Nei, jeg har egentlig ikke strikket meg vekk i forsøk på å takle finanskrisen, men jeg skylder på den for at ny pc/mac ikke finner frem til min nye adresse. Eller kanskje den ville ha funnet frem om jeg hadde lagt inn bestilling? Uansett er det av og til demotiverende å blogge på en treg maskin med minimale billedredigeringsmuligheter, enda mine krav i så måte sjelden er større enn å kunne croppe og forminske et bilde. Likevel skriver jeg daglig mine mentale blogginnlegg, og fordelen er at de kan jeg forfatte både mens jeg strikker, når jeg ligger i sengen om natten, mens jeg lager i stand til middag og til og med mens jeg er ute og går tur. For turer har det blitt noen av. LilleCruz er hyggelig selskap, og selv om hun sover mesteparten av tiden i vognen er det mye annet fint å se på, som f.eks hegrene i Sandvedparken.
En annen grunn til at det har gått litt tregt med bloggingen er at store LilleCruz jammen måtte døpes før hun vokste ut av dåpskjolen. Som seg hør og bør skal det visst en del til å finne en dato som passer både for den kirken vi har valgt og for våre reiseglade familier, og da datoen etter mye frem og tilbake var satt ja da viste det seg at det visst ikke passet så godt like vel. Både sambos og mine foreldre hadde blingsa på respektive billetter. Sånn sett lærte jeg litt nytt om geografi; det er kortere vei til Sandnes fra Brasil enn fra Sør Afrika, men dåp ble det åkke som.

LilleCruz syns nok det var stor stas med selskap og det hele. I kirken gjorde hun god figur, sang med på salmene, svarte presten på tiltale og smattet høylydt på medbrakt pære i de lengste sekvensene. Ingen tårer. Selv om hun ikke hadde så mye glede av maten så kunne jeg konstatere at jeg enten er supergod til å beregne festmat, eller så var maten rett og slett bare god, for det var nok til selskapet, til at de som skulle reise sent kunne få litt ekstra på ettermiddagen og enda til at vi kunne spise litt på mandagen, men så var det slutt. Og godt er det.

Jeg må forresten få anbefale marie friis sin oppskrift på pølsehorn, som jeg prøvde for første gang til dåpen. Sammen med kyllingsalat, vinegrette, mini quiche, bestilte smørbrød og fire kaker samt sjokolade tror jeg de fleste ganer fant noe som falt i smak. Dåpsbarnet selv flørtet med gjestene. I den grad det er pent å kikke under skjørtene på en (liten) dame kan jeg røpe at hovedpersonen var standsmessig antrukket, ikke bare i lang hvit kjole, slik tradisjonen tilsier, men også i deilige labber strikket etter mål av Dyveke i Bergen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kiwa for en lue LilleCruz fikk i posten tidligere i høst, og som får ungene i gata til å hyle i fryd og konstatere at LilleCruz ikke bare var standsmessig kledd til dåp, men også kunne gått knask eller knep på Halloween, hadde bare ikke foreldrene hennes vært så strenge. Dessverre hadde jeg ikke noe bilde å blogge akkurat nå, men flott det er den og bilde kommer.

Jeg vil også takke alle de som har bekymret seg for meg, som har kommet med råd og vink og som til og med har stått på for å hjelpe både med det ene og med det andre i forbindelse med dåpen. Sånn omtanke varmer. Tusen takk!

Forresten så har jeg faktisk strikket litt innimellom, men det får vi ta i et senere innlegg.