Datatrøbbel.

Fredag nektet min maskin å starte. Lørdag var den like vrang, selv etter noen runder med godord, systemgjenoppretting og trusler. Søndag tør jeg ikke ta i den. I dens minne og hemmelige gjemmer ligger nærmere ett år  av LilleCruz' liv dokumentert i bilder. I morgen ringer jeg support.

Jeg lever i frykt og beven, håper det beste, frykter det værste.

Det bygger opp til krise i heimen.

Jeg vil ikke høre ett eneste ord om forunuft eller backup. 

Ikke ett eneste.

Hoder skal rulle?

I min spede strikkebegynnelse, som tross alt ikke er så veldig lenge siden, hadde jeg ingen anelse om hva en maskemarkør var. Etter hvert som jeg ble flinkere å strikke fikk jeg også større behov. I starten var det tilstrekkelig med stumper av kontrastgarn. Så fikk jeg et sett markører da jeg skulle starte på den umulige alpakkagenseren, men de var i grunne litt lange og hektet seg fort opp. I fjor kjøpte jeg noen marihøner som også hadde en lei tendens til å hekte seg, både i ringen og i perlen, og til slutt datt marihønene rett og slett av. Jeg gikk tilbake til garnstumper, men av og til, om du ikke følger helt med, og det gjør man jo ikke alltid, så strikker du dem inn i strikketøyet. Det ser ikke bare litt dumt ut, men du mister tellingen og da er jo vitsen på sett og vis borte... Da jeg kjøpte Pingvindressgarn, pinner og mønster hos To Damer i februar fikk jeg med to markører fra May. Jeg har dessverre ikke bilder av dem, de sitter fast i en ufo, men det er simpelt hen de beste markører jeg har brukt i noe strikk. De er glatte, glir lett, hekter seg ikke opp og er samtidig stive nok til ikke å strikkes inn i maskene. Nå har jeg endelig (e.n.d.e.l.i.g) tatt meg sammen og laget noen egne!

Så tilbake til overskriften: Nei hoder skal ikke rulle. Hoder skal derimot hjelpe meg å holde styr på strikketøyet!

Jeg er gruelig fornøyd og som du kan se er de alt i bruk og godkjent. Særlig er jeg fornøyd med at ingen er like, sånn er det lett å skille ut en i settet som kan brukes til f.eks å vise starten på runden og så kan kompisene f.eks vise når du skal felle til raglan.

Av og til leker jeg med tanken på å selge noe av det jeg lager. Drømmen hadde vært å spare opp nok til en ny symaskin. Den jeg har skranter og vil ikke alltid det samme som jeg vil. Stort sett er det maskinen som får siste sting stikk. Tenkt å kjøpe en symaskin for penger jeg har tjent selv på ting jeg har laget fordi jeg liker det! Men så er i bunn og grunn vanlig subtraksjon og dividering; verdien av en ny symaskin ganger tiden du sjelden har minus verdien av en maskemarkør. Det er bare å innse; jeg måtte ha solgt usannsynlig mange markører for å dekke en maskin! Og hvor stort er egentlig markedet for små beinskaller dinglende i blonden? Haha. Noen fantasier er ment å bare være nettopp det.

Jeg syns de ble tøffe, men for de tilfeller jeg skal strikke med sarte sjeler har jeg laget et sett markører i dusrosa glassperler. 

God helg!!!

Some warm chicken soup?

En kul gjeng har gjort sin entré her. På bakrommet viser det seg at de ikke er så tøffe i trynet like vel.
Skikkelig kyllinger faktisk, men likevel ikke kylling nok til å være ingrediens i dagens gourmeiske utskeielse. Jeg vet ikke om det var bildene eller navnet som gjorde det, men da jeg leste PludreHannes oppskrift på Storbandsuppe var det butikken neste. Jeg ble litt nervøs da min maxi-giga-økonomiforpakning med kyllingfilet slo inn på kr 1126,- men det var heldigvis en feil og suppen, den ble kanongod!

PludreHannes blogg oppdaget jeg etter en hyggelig kommentar her inne. Jeg ble nysgjerrig og måtte kikke litt, og litt til og enda litt mer og før jeg visste ordet av det hadde jeg en ny favoritt. Lekre bilder og koselig tekst med snert appellerer, og om du ikke er typen for verken tekst eller fotografier kan kanskje ganen lokke deg tilbake like vel? Jeg har i alle fall prøvd både pinnsvin (uten tagger) og suppen, for ikke å snakke om PludreHannes ustoppelig gode brød og ja, det var virkelig ustoppelig godt alt sammen!

For ordens skyld, du behøver ikke en maxi-giga-økonomiforpakning for å lage instrumentsuppe, jeg bare handler stort for å fylle opp vår minimalistiske fryser. Fire fileter var mer enn tilstrekkelig for oss og våre to besøkende for ja jeg tok en råsjangs, men PludreHanne hadde rett der og, denne maten egner seg for gjester. I overmot har jeg invitert svigers på middag på søndag så nå sitter jeg bare og venter på at PludreHanne skal servere noe nytt...


I forlengelse av dette vil jeg bare si takk til alle som kommenterer her inne. Jeg får ikke presentert alle, men jeg setter stor pris på samtlige hilsener!

Thomas's nye klær

Thomas er kanskje ingen keiser, men en god venn av LilleCruz. Han syntes det var litt kjølig da vi var i Oslo i helgen, så da LilleCruz sov de uskyldiges søvn strikket mor et sett til å ha over den litt mer sommerlige bodyen. Fordelen med å ikke være keiser er ikke bare at du kan ha klær i (fin-)ull, men at at klærne faktisk synes og at man fint kan ha buksestrikk både i lue og halslinning og liv slik at det er lett for små pikefingre å dra klærne av og på og av og på og...

Luen er fritt etter hukommelsen en forminskning av den i Hansemanns hentesett (nøstebarn). Vesten og buksen er ren improvisasjon, men det funker. Han kunne visst trengt noen sokker og kanskje en jakke, men Thomas er beskjeden og klager lite. Han sier i grunnen ikke mye i det hele tatt faktisk, men allerede da LilleCruz fikk han var det ingen tvil om hva denne gutten het.

Jeg strikker fint lite om dagen, men dette gikk overraskende fort og greit. Får bare håpe at det er inngangen til nok en aktiv pinneperiode. Har en del prosjekter som skulle vært ferdige for å si det sånn...