Kåne, hent øl!

"Kåne, hent øl!" har vært en spøk mellom meg og sambo i noen år. Nå er det realitet. Vi sa ja på de rette plassene, signerte de rette papirene og vips satt ringen på finge(re)n. 

Jeg ser av en eller annen grunn ut til å ha ramlet fra en annen planet, eller i alle fall ha fått et hardere slag i hodet, mens sambo Mannen konsentrert presser ringen der den skal være. Jeg lover å huske å ta av solbrillene om vi noen gang havner i en tilsvarende situasjon. *flau* 

Selvfølgelig måtte vi ha kake, men middagen var adskillig mer standsmessig. Og god! Vi har hatt en enormt fin tur.

Tusen takk for alle som har ønsket oss lykke på veien. Her er bare sol å hente, selv en halvsen søndagskveld under et herlig teppe og med god te.

En uendelig fin gave!

Sist uke fikk jeg plutselig et nummer av Dyveke! Nå skal det være sagt at dette ikke var en perversitet av noe slag, men en lett gjenkjennelig rekke av tall og bokstaver som kunne fortelle at det allerede lå en pakke til meg på vår lokale post i butikk. 

Inne i pakken lå et aldeles nydelig kort som multikunstner Kiwa må ha brukt mye tid på, og en stooor innpakket presang! Jeg er vanligvis ikke av den tålmodige sorten, men det stod at pakken var til både meg og sambo og da måtte jeg vel vente da? Heldigvis trengte jeg ikke vente lenge. Selv om mannen ikke hadde meldt ankomst før sent til kvelds sa både Dyveke og Kiwa at jeg kunne åpne pakken med en gang, og da var jeg ikke vond å be. Snakk om å gjøre dagen, bare se hva pakken inneholdt:

Jeg ble både rørt og overveldet før jeg ble så og si blindet da brillene mine begynte å dugge. Jeg kan bare tenke meg at det ligger mange timer arbeid i lappene, og ikke minst i monteringen. Resultatet er nydelig! Det mest fantastiske teppet jeg noen gang har sett!

I lappene finner du fisker og hjerter og ugler. Til og med en stor grå pusekatt og Bergens verdenskjente bryggehus  har gjemt seg vekk i rutene og minner om hvor dette teppet kommer fra. Jeg savner ikke byen noe mindre etter dette kan du tro.

For ikke å snakke om å savne alle de gode vennene jeg dro i fra. 

Kiwa 

Lises

Vivi

Tittei

Tutten

Kicki

Stillow

Merete

Fru Fryd

Fjompen

Irenetur

Dyveke

Anne Ruth

Elisabeth Augusta

Sommerfuglen 

Synne

Tusen tusen takk for den uendelig flotte bryllupsgaven! Jeg kan ikke si annet enn at jeg er rørt og takknemlig og at jeg virkelig vet å verdsette den nydelige presangen! 

Plustselig viste det seg at jeg hadde flere overraskelser i vente. Har enda ikke helt landet etter å ha blitt tatt på sengen lørdag morgen. Samboeren har vært super cool og ikke røpet med en minste liten mine at han visste at en gjeng jenter ville storme inn og rive meg avgårde før jeg var blitt menneske for dagen. Det var så vanvittig gøy!

Ikke mere hoste hoste

Mens LilleCruz sover de uskyldiges søvn ser mor dagsrevyen og feller av prosjekt to i den O'store stresskonkurransen. Babygutten stiller villig opp som modell i eierinnens fravær, for det er klart det blir kaldt i skumringstimen, selv for en plastdukke. 60 g mykeste myke alpakka skal holde LilleCruzen hostefri og varm mens hun utforsker store verden og lager sandkaker til mor.

Så er spørsmålet, hva skal jeg finne på nå? Jeg har planene klare etter en svipptur på Ravelry i dag. Og jeg har litt garn å velge i. Det er bare trivielle ting som stopper meg fra å legge opp akkurat nå, trivielle ting som husarbeid, klesvask og en tv som må slås av med makt om jeg skal makte å rikke meg fra sofaen. Wish me luck.

En utfordring!

En genser i alpakka skal holde LilleCruz varm i påsken, og kanskje neste påske og, med tanke på at den ble vesentlig mer omfangsrik enn planlagt... Varm er den og myk er den og jeg er sant og si veldig fornøyd med resultatet, for ermene er faktisk akkurat like lange selv om det unektelig ikke ser helt sånn ut på bildet...

I ren og skjær dårskap og naivitet har jeg meldt meg på en konkurranse jeg tror skulle vare ut april. Målet er å strikke så mye en klarer og vi blir målt både i antall ferdige prosjekter og vekt av disse. Innen jeg felte av halsen på genseren (som var langt over halvveis selv da den ble påmeldt) ser jeg langt etter mine konkurrenter som har strikket bla. 30 luer eller nær to kg garn. Så nå er det store spørsmålet, hvem lar seg vel avskrekke av mine 187 g?...

Uansett kan jeg ikke gi meg når det bare såvidt har begynt! Hals til LilleCruz er på pinnene. Deilig gråmelert alpakka skal skåne og varme liten dobbelthake. Kun det beste er godt nok (og dessuten veier det langt mer enn merinonen jeg nå har nøstet noen 1000 meter av)...

Ingen skildpadde og hare eller David og Goliat, men vekten vil nok gjøre større utslag når jeg kanskje får strikket ferdig pingvinen i løpet av påsken. Man kan nok si mye rart om easy, men veier, det gjør det! Snart mandag og støvsugeren venter. Ha en god kveld!

Påskegodt!

Godsakene har kommet. Det vil si godsakene kom nesten med en gang og allerede for mange dager siden! Hvilken herlighet. Samboeren viste dog måteholden interesse for mine nyervervelser. Jeg tenker nok kanske de bløte hespene får mer fortjent beundring om jeg legger dem ut her. Se og nyt, mens jeg leter etter en fristende oppskrift:

Dette er påskegodt som verken jeg eller lommeboken blir feit av! Og skulle nå lommeboken være slunken føler jeg meg likevel rik når LilleCruz lager de mest fantastiske ting og vi kan pynte huset til påske og konstatere at vi har et høyst begavet barn. Som om vi noen gang hadde tvilt på det.

God Påske!

En kunstner!

LilleCruz er en kunstner. Hvilken glede er det ikke å komme i barnehagen og se hva hun har laget til mor og far! Ikke bare pynter det fint opp på kjøkkenbordet, nå er vi besørget med grønt i kostholdet alle tre. 

Nå for tiden...

...går det visst fortere å få strikket en bukse enn å oppdatere bloggen. Jeg kan i alle fall skryte av å være tom for fargene fuksia og plumme i min lille beholdning Filcolana Lambs Wool. Det mørke blå har jeg noe igjen av, men ikke så mye at jeg ikke kunne forsvare en aldri så liten handel på 123knit. Ja, jeg er et svakt menneske.
Om dette er tiden for erkjennelser så må jeg vel innrømme at buksen har vært ferdig i lengre tid. Begynte kvelden 4. mars og felte av ikke mange dagene senere. Et seminar over to fulle dager bidro i det alt vesentligste til at strikkingen gikk så hurtig og ikke minst til at beina ble så lange. 

Når det er sagt vil jeg si at jeg aldri før har strikket i arbeidstiden, men når 109 byråkrater spiste popcorn og softis på et fagelig tungt seminar tror jeg ingen reagerte på at den 110ende strikket...