Når galskapen ingen ende vil ta!

For vel halvannet år siden var det en strikkedame på en annen kant av landet som sa til Vibbedille at det hadde jo vært hyggelig å treffes en gang.  I stedet for å si at du kan jo komme på kaffe om du er på denne kanten av verden tenkte Vibbedille at hvorfor treffe bare én når man kan treffe mange? Følgelig trommet Vibbedille sammen til et gedigent treff på Krabbeloftet, godt hjulpet av glade strikkedamer fra Rogaland. Dette treffet varte flere dager til ende og ble en ubetinget og sagomsnust succsess. Så vellykket faktisk at det ble bestemt at treffet skulle bli en årlig tradisjon. Og i år fikk også Cruzidull(ene) være med!

Når vel 70 damer skal treffes for å sette fjes og tale bak nickene vi bruker på nett kan man fort gå i surr. Vibbedille og gjengen var i år som i fjor forutseende nok til å løse denne floken. En utenforstående ville kanksje si at gjengen (kunne høres i det vide og brede) var svært så puppefikserte, men det var vel mest fordi det var der "navnene" var skrevet. Selv LilleCruz hadde de tenkt på! Disse tskjortene er svært praktiske selv om verken de eller serveringen gjør så mye for figuren. Utover det er jeg usikker på om jeg muligens kan ha oversett annen uniformering?

De som har vært på treff med meg før vil nok bli overrasket over å høre at jeg faktisk fikk strikket (litt) underveis. Ikke måtte jeg rekke opp (for mye) heller! Den grønne uglekjolen er felt av pinnene, men får eget innlegg senere (om jeg får meg til å sy på perler...). Planen var å strikke videre på genseren til LilleCruz, men i stedet startet jeg på et nytt prosjekt. Vibbedille hadde nemlig  arrangert busstur for damene, en skikkelig runde innom alle strikkebutikker og garnutsalg i området. Selv om jeg ikke hadde anledning til å delta på hele turen kunne jeg ikke motstå fristelsen til å stikke bortom fabrikkutsalget på Sandnes mens galskapen pågikk. Med mann og barn i bilen skulle jeg inn i to minutter bare for å kikke. To minutter ble fort ti + 15 i kø, men jeg kjøpte bare tre hesper (hvert på halvannet kilo *host host*). Da jeg kom hjem la jeg det ene utover stuegulvet, nøstet så langt det gikk før det kom en floke, brøt av garnet og jeg var rede for strikk. To år etter at dillen er blåst forbi på Hobbyboden er jeg endelig klar til å tove. Følte presset da det stod i oppskriften at man skulle  kunne strikke en vott på en kveld. Fikk litt tyn på veien av visse og visse og en del andre, men jeg presenterer to votter klare til trådfest og såpebad:
Jeg er litt skeptisk, for i følge fagfolket tover visst garnet mitt veldig mye mer enn det som er nevnt i oppskriften, dessuten ble vottene veeeldig lange, så de må fortrinnvis tove i lengden ikke i bredden for å bli gode til barnevogntrilling vinterstid (fargen matcher sportsdelen nemlig). Uansett har jeg planer om å strikke en matchende lue og muligens et par blåfjellvotter før jeg slenger det i maskinen. Det siste kommer forresten litt an på om mønster på blåfjellvotter finnes i brunt.   ; ) 

Holdt på å glemme en liten ting her. Som resultat av helgen fikk jeg meg nesten en nydelig lilla flettegenser. Den kunne jeg ha blogget som resultat av strikketreffet, hadde det bare ikke vært for at Tittei var så innmari vaktsom...

Selv om noen måtte ha sin tvil som følge av siste kommentatren så er jeg av og til "snill pike" slik det står på koppen ovenfor. Jeg lagde nemlig kake til fredagen og det ble litt klabb og babb og faktisk til og med litt røre til overs. Fylte noen muffinsformer og lagde en liten overraskelse til samboeren som ville komme hjem til tomt hus. Nok en gang; bokstavkjeks er undervurdert som media!
Jeg tror ikke jeg kan oppsummere denne helgen slik at noen som ikke har vært med vil forstå, men jeg har ledd og strikket og skravlet og kost meg hele veien! Kjempegøy å treffe så mange nye selv om jeg følte at jeg kjente en del i fra før. Skulle gjerne hatt mere tid og snakket mer med fler, men timene fløt bare så alt for fort! Når jeg tenker etter tror jeg faktisk LilleCruz var mere sosial enn sin mor. Hun var med både fredag og søndag, men jeg så ikke stort til henne... Her et sjeldent øyeblikk på armen til mor, allerede på vei til neste spennende armkrok.

Kort oppsummert var det en fantastisk kul helg, og jeg må virkelig takke Vibbedille og de øvrige madamene på Krabbeloftet for at de har laget et så flott arrangement. Jeg vil definitivt forsøke å komme meg med til neste år og! LilleCruz river meg i armen her for at jeg skal hilse så mye til alle de spennende damene hun fikk snakke med! 

Takk for denne gang og på gjensyn!