Tante Cruzidull på juleshopping

Onsdag var jeg med min svigerinne på juleshopping. Vi hadde en veldig hyggelig dag, men da runden var over, svigerinnen kjørt til døren og bilen tømt slo det meg at det snart gror mose på tante Cruzidull. Hvorfor? Vel... Da svigerinnen kjøpte überkule gaver til barna kjøpte jeg økonomipakke med kyllingfilet. Videre kjøpte svigerinnen hårspenner, glitter og sminke, mens jeg kjøpte salve mot bleieutslett. Og til sist prøver svigerinnen en lekker designtopp til en pris jeg ikke en gang tør nevne i bloggen, mens jeg, jeg kjøper et strikkehefte til kr 10,- fra drops design... er det rart jeg føler meg kjedelig i julen? Sannheten er uansett at jeg praktisk talt er ferdig med julegavene, og at det bare er maten som står for tur. Jeg vil selvfølgelig ikke skrive hva vi legger under treet i år, men jeg har sagt det tidligere; jeg vet hva DU får.
Selv ønsker jeg meg en ny vannkoker. Jeg har en, men den er mange år gammel og var en gang i hvit gjennomskinnlig plast. Nå vet jeg ikke helt hva fargen kan kalles, men gjennomskinnelig er den ikke og det som var hvitt heller vel heller mot nyanser av brunt. Dessuten er den defekt på den måten at den ikke lenger slår seg av når den koker (= farlig), og du brenner deg på håndtaket når du skal helle (= au!). Jeg kunne godt tenke meg en slik, men kanksje i en annen farge? Sølv muligens?

Uansett har jeg jo kikket litt i butikkene etter kannen fra OBH, og på ca 10 min i el-butikkene kommer minst fem mannfolk med panikk i blikket og sier: "Du, sånn derre... digital fotoramme! Hvor finner jeg det?", "Duh!... En sånn ramme som viser bilder, du vet, sånn som skifter... Hvor finner jeg det!", "Du. En sånn elektrisk ramme? Hvor ligger det?" Og svaret har hele veien vært: "Du finner det borte ved kassen." (smart): Ut i fra dette vil jeg slutte at sjangsen er stor for at DU får en digital fotoramme til jul. Alternativt får du en pakke fra Clas Ohlson. Jeg var nemlig der og her forleden. Køen var lang med tilsynelatende lettede mannfolk. Og ikke minst var køen lang ved pakkedisken! Noe mer ubehjelpelig enn en mann som har kjøpt pakken din på Clas Ohlson og så skal pakke den inn selv, nei det skal du lete lenge etter. Jeg var på nippet en stund å tilby mine tjenester bare for å få litt fortgang i tilgangen til det knitrende julepapiret, men jeg stod det over og min tur kom til sist den og. For ja, jeg har også kjøpt en pakke på Clas Ohlsen i år... Ved nærmere ettertanke tror jeg faktisk de har digitale fotorammer der og.

Mens vi teller ned til onsdag har jeg strikket en barnehagegenser til LilleCruz. Det går riktignok fort med pinne 7 og tjukt ikketovende easygarn, men det er noe herk med så tykke plastpinner. Uansett virker den god og varm og vil sikkert bli bra når jeg bare får sydd igjen åpningen under ermene og gradestokken igjen muligens kryper under nullpunktet. Måtte jo prøve den på til tross for tempraturen og manglende montering. Tror den vil bli bra til barnehagetid. Varm er den i alle fall.
Dagens jakt på pinnekjøttet (frittgående sau lar seg nemlig kun fange mot betaling), førte meg til en nydelig regnbue. Alle har jo hørt at for enden av regnbuen ligger en stor gryte gull, men jeg fant bare IKEA. Tydeligvis har jeg misforstått ett eller annet, for jeg trodde man ble rik når man fant buefoten, men det var visst IKEAkongen som fikk fortjenesten denne gangen...

Prøv å stresse ned de siste dagene frem mot jul og husk at det neppe er krise om det er noe som mangler. Her er det varslet 15 grader julaften. Omtrent som en gjennomsnittlig vestlandsk St. Hans.

pst: vil du vite hva jeg virkelig ønsker meg så finner du det her.

Erobreren

Verden er så stor 

så stor, 

men jeg 

jeg er så liten

Mer flaks enn fortjent?

Du vet den følelsen du får når du drar? Den som kommer snikende. Usikkerheten, tvilen, bekymringen. "Låste jeg døren nå?" Og når du går tilbake for å sjekke så er den alltid låst, ikke sant? Da jeg kom tilbake etter å ha tilbragt dagen i Stavanger så var ikke bare døren ulåst. Den var åpen! Samboeren var sjokkert, jeg som til og med låser døra når jeg er hjemme! Skjønner ikke hvor jeg kan ha hatt tankene mine hen, men det var uansett første og siste gangen jeg overser den følelsen. Heldigvis hadde vi ikke hatt ubudne gjester. Og enda til; i postkassen lå det en herlig overraskelse fra Elisabeth Augusta!

Bare fordi jeg for en gangs skyld hadde skrevet litt i kommentarfeltet hennes da jeg var på en av mine stadige visitter der inne var visst lilleCruz og jeg med i en trekning, og vant! Elisabeth Augusta ønskte oss hell og lykke. LilleCruz syntes loddet var veldig spennende og mente nok det burde være egnet til å lindre såre gommer. Jeg rakk bare såvidt knipse et bilde med mobilen før jeg måtte redde loddet fra å ende som en våt masse i ganen til veslefrøkna.
Jeg som trodde lykken var brukt opp da LilleCruz vant en duk i høst eller da vi for noen dager siden fikk brev om at vi hadde vunnet i det O´store barnehagelotteriet eller i alle fall i dag da møblementet (herunder mine dyrebare knit picks-pinner) fortsatt var i hus da jeg kom hjem! Men nei, lykken vil visst ingen ende ta i den cruzidullske husholdning, tror du ikke vi vant!

I morgen skal vi gå og prøve lykken på nytt, og med all denne medgangen bør vi kanskje legge inn en kupong til lørdagen og? Planen var jo opprinnelig å strikke alle julegavene i år, men siden jeg ikke har begynt og det bare er en snau uke til julaften begynner jeg å innse at det blir kjøpegaver i år. Da ville jo en ekstra million på konto kommet godt med. Dårlig med strikkegaver altså, bortsett fra den som skimtes bak nissen i bildet over og som snart er ferdig. Jeg har visst prioritert å strikke det jeg vil strikke der og da i år og mest til LilleCruz, og har dessverre ikke noe lager å ta av slik som f.eks denne skattskisten jeg fikk et lite innblikk i på fredag:

Siden det er så kort tid igjen til jul like vel så fortsetter jeg med å strikke det jeg har lyst til og ny genser til lilleCruz er på pinnene. Fredagen hadde jeg i godt selskap tilsynelatende store problemer med å telle til ti, men motgangen har gitt seg og jeg er i gang igjen. Garnet er selvfølgelig fra 123knit. Så får vi se om det blir genseren, lillesøsterkjolen eller det nye prosjektet jeg har funnet frem garn til som vinner oppmerksomheten... 

Ikke mange dagene igjen til jul nå. Jeg vet HVA du får og jeg vet HVOR det er kjøpt. Klarer du å vente til den store dagen eller vil du kikke innom her for en aldri så liten avsløring på forhånd?

To be continued...

I ventetiden kan du nyte snøen som daler ned i bloggen i motsetning til her i Sandnes.

Gull i Ull

Så har jeg blitt ferdig med enda en ting fra listen min. Nøstebarngenser ble felt av pinnene, trådfestet og presset her for noen dager siden. Og den er i bruk. Det er kalt nå må vite, og i alle fall på gulvet når man heller vil krype rundt og utforske verden enn å ligge på den fine varmeisolerte og giftfrie matten... Bannet litt underveis over "enkelheten" i nøstebarnoppskriften, men med litt hjelp fra Dyveke da jeg heller ville ha høy hals enn den som er skissert, så ble jeg mektig fornøyd med resultatet. Det er vanskelig å se, men genseren har tre knapper i halsen slik at den kan få helt høy hals og den sitter godt. Garnet er fra 123knit.
Det er rart hvor tilfredstillende det er å se strikkeriene mine i aktivitet på gulvet. Plaggene er lette, varme og komfertable for LilleCruz, og jeg skal helt klart forsøke å lage mer. Det beste er at selv samboeren innser genialiteten av ulltøyet, og jeg tror faktisk ikke han ville ha blunket om jeg (røpet at jeg har) handlet mer i favorittnettbutikken. Buksen hun har på strikket jeg forresten da vi levde i eksil på Klepp, og i dag er første gang i bruk. Når jeg tenker etter er det til og med samboeren som har kjøpt det grønne garnet på nøstebarnbutikken den gang vi fortsatt levde i det forgjettede land også kjent som Bergen.

Uansett er det ingen tvil, gull har det best i ull. Så straks julegavestrikken er over skal det strikkes barnehageklær til den store gullmedalje. Apropos julegavestrikk, inspirert av den fantastiske medgangen jeg hadde med egen modifikasjon av nøstebarns finnlandshette har jeg tatt den et skritt videre! Først strikket jeg jo nakkestykket sammen med sidestykkene underveis, men så tenkte jeg hvorfor man i grunnen skulle strikke i tre deler når man kan få samme resultat med å øke og felle på de rette stedene? Som tenkt så gjort, og jeg må si at både baby born-gutten og jeg er fornøyd med resultatet. Nå har jeg vært litt "våvet" med to farger, men hadde denne vært ensfarget hadde det kun vært to tråder å feste og ingen søm! Slå den! De er deilige disse luene, holder både hals og ører varme og er myke mot huden når de er lett håndtovet i vasken. Denne skal pakkes inn og gis til en liten gutt som har latt LilleCruz arve en del ullklær.

Men NÅ er jeg lei disse luene som i grunnen er ganske kjedelige og tidkrevende å strikke, og vil heller strikke noe annet. I prinsippet bør jeg vel felle av den superkjedelige little sister´s dress før jeg legger opp til en ny genser til LilleCruz? Vi får se. Uansett må vi nå komme oss ut, og det farlig fort for jeg kjenner den boblende følelsen jeg gjerne får når linken til 123knit ligger litt for lett tilgjengelig... Svake menneske.

LilleCruz´ sang til Julestjernen

- Julestjerne, får jeg deg?

sa en gang en liten pike.

Ville gi et kongerike

for å kjenne deg.

Fritt etter Sonjas sang i "Reisen til Julestjernen".

Ha en riktig god 2. søndag i advent!

Hands up, I´ve been tagged!

Den godeste Lilja aka Fru Dings har tagget meg. Utfordringen er å lage en liste med seks (u)interessante ting om seg selv og tagge fem andre bloggere. De skal få vite det gjennom en kommentar på bloggen sin. Jeg føler meg litt tatt på fersken, akkurat som jeg alltid føler det når jeg uventet støter på noen i butikken, men siden jeg ikke kan la være å adlyde min fadder så får jeg gi det et forsøk:

 

1. Kaffe. Jeg må ha kaffe, men i følge samboeren må jeg være den eneste i verden som faktisk foretrekker pulverkaffe fremfor både filter og god espresso. Slå den.

2. Jeg vil bedras. Tilbake til kaffe er Löfberg Lila Colombia favoritten. Problemet er at den ikke er i handel lenger. Hva gjør jeg da? Vel... Jeg kjøper det jeg får tak i og HELLER pulveret over i et Löfbergglass. Slik får jeg favorittkaffen før frokost hver eneste dag. Jeg sa FØR frokost. Hvem er vel egentlig helt våken da?

3. Jeg har et friminutt. Det er den dagen i uken hvor samboeren tar mating og kveldsstell av LilleCruz mens jeg strekker ut i myke bølger over hvite og blå fliser akkopagngert av mild musikk (som oftest radio 1). Når jeg er til min ukentlige klormarinering tenker jeg. Mye. Blandt annet at jeg svømmer fortere enn hun med den rosa blondebadehetten. Heldigvis.

4. Jeg kan finne på å si ting som, "når marsvinoppdrettere advarer mot å gi dyrene citrusskall fordi det er giftig tror jeg ikke jeg ville latt ungen min gnage på en hel klementin." Jeg kan jo forstå at folk ser på meg som en smule rar. Sannheten er at jeg skulle vært biolog, ikke jurist.

5. Jeg var 22 da det hardt og brutalt gikk opp for meg at Labbetuss ikke var en ekte hund! Det svir fortsatt.

6. Jeg skal gifte meg! Samboer har fridd og jeg har sagt ja. Til tross for en viss familiær uenighet rundt menyen og at svigermor opptil flere ganger har "nevnt" at jeg ikke kler hvitt... Så skal vi gite oss. 

Se der Lilja. Nå har jeg svart. Ble du klokere på meg nå, eller var det ikke mer enn du visste fra før? Når jeg nå selv skal tagge fem andre så er det mange jeg gjerne skulle visst litt mer om, men siden jeg først må begrense meg så vil jeg utfordre:

Dyveke som er damen bak de mest fascinerende gardiner jeg har sett, 

Kiwa som strikker luer til en hel armé og de nydeligste små kjoler til tross for at hun, med unntak av ene katten er den eneste av hunnkjønn i husstanden,

Frk. Snupp med turbopinnene (helt sant, bare sjekk bloggen hennes!!!) som faktisk også fikk oppleve mitt sjokkerte jeg "tatt på fersken" på H&M, 

Vibbedille som jeg tror kan trenge litt annet å tenke på om dagen enn "hode, skulder, kne og tå" og  

Fru Fryd fordi jeg syns det var så gøy å høre om at mannen hennes måtte finne seg i å ha en hel teddykoloni på soverommet og fordi jeg da lurer på hvilke andre spøkelser hun har i skapet.

Mens jeg venter på tilbekemelding om at utfordringen er tatt slenger jeg beina på bordet og strikker videre. I neste innlegg viser jeg kanskje frem enda et avsluttet prosjekt fra bunken jeg må bli ferdig med innen 01.01.09!

Om gutt vs jente, pc vs mac og jul med din glede!

LilleCruz har en lue som får ungene i gata til å hyle av fryd og som gjorde at de tok det for gitt at hun skulle gå "knask eller knep" i slutten av oktober. Hun var nok litt for liten for det, men luen er kanonkul og blir regelmessig brukt. Det mest fantastiske med hele luen er at den kom i posten, fordi Kiwa visste at jeg digget den, og at jeg aldri hadde fått somlet meg til å legge opp til den selv. Jeg skulle ha blogget den for lenge siden, men jeg tror likevel avsender har forstått at luen er verdsatt.
Jeg vet ikke om det skyldes moren eller kanskje heller mormoren som vel egentlig har stått for mesteparten av garderoben til Gullungen, men LilleCruz har altså ikke så veldig mye rosa. At hun atpå til har vært så heldig å arve en del tøy, alt sammen fra eldre gutter, nei det gjør at særlig eldre tanter har problemer med å "se" at det faktisk er en liten jente de har foran seg. Da hjelper det ikke med turkis eller grønn strikkekjole, selv ikke en sporadisk rosa body hjelper når hun har på seg f.eks en blå ullbukse eller enda værre, en blå lue! Da er kjønnsidentitetskrisen total. Selv med gullhjerte i halsen. Og det var vel nettopp halsen, den fantastiske fargen og min positive oppdagelse av sammenstikking underveis som fikk meg til å strikke en ny finnlandshette, litt større denne gangen, til LilleCruz, ikke tanken på at gamle tanter skal si. "Åh ja. Nå seeer jeg jo at det er en jente. Ser jo det på det feminine fjeset..." Eh vel. Hva er egentlig forskjellen på gutt og jente i den alderen? Rent bortsett fra det helt åpenbare...
I går sendte jeg en tanke til LilleCruz`s oldemor som i sin ungdom noen ganger i året erklærte at på Jæren fantes bare "unger og lort", og tok bussen til sine hjemtrakter Stavanger for en dagstur i sitt eget selskap. Jeg tok imidlertid med meg ungen, men hadde en fantastisk bytur for det. Sånn rent bortsett fra at jeg fikk så dårlig behandling i eplehuset at jeg der og da erklærte at jeg ALDRI igjen skal vurdere å kjøpe en mac noen sinne!!! For jeg er ikke laget av glass. Når jeg tilbringer en halvtime i den praktisk talt tomme butikken og ber om hjelp av de to ekspeditørene som er og de heller vil slikke én annen mann oppetter ryggen (ja faktisk!) og heller vise vei til én som kommer inn med en kartutskrift fra gule sider enn å i det hele tatt vurdere meg som potensiell kunde, nei da rakner det for meg. Heldigvis sov LilleCruz de uskyldiges søvn under hele eplehustragedien, men det kokte i hodet mitt da jeg i det jeg gikk ut av butikken freste til de to ekspeditørene: "Om det var barnevognen som gjorde at de totalt ignorerte meg?" Da han ene litt spakt forsøkte å si at han var opptatt (med å intenst slikke) en kunde (i baken) lirte jeg av meg at: "Jeg hadde tenkt å være kunde der jeg og, men det kunne de nå bare glemme!" Så ja, er du mann og har behov for en svært grundig ryggvask kan du ta turen innom eplehuset i Stavanger. Selv er jeg tilfreds med badeskrubben min og har faktisk funnet en ny kjærlighet. En Dell. I blått. 
Uansett steg humøret straks til topps da LilleCruz og jeg hjulet rundt i juletravle Stavangergater, og innimellom kunne se på slike perler som nedenunder. Bildet er fra mobilen, jeg tok det for å sende far en melding; "men dette gullet sender bare mms..." til min far.
Var litt småfysen da jeg var innom og handlet til  middag, men ville verken risikere fingre eller tungespiss så lot bollene være.

Vel hjemme fikk jeg gleden av å overvære seansen da samboeren åpnet første pakken i adventskalenderen jeg spontanlagde på fredag da juleiveren plutselig slo inn for fullt! Jeg moret meg veldig da jeg lagde den, og gleder meg over tanken på hvordan han vil reagere når han finner ut hva den inneholder. Fordi det i dag er 2. desember kan jeg røpe at gårsdagens pakke inneholdet tre flaksjulekalendere, én til hver i familien (så fikk samboeren litt glede av å gi vekk kalender han og). Fordi kalenderen henger i vinduet i tvstuen er den umulig å forevige på bilde, enten i mørket hvor den ser dertil dyster ut, eller i dagslys hvor du får mer av utsikten enn kalenderen. Vel, det er uansett tanken som teller, er det ikke?
Her er både juleduk, stjerner og annen dekor på plass og førjulsfreden har (nesten) senket seg. Ønsker alle som er innom en riktig god adventstid, men se altså opp for farlige boller og telefoner fra useriøse gull, om de nå enn er aldri så billige.