Rosa er for jenter!

Vi har fått en ny nabo! Det ble en jente, fikk jeg høre fra den stolte faren for noen dager siden. Tenker at den lille med tid og stunder vil bli en venninde av LilleCruz, og små venninder må jo ikke fryse! Jeg har strikket et par knøttismå vaffelsokker til den lille, for med pinne nr. 2 blir det virkelig smått. Dessuten er det viktig å beskytte både små ører og en liten hals mot vinterkulden, så jeg håper nøstebarns finnlandshette vil gjøre jobben. Begge deler er strikket i knæsj rora nz lammeull, og lett håndtovet slik at det skal bli mykt og godt for den lille babyen.
Jeg likte å strikke finnlandshetten, og det blir nok flere med tid og stunder. Det så mørkt ut en stund, for etter oppskriften er det en del montering, men jeg er ikke så rent lite stolt av ideen om å strikke bakstykket sammen med de ferdige sidestykkene underveis og da gikk jo hele luen som en lek! Fargen er virkelig knæsj! Den lille guttedukken til LilleCruz håper ingen vil kjenne ham igjen bak hetten, men å ta på seg rosa sokker, nei der går visst grensen for en liten gutt, selv om han står barbeint i snøen.

Det er forresten ikke bare i hagen vår det ligger et hvitt dekke. Vinteren har kommet til Sandnes og det er deilig å høre det knase i tørr snø når du går. Jeg hadde ikke sett for meg at ungene i vest skulle ha så mye akebrett, men nå har de visst kommet ut av boder og garasjer over alt og i dag morges ble jeg glad for å se at også bilistene blir minnet om å ta hensyn til barnas lek. For en fordomsfull, emigrert østlending er det tross alt godt å vite at vintermånedene her i vest ikke bare har regn å by på.

Jeg lever lykkelig uvitende om morgendagens vær, men torsdag vet jeg det er spådd plussgrader og pissregn. Jeg får nyte de soldagene som er, men oi, jeg har visst invitert på middag i dag, så hva gjør jeg vel her foran dataen? 

Smått er hot!

Jeg har ikke bare vasket klær siden siste innlegg. Jag har faktisk vært en tur i Tigerstaden for å feire mormors dag. Dessuten har jeg funnet ut at små sokker er fin innimellomstrikk:
Sokker er min greie. Jeg liker sokker. Uansett om det er gøy å strikke andre ting er det sokker, og da helst ragger, jeg stadig kommer tilbake til. LilleCruz går ikke enda, men en optimistisk mor ser at det er like før, gullungen må bare lære seg å krabbe først... Uansett alternativ for fremdrift må ikke små gull fryse på føttene, og da er hjemmestrikkede sokker godt å ha. Her med antiskli, bare sånn i tilfelle...

Mitt garnlager består i stor grad av rester, og i min vishet så jeg for meg at småsokker var en fin måte å få brukt opp dette. Sikkert en god plan, men hva gjør du når du går tom sånn litt ut i sokk nr. to og ingen av de mange hundre smånøstene overhodet kan matche verken i farge eller tykkelse? Vurderte å gi disse sokkene et eget blogginnlegg med tittelen "Candy gone bad", istedet gav jeg dem til min søster...
Mønsteret er en litt forminsket utgave av dette. Ypperlig behøverikkeåtenke-mønster som også sitter godt på foten og gir et pent resultat... om man da har nok garn og ikke blir for ivrig i en av rettstrikkomgangene... jeg sier ikke mer om det. 

Min mor har sagt at LilleCruz kommer til å komme til henne for å få kjøpesokker. Kanskje har hun rett, jeg har uansett gjort ferdig halvannet par til som ikke vises her...

Kaoskontroll, og litt for husfreden

Nesten 6 måneder er gått siden vi flyttet inn i huset og enda står det kasser stablet oppetter veggene i enkelte rom og boden er fortsatt smekk full. Dessverre må jeg innrømme at mesteparten av innholdet i disse boksene er mitt... Samboeren klager over at jeg ikke rydder og jeg klager over at jeg ikke har noe å rydde ting i, men helt ærlig, hvor spennende er det å rydde i kasser som ikke har vært åpnet siden to flyttelass? I mellomtiden lever jeg hverdagsliv med husmorsysler og LilleCruz, og i så måte var det jo en del å ta fatt i etter dåpen. Mor har visst vært ute en vinternatt før, og jeg tror det var tanken på hvordan klesstativet vårt ville knele under vekten av sengetøy og håndklær til 10 voksne og et lite gull som fikk henne til å ville spandere en tørketrommel! Samboeren og jeg hentet vidunderet fredags ettermiddag og jeg er kjempeglad for mitt nye vasketårn!

Mens hvitevarene gjør skittjobben kan jeg kose meg med annet. Strikking f.eks. For jeg har strikket litt i mitt lange bloggfravær. Jeg har kommet et godt stykke på vei med little sister dress, men for å være helt ærlig syns jeg den er gørr kjedelig å strikke. Jeg bruker opal, så fordelen er at den kan vaskes og at evt. flekker ikke vil synes så godt. Bonusen er jo at jeg faktisk også syns den blir ganske fin. Ellers har det blitt en aldri så liten julegave (som av den grunn åpenbart ikke egner seg på bilde) og snart to par små sokker. Jeg tok bildet i går kveld og trenger kanskje ikke nevne at fargegjengivelsen er pyton...

Aller best er likevel mitt eget skatteskap! Jeg har nemlig lenge tenkt at slik alle mine garnskatter nå oppbevares (mest mulig i skjul for samboeren) er de til tider vanskelig tilgjengelig og umulig å finne når inspirasjonen først setter inn. Da jeg så Dyvekes vitrineskap i Bergen var jeg solgt! Tenk et eget skap til skatter og hvor nøster kan ligge støvfritt på display og friste med sine ullne muligheter! Jeg nevnte dette såvidt for min mor da foreldrene mine var her, så etter å ha handlet trommel stoppet vi på IKEA for å kikke. Jeg tror vi kikket på det som var av skap, men først da jeg hadde slått fra meg å finne noe ble vi oppmerksome på et tilbudsskilt som pekte på et lite skap på veggen. Det vil si, det så lite ut, der det hang på veggen på kjempestore IKEA. Da jeg kom hjem med tre (!) ble ikke bare samboeren kjempesint, men det var overhodet ikke plass til dem der jeg hadde tenkt. For det er vel en fordel å kunne åpne døren inn til soverommet selv om man vil ha et skap bak den? Samboeren mente i alle fall det. Uansett har jeg nå to slike skap på soverommet. Det tredje byttet vi på IKEA, men siden vi da også kjøpte et nytt og større skap til stuen er i alle fall jeg fornøyd med byttet.  Så lørdagen stod i monteringens tegn. For samboeren vel og merke. (Jeg så en rull gaffa ligge på stuegulvet, men jeg spurte ikke, og vil ikke vite...). 

Det heter at den dumme rydder og rydder, geniet hersker over kaos. Det er greit å å være geni, men det er også greit å ha kaoset tilgjengelig og her i huset passet det nok best med frostet glass. La meg presentere foreløpig innhold i skap ett: (fra venstre) herlige nøster og ting som bare må festes tråder på, kaos, pinner og oppskrifter under, pågående prosjekter til høyre og nederst til høyre noen fine nøster og langpinner som jeg sjelden eller aldri bruker. Skap to er tomt, men neppe lenge til!

Jeg er fornøyd med at jeg nå kan ligge i sengen og bli inspirert, og jeg gleder meg til å fylle mer at plassen. De som kjenner meg vet imidlertid at jeg også har hauger av raggegarn, fordi reggsokker er det jeg liker best av alt! Dette oppbevares trygt i sine IKEAstrømper, lett tilgjengelig i boden, for raggegarnet trenger jeg ikke å se for å inspireres av!

Dette innlegget ble jo rene IKEAreklamen, så det var jammen godt at vi har IKEA her på Sandnes.

Nei. Nå har mor Cruzidull en liten fristund. Både LilleCruz og samboeren sover de uskyldiges søvn. Jeg har varm kaffe i koppen og får se å gjøre ferdig de små vaflene som jeg skulle ha klart i går da jeg verken fikk strikket eller blogget ferdig. Og det var helt sikkert Kiwa sin skyld! (Hahaha)

Ha en fin søndag!

Nei, jeg har egentlig ikke strikket meg vekk i forsøk på å takle finanskrisen, men jeg skylder på den for at ny pc/mac ikke finner frem til min nye adresse. Eller kanskje den ville ha funnet frem om jeg hadde lagt inn bestilling? Uansett er det av og til demotiverende å blogge på en treg maskin med minimale billedredigeringsmuligheter, enda mine krav i så måte sjelden er større enn å kunne croppe og forminske et bilde. Likevel skriver jeg daglig mine mentale blogginnlegg, og fordelen er at de kan jeg forfatte både mens jeg strikker, når jeg ligger i sengen om natten, mens jeg lager i stand til middag og til og med mens jeg er ute og går tur. For turer har det blitt noen av. LilleCruz er hyggelig selskap, og selv om hun sover mesteparten av tiden i vognen er det mye annet fint å se på, som f.eks hegrene i Sandvedparken.
En annen grunn til at det har gått litt tregt med bloggingen er at store LilleCruz jammen måtte døpes før hun vokste ut av dåpskjolen. Som seg hør og bør skal det visst en del til å finne en dato som passer både for den kirken vi har valgt og for våre reiseglade familier, og da datoen etter mye frem og tilbake var satt ja da viste det seg at det visst ikke passet så godt like vel. Både sambos og mine foreldre hadde blingsa på respektive billetter. Sånn sett lærte jeg litt nytt om geografi; det er kortere vei til Sandnes fra Brasil enn fra Sør Afrika, men dåp ble det åkke som.

LilleCruz syns nok det var stor stas med selskap og det hele. I kirken gjorde hun god figur, sang med på salmene, svarte presten på tiltale og smattet høylydt på medbrakt pære i de lengste sekvensene. Ingen tårer. Selv om hun ikke hadde så mye glede av maten så kunne jeg konstatere at jeg enten er supergod til å beregne festmat, eller så var maten rett og slett bare god, for det var nok til selskapet, til at de som skulle reise sent kunne få litt ekstra på ettermiddagen og enda til at vi kunne spise litt på mandagen, men så var det slutt. Og godt er det.

Jeg må forresten få anbefale marie friis sin oppskrift på pølsehorn, som jeg prøvde for første gang til dåpen. Sammen med kyllingsalat, vinegrette, mini quiche, bestilte smørbrød og fire kaker samt sjokolade tror jeg de fleste ganer fant noe som falt i smak. Dåpsbarnet selv flørtet med gjestene. I den grad det er pent å kikke under skjørtene på en (liten) dame kan jeg røpe at hovedpersonen var standsmessig antrukket, ikke bare i lang hvit kjole, slik tradisjonen tilsier, men også i deilige labber strikket etter mål av Dyveke i Bergen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kiwa for en lue LilleCruz fikk i posten tidligere i høst, og som får ungene i gata til å hyle i fryd og konstatere at LilleCruz ikke bare var standsmessig kledd til dåp, men også kunne gått knask eller knep på Halloween, hadde bare ikke foreldrene hennes vært så strenge. Dessverre hadde jeg ikke noe bilde å blogge akkurat nå, men flott det er den og bilde kommer.

Jeg vil også takke alle de som har bekymret seg for meg, som har kommet med råd og vink og som til og med har stått på for å hjelpe både med det ene og med det andre i forbindelse med dåpen. Sånn omtanke varmer. Tusen takk!

Forresten så har jeg faktisk strikket litt innimellom, men det får vi ta i et senere innlegg.