En duk ingen dukke gjør...

Her for en tid tilbake var hele familien på tre ute og spaserte en nydelig søndag formiddag. Ja, for her spaserer vi nemlig. Uansett gikk vi innom en butikk på veien. I inngangspartiet stod det en eldre dame og solgte lodd til en kirkebazar. En av gevinstene var en flott babyborndukke, og selvfølgelig (mente jeg) måtte LilleCruz få anledning til å vinne en slik. Ettersom samboeren akkurat da fikk en uhyrlig viktig telefon i forbindelse med jobben benyttet jeg anledningen til å grave dypt i hans lommebok (he he) og kjøpte lodd til den lille. 

Vi ikke hørte noe fra dem påfølgende uke og jeg glemte til sist hele greia, men så ringte de plutselig en dag etter at jeg var tilbake fra de store ekspedisjonene i Oslo og Bergen. Joda, LilleCruz hadde vunnet hun. Jeg kjente forventningene stige i det damen skulle fortelle hvilken gevinst gullet hadde fått. "Ja, hun har altså blitt den heldige vinner av en duk" sier den vennlige damen i telefonen. "En duk?" spør jeg, som kun har erindring av denne babybornen på gavebordet og bare venter at hun skal føye på de to manglende bokstavene. "Ja, en duk" sier damen igjen.

Jeg innrømmer gladelig at jeg kjente et aldri så lite snev av skuffelse, men da duken faktisk ble levert på døren kvelden etter var hele den bitre følelsen glemt. Gevinsten var faktisk en lekker, og svært forseggjort brodert juleduk. Den passer til og med vedlig godt inn i det nye huset ved den nye sofaen og kommer godt med når vi i år skal feire LilleCruz´første jul hjemme. Jo mer jeg ser på den jo mer innser jeg at dette faktisk var en skikkelig flott gevinst. En dukke får nok den bortskjemte veslejenta flere anledninger til å bli eier av, men gudene skal vite at broderi er ikke noe hennes mor kommer til å prøve seg på... 

Når vi nå først er inne på gaver må jeg vise frem en vi ga vekk i helgen. LilleCruz var nemlig invitert i ettårsdagen til en god kamerat. Pakken fra LilleCruz er alt gjemt i papiret, men hun var enig med meg at en tøff liten gutt som er stor nok til å gå i barnehage selvfølgelig må få sitt første par med ekte ragger til ettårsdagen. Selv syns jeg også den lille lekeelefanten passet godt til gavepapiret, så da gjorde det ingen ting at jeg ikke rakk legge sokkene inni, men festet dem samen med pynten utenpå papiret.

Deilig å strikke litt ragg (kjære ragg) igjen. Pinne 3 i mor aasegarn fra eget lager. Nå har jeg et par votter i masinen, og gleder meg til å se resultatet! Ny oppdatering følger, i mellomtiden ønsker jeg deg en riktig flott høstdag!