Skylapper? Ja takk!!!

Det er klart man går lett surr i dagene når det er søndag på mandag og mandag kommer på tirsdag, og denne dagens dårlige start gjør at det føles som om det er mandag nok en gang. Som trøst har jeg kikket litt rundt på den store www, men trøsten blir en stor bjørnetjeneste når jobbrestansene stiger og fristelsene til tider er overveldende der ute. For meg som har vært svak nok til å gi etter for presset til å både åpne VISA-kortet for nettshopping og skaffe meg pay pal-konto er det mange prøvelser å overvinne for å trykke ’videre’ uten at det samtidig svir på konto. Dessuten må jeg til stadighet minne meg på at jeg ikke trenger mer garn, selv om det er mye lekkert å lage og selv om det er mange babyer som skal komme. Pussig nok har jeg glemt både at jeg knapt strikker om dagen, at jeg har ganske mye garn liggende og at jeg i går la meg tidlig med en stiv og verkende arm som neppe tillater mye strikking fremover heller. En løsning på mitt problem hadde f.eks vert om nettbaken sendte ut skylapper med en gang det ble registrert unormal stor og unødvendig aktivitet på konto. Jeg tror jeg hadde kledd slike, særlig om de var avanserte nok til å klappe sammen foran synet om øyet ble vått av kjøpelyst...

Til mitt forsvar er det lunsj og til min trøst er det godt å tenke på at neste mandag nok en gang er en søndag… Sist søndag prøvde jeg å fly en kite. For ja, det er faktisk meg som er spent fast i monsteret under. Det var lidderlig gøy og jeg tenker; "en sånn skulle man jammen hatt, gitt"!

Visakortet er sannelig løsningen på alle problemer!

*smokk*

- Der ble det mørkt gitt!

En stor dag!

I dag er en stor dag! 

Ikke fordi LilleCruz, rødprikket og sårhalset, har vært hjemme fra barnehagen. Det er heller ikke fordi jeg har kommet hakket videre på den såkalte designkjolen, for jeg har strikket feil og må rekke opp. Igjen. Derimot er det stort, og ganske fantastisk, at LilleCruz  i dag plutselig slapp seg og gikk fem skritt!

Jeg er så stolt så stolt selv om jeg tar det for gitt at vi går travle tider i møte. Bokstavelig talt. I morgen er vi nok tilbake på fote. Alle tre. Nå tror jeg jeg må gi meg før jeg går helt av skaftet med disse ordspillene. Tenk at en mandag kan være så god. Ha en fortsatt fin dag!

Jeg fornyer!

Og noen vil kanskje mene at det er på tide etter vel tre år i grønt. Uansett kan det medføre noen endringer fremover. Jeg har også gått igjennom linkene mine. Fjernet noen døde og lagt til noen nye. Mangler det noe så gi meg gjerne et pip.

Når det gjelder barselgaver og min plutselige selvinnsikt at tre sweethearts innen sommeren ikke var særlig realistisk har det medført at jeg har begynt arbeidet med et eget design. Som man ser over er det ikke helt vellykket det heller. Jeg skal likevel ikke oppfinne kruttet på nytt, så jeg satser på å gjøre et par forsøk til før jeg heller biter i det sure eplet, den søte sweetheart eller kanskje bare går på polarn o'pyret?

Og spøkelset lever videre!

Jeg er vanligvis ikke blant dem som er mest interessert i fotball, men ingen regel uten unntak. For to dager siden fant jeg frem skjerfet fra skapet og rigget meg til i sofaen. I mangel av øl i kjøleskapet fikk et strikketøy duge, og valget falt på en liten sweetheart som ble påbegynt for noen uker siden, men som stoppet helt opp noen runder ut i det usedvanlig langdryge skjørtet. Kampnerver fikk imidlertid fart på pinnene og da det ble blåst av 4-4 felte jeg samtidig de siste maskene i skjørtet.
Kjolen er ment som barselgave og i min iver da jeg la opp hadde jeg ikke tenkt å strikke bare én, men tre (!) til små jenter som alle er ventet utover sommeren. Selve bærestykket er raskt og gøy å strikke, men tanken på det skjørtet får meg til å revurdere planene om to til. Mens jeg venter på fasiten på et lite dilemma ved ferdigstillingen av denne legger jeg opp til en liten kjole til, denne gangen helt etter mitt eget hode. Håper det blir bra, men ting blir ikke alltid som ventet og jeg er fortsatt av den mening at kampresultatet skulle ha blitt 4-3. Til Lyn.

Et stille beskjedent hei!

Jeg vil så gjerne slenge meg ned i sofaen. Beina på bordet og strikketøyet i hendene. Produsere de fineste ting, kanskje med tv susende i bakgrunnen og laptop i fanget - i kjent stil! (muligens med unntak av de fineste ting). Men hvor ble jeg av? Sist innlegg her er i fra 26. april og når jeg ser på kalenderen er det jammen lenge siden...
Det må sies at det er travelt å være kåne, og mor og i alle fall når Lufthansa bestemmer at du skal bytte navn og du først blir klar over det fire dager før avreise. For ja, vi har vært på reisefot. Uansett er ingenting uoverkommelig. Vi fikk dratt og kom oss hjem og jeg har til og med fått bunaden ut av skapet og brukt den på 17. mai. Uten at jeg egentlig vil innrømme at jeg først pustet riktig godt etter å ha tatt den av om kvelden og at jeg til og med hadde sydd den ut flere cm. Helt selv. Fokuser på det siste er du snill.

Hipp hipp hurra for folketog!

Jeg har til og med fått strikket. Litt. Innimellom.
Mens du venter på flere innlegg her (om det fortsatt er noen som venter?) kan jeg anbefale et nytt forum på webben:

Uformelt

og en ny blogg:

So much yarn, too little time

I'll be back for more!