Gamle tomter, nye ting

For lenge siden, helt tilbake til juni en gang, hadde en tidligere kollega koblet sammen en høy frekvens avspilling av Les Miserables hos undertegnede, med at et tilbud om billetter til forestillingen som settes opp i disse dager på den Nationale Scene i Bergen måtte være en god idé. Den godeste fru Fryd skaffet billetter og fikset til og med barnevakt for kvelden! Snakk om tilrettelegging. Ikke bare var stykket så fantastisk at jeg fortsatt går og ljomer på en blanding av engelsk og norsk, men barnevakt Dyveke, som LilleCruz og jeg også bodde hos for anledningen, ønsket virkelig at jeg skulle trives, og inviterte like så godt hele gamle strikkegjengen den dagen jeg kom. Jeg kan ikke si annet enn at det var et fantastisk opphold i regnbyen Bergen (som virkelig levde opp til forventningene åpnet slusene hver gang jeg stakk nesen utenfor døren), men det aller beste var altså å se så mange gamle kjente igjen!

Nygifte Stillow hadde tenkt på meg da hun så denne boken

Jeg har kost meg med å lese den, og det blir nok en slager når LilleCruz blir litt større. Enn så lenge står den i hyllen i stuen, og jeg humrer litt når jeg ser den i det jeg går forbi. Det er ikke bare tittelen som passer meg. Her ser dere meg i høy luftfuktighet. Akkurat slik som Stillow nok ble kjent med meg i Bergen:
Hihi. jeg tror ikke vi har fått en pakke til meg siden før LilleCruz kom. Skikkelig artig. 

Det er nesten litt flaut å fortelle at gavedrysset bare fortsatte. Vivi har sendt lekkert babytøy tidligere og fru Fryd hadde med stor pakke nå. Selvfølgelig burde jeg ha tatt bilder, men da jeg holdt fotosession i dag lå alt til vask. Jeg tror likevel ingen tviler når jeg sier at det er lekre saker som vil bli hyppig brukt. Lekker var også presangen fra Kicki til LilleCruz, bare se:

En aldeles nydelig setesdalskofte i str. 2 år! Det må være en helt vanvittig jobb å ferdigstille noe slikt. Jag har jo sett den under produksjon i bloggen, men først når du ser den "live" ser du virkelig for et nydelig arbeide dette er. Under genseren kan man så vidt skimte tilbehøret, eller det som skal bli tilbehøret. Koften kom nemlig sammen med garn og oppskrift til bukser, nikkers, lue og strømper. Jeg skal i alle fall strikke bukse og strømper til den nydelige genseren. Heldivis har jeg enda litt tid, halvannet år ca. Det burde gå, selv om jeg ikke helt klarer å forestille meg at LilleCruz da løper rundt! Ellers heter det jo at når det regner på presten så drypper det på klokkeren. Hele herligheten fra Kicki kom nemlig i denne vanvittig lekre strikketøysmappen! Åh, sånn har jeg ønsket meg lenge, og den ble sporenstraks tatt i bruk! Jeg mener å huske at stoffet hun brukte heter litle angels, og jeg tror det er ment å minne meg på å strikke til LilleCruz. Det er selvfølgelig til henne alle prosjektene du kan skimte oppi der nå. Nei, mappen er ikke så rent liten, det er bare gresset som først ble slått etter billedtagningen i dag. 

LilleCruz har fått så vanvittig mye fint, begge vi foreldrene er rørt og takknemlige for alle de som har tenkt på oss og på den lille. 

Under denne snarvisitten merket jeg at selv om jeg på sett og vis kanskje følte meg litt ferdig med byen så savner jeg alle de jeg rakk å knyte bånd med mens jeg bodde der. Jeg rakk å møte de langt fleste, selv om jeg gjerne skulle ha sett dem mer. Likevel, min tidligere kollega, som så vidt jeg har forstått opprinnelig var hjernen bak ideen, nei hun fikk jeg ikke sett. En drøss av mine tidligere kollegaer var nemlig på konferanse. Ironisk nok dro de i det jeg satte meg på båten til Bergen, og kom hjem i det jeg gjorde det samme. At det er konferanse er greit nok, for det hender jo fra tid til annen, og selvfølgelig kan uheldige sammentreff i tid oppstå. MEN, av alle plasser i dette forgjettede land... konferansen ble avholdt i Sandnes. Slå den!