Legger merke til at det nå, i beste agurktid, pågår en debatt om hvor det er best å vokse opp.
Hei, sier jeg, jeg er fra Oslo, uten å ha blitt nevneverdig miljøskadet av dette.
Oslo, verdens beste by å vokse opp i (sier jeg som har blitt Bergensfrelst gjennom de siste årene).
Jaja, det var ikke dette jeg skulle ta opp, men fordommer MOT Osloborgere.
Til saken: Jeg var i et selskap i går. Verten er fra et annet sted i landet, og vedkommendes foreldre var til stede. Jeg var med på en fellesgave, men hadde i tillegg strikket og tovet et par sokker til jubilanten. Da han åpnet pakken og leste kortet medførte denne hjemmelagede gaven til applaus fra publikum (det var litt pinlig). Videre utbrøt faren: ”Hvor kommer du fra siden du kan strikke?!”. Implisitt, jeg kommer altså IKKE fra Oslo.
Dette minner meg også om en annen episode:
For noen uker siden hadde samboeren invitert et gammelt vennepar av ham på middag. Det var første gang jeg skulle treffe dem Det eneste jeg visste om dem var at de var kristne (altså ingen alkoholservering) og at de ville ha med seg sin lille datter.
Jeg lagde middag, god fransk quiche (etter oppskrift fra min franske vertsfamilie), hjemmelagde godt krydrede kjøttkaker samt diverse salater og tilbehør. Familien kom, de spiste og vi hadde det veldig hyggelig. Plutselig utbryter fruen: ”Har du virkelig LAGET alt dette?”. Vel, ja, og mannen utbryter: ”men kjøttkakene da, har du virkelig LAGET dem? Virkelig, helt FRA GRUNNEN AV?!!” Vel, ja… Ok da, jeg slaktet kanskje ikke kua, men ja, egen oppskrift fritt etter eget hode!
Vel, det jeg skal frem til her er kanskje en RUDE AWAKENING for mange, men Oslofolk blir sultne på lik linje med de oppvokst på landsbygda. Imidlertid lever vi ikke utelukkende av kjøpepizza. Det ville i så fall gjenspeilet seg i vekten på Osloborgerne, men dette er det ingen som hevder (snarere tvert i mot). Folk er forskjellige. Noen liker å lage mat og noen strikker. Noen hopper til og med i fallskjerm (ikke jeg) men dette er HELT UAVHENGIG AV PLASSEN DU ER OPPVOKST!!!
Nå sletter jeg en ond slutt på innlegget, av den grunn at noen ganger er det best å bite tennene sammen, men neste gang jeg får middagsgjester serveres Grandiosa. Norges nasjonalrett. Velbekomme!
(og så ler jeg godt for meg selv)
Her er forøvrig sokkene jeg strikket. Det er litt pinlig, men du ser godt på bildet hvorfor det er lurt å benytte garn med samme innfarging til slike prosjekter... Disse er strikket i Mor Aase ullgarn og pinne 6.
Det som er moro med toving er at du aldri vet resultatat før de kommer ut av maskinen. De var i allefall monsterstore før toveprosesen.
Og etter:
Litt mer paselige (men fortsatt store, er tross alt herresokker). Imidlertid ble jeg ikke helt fornøyd med helen. Strikket inn en nylontråd til forsterking, men den medførte på samme tid at ikke helen tovet like godt som resten av sokken. Håper i allefall de vil varme :D
(lurer du på gitteret bak føttene mine så er det kanskje bare båsen jeg er satt i...)
For de som ikke kan bruke linken er dette det ovenfornevnte LIKSVØPET... 
