Ymist / en ukeavslutning

Ja, jeg var hos tannlegen på onsdag, men livet stoppet ikke opp av den grunn, selv om det tilsynelatende kunne se slik ut her i bloggen.
Apropos tannlegen, så tror jeg jeg er utsatt for en slags konspirasjon, for da jeg kom tilbake på jobb stod det en mystisk boks på pulten min.
Sett at boksen inneholdt sjokolade skulle man tro det var Karius og Baktus, tidligere avbildet her i bloggen, som var avsender. Nå var det jo ikke helt slik, men uansett har jeg kjøpt flourskylling.På ettermiddagen hadde Stillow og jeg hyggelig middag sammen før vi ferdigstilte glassmykkene, og kjørte ut til Kicki som feiret bursdagen sin! (puh, lang setning) Her er bursdagsbarnet, og som jubilanter flest måtte også hun overøses med gaver!
Vi var mange bryggedamer som feiret, og Kicki var en fantastisk vertinne! Hadde det ikke vært for at jeg fikk sitte på med Stillow hjem hadde jeg utmerket godt kunnet trille ned bakkene... (glemt var Karius og Baktus og dagens tannlegebesøk).
Appropos trille, ned her trillet strikkepinnen min, antakelig som en del av anti-junisokk-plottet som har rammet meg. Heldigvis klarte Kicki å redde frem pinnen, og den erfaringen kom godt til nytte da Stillow la heklenålen samme sted... Junisookken min kunne ingen redde, dessverre, så den er frogget for tredje gang. Det var en svært hyggelig kveld!

Torsdagen hadde jeg ikke planlagt stort annet ann å dra med pleddet ut i hagen, men da en kollega hardnakket påstod at det var mulig å konsumere én pils, så lot jeg meg (svært villig) overtale til å gi det er forsøk.
Har tidligere hevdet at det ikke er mulig med én øl, en teori som har sine innbitte tilhengere og motstandere. Har nå kommet frem til en ny teori, og den går i bunn og grunn ut på at de som hardnakket hevder det er mulig med én pils, de mener én og én, og glemmer det matematiske faktum at en og en er to, eller tre, eller fire, eller...
Noen burde i alle fall satt en stopper for dette lenge før:Pinlig...
Har forøvrig satt inn en rød strek på bildet for å markere hvor solbrent jeg ble "der" og man trenger kanskje ikke særlig med fantasi for å tenke seg hvor vanvittig skille jeg nå har... Hadde det ikke vært for at det kun er på ene siden så hadde jeg vel knapt trengt t-skjorte. Moralen? Må være å sirkulere når man er på uteservering, selv i Bergen.

Som det går frem av bildet over så kom jeg en gang i løpet av ettermiddagen, som fort ble kveld, på at jeg jo selvfølgelig hadde mitt nye kamera i vesken! Var ikke rent få bilder jeg greide å ta før "noen" mente det fikk holde. Her rotter følget seg sammen mot superfotografen! Nevnte jeg superfotografen? Alkohol bidrar virkelig til de beste bilder. Nedenfor kommer et lite knippe av fantastiske knips jeg gjorde i går, uredigerte, med unntak av en kraftig redusering av størrelsen.
Man kan undres hva som egentlig var ment å være motivet her?
En idé å zoome ut, kanskje?
Jeg har fått med et hode på bildet denne gangen, bare ikke riktig hode... *nice*
Her har jeg i alle fall greid å få med noe av det viktigste...
Man kan kanskje påstå at jeg blir noe høyreorientert under alkoholpåvirkning?
Nei, ingen historiebøker kommer vel til å refere til meg når det er tale om viktige bilder, ingen pris vil komme min vei, ikke dette året i alle fall...

Det som er litt mere skummelt med denne historien er at jeg ringte samboeren i dag for å fortelle at jeg var ute i går (og muligens for å få litt sympati?). "Jeg vet det", sa samboeren. "Vet det???" spurte jeg. Han var jo bortreist så kunne da umulig vite, unntatt ad. telepatiske veier, at jeg var på en liten sommerlig rangel i går. "Du ringte" sier samboeren. "Ringte?" sier jeg. "Ja, du ringte."
Vel. Her må jeg inrømme at det er et lite hull i hukommelsen, for jeg kan altså ikke for mitt bare liv huske denne telefonsamtalen. Likevel er det jo hyggelig å vite at jeg tenker på samboeren min også i litt mer difuse situasjoner.
Apropos hull i hukommelsen så er det også litt uklart rundt min retur hjem, for jeg kom meg jo hjem i løpet av kvelden, og ikke så alt for sent heller, noe som i grunnen er bra sett at jeg sluttet på jobb kl 15, og det er noen timer mellom kl 15 og kl 23:30.
Vel, da jeg la inn bildene på pcen min i dag oppdaget jeg til min forskrekkelse at "noen" også hadde tatt bilder på hjemvei??? Kanskje jeg kom på hvilken by jeg bor i? Kan ikke akkurat påstå at jeg liker komposisjonen eller fargesammensetningene i dette bildet, men jeg kjenner heller ikke hun som har tatt det, så det er greit.Dette likte jeg imidlertig godt, og selv om jeg ikke har noe minne om det kan jeg forestille meg at jeg har stått der og filosofert om at Bergen faktisk ikke er en så aller verst by å bo i, og at jeg i grunnen har en koselig vei til jobb.
Apropos vei til jobb, (eller hjem fra jobb, som det også kan sies å være):Man kan kanskje si at jeg følger den smale sti? (føltes i allefall slik da jeg var på hjemvei i går) Sånn egentlig er stien bred nok til fire barnevogner i bredden, det har jeg sett flere ganger. Problemet er at når det er fire barnevogner i bredden er det uråd å komme forbi med sykkel. Det har jeg også sett flere ganger! Så da lurer jeg på: er det barnevognsmafiaen som triller tur i bredden og nekter å slippe noen forbi før du er helt intill, har bremset kraftig ned og sagt "unnskyld" med en lett irritert undertone? Jeg kommer tross alt i mot, så de må jo ha sett meg lang tid i forveien. Jeg tror jeg har reist meg på bussen om jeg har sett en som er langt på vei, så det er vel ingen grunn til å hevne seg på uskyldige? Og bare så det er sagt, hornet på sykkelen vil vekke selv en sovende stein, og jeg bruker det om jeg må. Når ungen begynner å skrike etter å ha bli vekket opp av en skummel lyd er jeg uansett langt unna.
Eh... jeg er egentlig en hygelig person, tror jeg...Jeg har sykkelsko og antisykkelsko. Alt til sin anledning.God helg alle!
Jeg vant vin i dag, så den begynenr i allefall bra her.