitt showroom.
Jeg var vel egentlig ikke helt klar over hva Moll's Heaven var, men må jo være med når noe blir arrangert. Fikk sitte på med Stillow og hennes mor og fikk kjørt Sotrabroen for første gang.
Det var mye å se hos Molly. Jeg gjorde ikke de største innkjøpene, men noen ting klarte jeg rett og slett ikke la ligge igjen i burikken. Se så fint oppheng jeg har fått meg til verandaen min:
Og en praktisk dobbel hengekurv. Vi har ikke så mye plass på bedet, og jeg fant ut at denne måtte være genial til alle slike ting som har en tendens til å rote på vasken, slik som hårspenner, sminke og slikt. (Egentlig er vel sannheten at jeg likte den, og at den egnet seg på badet var først noe jeg oppdaget da jeg kom hjem med kuppet...)
I dette blogginnlegget til Fru Fryd kan du se hvor stor kurven faktisk er, og hvor flott Molly hadde dekket opp for oss damene som skulle komme. Ja, for det er meg som står med grønn jakke bak kakebordet.

Vel vel. Det var en fin tur, og jeg var fornøyd med kuppene mine. Imidlertid var det to hyller som hadde bitt seg fast i underbevisstheten min etter besøket. Vi har nemmelig et merkelig hjørnelignende utspring på kjøkkenet, som ellers ikke brukes til annet enn å oppbevare en IKEApose til papirinnsamling. Her måtte det jo være genialt med en slik hylle, har jeg tenkt i nærmere to uker. Selvfølgelig, siden jeg har tenkt så lenge, men unnlatt å handle ble jo alle unntatt én revet vekk fra butikken. Jaja, den éne ble med meg hjem og nr. to kommer i posten... snart...
Fin?
Vel. Molly's Heaven er i alle fall et strålende sted å handle, tingene er fine og servicen er upåklagelig!
Takk fru Fryd for at du arrangerete turen og takkStillow for at jeg fikk sitte på med dere!

Brussel, au revoir!

Nå er det noen flere dager som har rast avgårde så alt for fort. Heldigvis har jeg bilder som viser at det ikke bare en en drøm, men at noen av disse dagene virkelig ble tilbrakt i Brussel med jobben!
Siden turen var i jobbens regi var det et rimelig tett program. Fokuset var blandt annet på hvordan ivareta norske interesser i EU, utviklingen av forvaltningspolitikken i Europa, EØS og ikke minst EFTAs overvåkningsorgan ESA. Veldig spennende med andre ord! På vei til Europaparlamentet passerte vi Europakommisjonen, som var vesentlig mindre enn forventet:
Jeg hadde selvfølgelig fotoapparatet, og det var kanskje ikke uventet at det ble et par bilder underveis, men på enkelte kan man undres hva eller hvem som egentlig er gjenstand for fotografering! (jeg er på nynorskkurs om dagen, og har innsett at substantivisering er gøy!)
Jeg har dessuten blitt en faggeek!
Plan og bygningsloven § 74 nr. 2 lyder:

"Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret."
Vi så mange eksempler som kanksje ikke ville passert i Brussel, eller er dette "djervt kontraherende"?

Akk ja. En storby med en million innbyggere blir ganske rommelig. Litt navigering var tidvis påkrevd.
Ellers var det vel aldri fare for å gå seg farlig vill siden det var skiltet hjem.
F? Ferge?
Jeg har ingen bilder av nattelivet, men natteliv var det. Jeg har deroimot et bilde av et klassisk pokerfjes . (eller er det bare vanskelig å stokke kortene? ingen flere kommentarer...) Manneken Pis er en kjent figur i Brussel, og som den turisten jeg er måtte jeg selvfølgelig knipse:

Vi fant ikke hans kvinnelige motstykke, men men en kanskje litt mindre kjent figur, parodien Chien Pis:Vi fikk faktisk litt tid til shopping på lørdagen, men noen fuktige netter medførte at den helt store motivasjonen uteble. Imidlertid snublet jeg tilfeldigvis over en hobbybutikk, så noe fikk jeg da med meg:
To like bøker om smykkelaging (en til mor og en til meg), en stoffmerker (jeg har jo store planer om å lære meg å sy o hellige enfoldighet) og en dings som angivelig gjør det lettere å strikke med flere farger? Har aldri sett noe slikt før og en ny duppeditt er alltid gøy å prøve. Ikke kostet det stort der heller. Jeg trodde virkelig ikke på prisen på bøkene, men etter å ha spurt ca tre ganger fikk jeg bekreftet at de virkelig var satt ned til 1 euro! Nå angrer jeg på at jeg ikke kjøpte fler, for det kunne jo hende det var flere som ville hatt en slik bok, men må nok en gang skylde på denne "tåken" som begrenset shoppinglysten...

Grunnen til at jeg likte boken så godt, og også tenkte den kunne være fin til min mor som ikke snakker fransk, er at det er fine illustrasjoner hele veien med gode tips til hvordan man kan sette sammen glassmykker.
Lite tekst, masse illustrasjoner:Jeg har alltid hatt sansen for chokers, men dette blir nok lekkert som armbånd og:Samboeren fikk også gave. Eller gaver! Hele fem liter assortert belgisk øl hadde jeg klart å pakke trygt ned i den bitte lille stoffkofferten! Skal si det var julestemning her i går ja! Attpå til var jeg så heldig å få kjøpe en liter gin på kvoten til en kollega! Gin er nemlig noe av det beste jeg vet!
Denne så jeg plutselig på kjøkkenbenken i stad:
Kult navn?
Fulgte "sporet" og fant dette på verandaen:En storfornøyd samboer som nyter sin Grimbergen i solen! Det så jammen godt ut, ja!

og alt er bare så trist, så trist...

Go fly a kite... or sleep with the fishes

Det patetiske resultatet av et ærlig første forsøk på dominostrikking. Ser mer ut som en drage. Og bare så det er sagt; de forferdelige trådstumpene er ikke festet, bare pent lagt under lappen for bildets skyld...
I stedet er planen å lage noen hundre slike. Målet er et slumreteppe. Vil du sove med fisken? Lover å ikke sette på deg noen betongstøvler. Haha *ond latter*. Uansett kan det ta noen år, så ingen umiddelbar grunn til bekymring...
Forøvrig er det enkelte ting som ikke kan sies klart nok når man skal reise bort noen dager og overlate leiligheten i to unge menns varetekt. Overlate leiligheten til to unge menn, ja, men ikke til tilfeldighetene!
Hvilke flere lapper må jeg henge opp? Trenger i allefall ikke gi beskjed om å mate, vanne og lufte katten, for det gir hun beskjed om selv!

Ymist / en ukeavslutning

Ja, jeg var hos tannlegen på onsdag, men livet stoppet ikke opp av den grunn, selv om det tilsynelatende kunne se slik ut her i bloggen.
Apropos tannlegen, så tror jeg jeg er utsatt for en slags konspirasjon, for da jeg kom tilbake på jobb stod det en mystisk boks på pulten min.
Sett at boksen inneholdt sjokolade skulle man tro det var Karius og Baktus, tidligere avbildet her i bloggen, som var avsender. Nå var det jo ikke helt slik, men uansett har jeg kjøpt flourskylling.På ettermiddagen hadde Stillow og jeg hyggelig middag sammen før vi ferdigstilte glassmykkene, og kjørte ut til Kicki som feiret bursdagen sin! (puh, lang setning) Her er bursdagsbarnet, og som jubilanter flest måtte også hun overøses med gaver!
Vi var mange bryggedamer som feiret, og Kicki var en fantastisk vertinne! Hadde det ikke vært for at jeg fikk sitte på med Stillow hjem hadde jeg utmerket godt kunnet trille ned bakkene... (glemt var Karius og Baktus og dagens tannlegebesøk).
Appropos trille, ned her trillet strikkepinnen min, antakelig som en del av anti-junisokk-plottet som har rammet meg. Heldigvis klarte Kicki å redde frem pinnen, og den erfaringen kom godt til nytte da Stillow la heklenålen samme sted... Junisookken min kunne ingen redde, dessverre, så den er frogget for tredje gang. Det var en svært hyggelig kveld!

Torsdagen hadde jeg ikke planlagt stort annet ann å dra med pleddet ut i hagen, men da en kollega hardnakket påstod at det var mulig å konsumere én pils, så lot jeg meg (svært villig) overtale til å gi det er forsøk.
Har tidligere hevdet at det ikke er mulig med én øl, en teori som har sine innbitte tilhengere og motstandere. Har nå kommet frem til en ny teori, og den går i bunn og grunn ut på at de som hardnakket hevder det er mulig med én pils, de mener én og én, og glemmer det matematiske faktum at en og en er to, eller tre, eller fire, eller...
Noen burde i alle fall satt en stopper for dette lenge før:Pinlig...
Har forøvrig satt inn en rød strek på bildet for å markere hvor solbrent jeg ble "der" og man trenger kanskje ikke særlig med fantasi for å tenke seg hvor vanvittig skille jeg nå har... Hadde det ikke vært for at det kun er på ene siden så hadde jeg vel knapt trengt t-skjorte. Moralen? Må være å sirkulere når man er på uteservering, selv i Bergen.

Som det går frem av bildet over så kom jeg en gang i løpet av ettermiddagen, som fort ble kveld, på at jeg jo selvfølgelig hadde mitt nye kamera i vesken! Var ikke rent få bilder jeg greide å ta før "noen" mente det fikk holde. Her rotter følget seg sammen mot superfotografen! Nevnte jeg superfotografen? Alkohol bidrar virkelig til de beste bilder. Nedenfor kommer et lite knippe av fantastiske knips jeg gjorde i går, uredigerte, med unntak av en kraftig redusering av størrelsen.
Man kan undres hva som egentlig var ment å være motivet her?
En idé å zoome ut, kanskje?
Jeg har fått med et hode på bildet denne gangen, bare ikke riktig hode... *nice*
Her har jeg i alle fall greid å få med noe av det viktigste...
Man kan kanskje påstå at jeg blir noe høyreorientert under alkoholpåvirkning?
Nei, ingen historiebøker kommer vel til å refere til meg når det er tale om viktige bilder, ingen pris vil komme min vei, ikke dette året i alle fall...

Det som er litt mere skummelt med denne historien er at jeg ringte samboeren i dag for å fortelle at jeg var ute i går (og muligens for å få litt sympati?). "Jeg vet det", sa samboeren. "Vet det???" spurte jeg. Han var jo bortreist så kunne da umulig vite, unntatt ad. telepatiske veier, at jeg var på en liten sommerlig rangel i går. "Du ringte" sier samboeren. "Ringte?" sier jeg. "Ja, du ringte."
Vel. Her må jeg inrømme at det er et lite hull i hukommelsen, for jeg kan altså ikke for mitt bare liv huske denne telefonsamtalen. Likevel er det jo hyggelig å vite at jeg tenker på samboeren min også i litt mer difuse situasjoner.
Apropos hull i hukommelsen så er det også litt uklart rundt min retur hjem, for jeg kom meg jo hjem i løpet av kvelden, og ikke så alt for sent heller, noe som i grunnen er bra sett at jeg sluttet på jobb kl 15, og det er noen timer mellom kl 15 og kl 23:30.
Vel, da jeg la inn bildene på pcen min i dag oppdaget jeg til min forskrekkelse at "noen" også hadde tatt bilder på hjemvei??? Kanskje jeg kom på hvilken by jeg bor i? Kan ikke akkurat påstå at jeg liker komposisjonen eller fargesammensetningene i dette bildet, men jeg kjenner heller ikke hun som har tatt det, så det er greit.Dette likte jeg imidlertig godt, og selv om jeg ikke har noe minne om det kan jeg forestille meg at jeg har stått der og filosofert om at Bergen faktisk ikke er en så aller verst by å bo i, og at jeg i grunnen har en koselig vei til jobb.
Apropos vei til jobb, (eller hjem fra jobb, som det også kan sies å være):Man kan kanskje si at jeg følger den smale sti? (føltes i allefall slik da jeg var på hjemvei i går) Sånn egentlig er stien bred nok til fire barnevogner i bredden, det har jeg sett flere ganger. Problemet er at når det er fire barnevogner i bredden er det uråd å komme forbi med sykkel. Det har jeg også sett flere ganger! Så da lurer jeg på: er det barnevognsmafiaen som triller tur i bredden og nekter å slippe noen forbi før du er helt intill, har bremset kraftig ned og sagt "unnskyld" med en lett irritert undertone? Jeg kommer tross alt i mot, så de må jo ha sett meg lang tid i forveien. Jeg tror jeg har reist meg på bussen om jeg har sett en som er langt på vei, så det er vel ingen grunn til å hevne seg på uskyldige? Og bare så det er sagt, hornet på sykkelen vil vekke selv en sovende stein, og jeg bruker det om jeg må. Når ungen begynner å skrike etter å ha bli vekket opp av en skummel lyd er jeg uansett langt unna.
Eh... jeg er egentlig en hygelig person, tror jeg...Jeg har sykkelsko og antisykkelsko. Alt til sin anledning.God helg alle!
Jeg vant vin i dag, så den begynenr i allefall bra her.