Gull i Ull

Så har jeg blitt ferdig med enda en ting fra listen min. Nøstebarngenser ble felt av pinnene, trådfestet og presset her for noen dager siden. Og den er i bruk. Det er kalt nå må vite, og i alle fall på gulvet når man heller vil krype rundt og utforske verden enn å ligge på den fine varmeisolerte og giftfrie matten... Bannet litt underveis over "enkelheten" i nøstebarnoppskriften, men med litt hjelp fra Dyveke da jeg heller ville ha høy hals enn den som er skissert, så ble jeg mektig fornøyd med resultatet. Det er vanskelig å se, men genseren har tre knapper i halsen slik at den kan få helt høy hals og den sitter godt. Garnet er fra 123knit.
Det er rart hvor tilfredstillende det er å se strikkeriene mine i aktivitet på gulvet. Plaggene er lette, varme og komfertable for LilleCruz, og jeg skal helt klart forsøke å lage mer. Det beste er at selv samboeren innser genialiteten av ulltøyet, og jeg tror faktisk ikke han ville ha blunket om jeg (røpet at jeg har) handlet mer i favorittnettbutikken. Buksen hun har på strikket jeg forresten da vi levde i eksil på Klepp, og i dag er første gang i bruk. Når jeg tenker etter er det til og med samboeren som har kjøpt det grønne garnet på nøstebarnbutikken den gang vi fortsatt levde i det forgjettede land også kjent som Bergen.

Uansett er det ingen tvil, gull har det best i ull. Så straks julegavestrikken er over skal det strikkes barnehageklær til den store gullmedalje. Apropos julegavestrikk, inspirert av den fantastiske medgangen jeg hadde med egen modifikasjon av nøstebarns finnlandshette har jeg tatt den et skritt videre! Først strikket jeg jo nakkestykket sammen med sidestykkene underveis, men så tenkte jeg hvorfor man i grunnen skulle strikke i tre deler når man kan få samme resultat med å øke og felle på de rette stedene? Som tenkt så gjort, og jeg må si at både baby born-gutten og jeg er fornøyd med resultatet. Nå har jeg vært litt "våvet" med to farger, men hadde denne vært ensfarget hadde det kun vært to tråder å feste og ingen søm! Slå den! De er deilige disse luene, holder både hals og ører varme og er myke mot huden når de er lett håndtovet i vasken. Denne skal pakkes inn og gis til en liten gutt som har latt LilleCruz arve en del ullklær.

Men NÅ er jeg lei disse luene som i grunnen er ganske kjedelige og tidkrevende å strikke, og vil heller strikke noe annet. I prinsippet bør jeg vel felle av den superkjedelige little sister´s dress før jeg legger opp til en ny genser til LilleCruz? Vi får se. Uansett må vi nå komme oss ut, og det farlig fort for jeg kjenner den boblende følelsen jeg gjerne får når linken til 123knit ligger litt for lett tilgjengelig... Svake menneske.