Som julekvelden på kjærringa.

Under lørdagens handletur i Stavanger ble jeg vitne til at min venninne handlet inn en haug med julegaver. Hun fortalte at hun allerede var godt i gang med juleinnkjøp og gledet seg til desember fordi hun da allerede ville være ferdig med det mest belastende, slippe å få store utlegg fra konto på en måned og bare kunne kose seg med pynting og mindre innkjøp mens hun observerte stressede mennesker spisse albuer til bruk i butikker og kjøpesentre. Allerede da kjente jeg et sug i magen. Planen i fjor var at i år, da skulle jeg gjerne strikke alle julegavene (eller de langt fleste i alle fall) og jeg skulle selvfølgelig starte tidlig. Nå har vi kommet til medio september, det tyter ut babyer i alle retninger og jeg har hauger med påbegynte og/eller planlagte prosjekter, strikkelysten er totalt forsvunnet og ikke en eneste julegave i sikte. I år heller.

Årets julehit; en dobbelcd med kjærlighetssanger av Elton Johan

På radioen i dag sa de at det var 3 måneder og 6 dager til jul. Jeg har tatt meg sammen og gjort én ting, jeg har skrevet en liste! Lister er kanskje ikke løsningen på alle problemer, men min liste inneholder navnet på alle som vi skal gi julepresanger til i år, og selv om jeg vet at den tøffeste biten er å fylle hele denne listen med ting og idéer så føltes det godt å få gjort.En som tydeligvis har kommet betraktelig lenger er Brit. Jeg snublet tilfeldigvis over hennes blogg og likte veldig godt det jeg så. Ikke bare står hun på med en imponerende egeninnsats for å bekjempe et problem som mange sliter med, men hun har overskudd og energi til hverdagen, og jeg må bare konstatere at det er beundringsverdig at i tillegg til å lage julekalender til mann og seks barn (i september) har hun laget én ekstra som i alle fall JEG drømmer om å kunne glede meg over hver dag i desember. Åh hvor gjerne jeg skulle vunnet her, det hadde vært noe annet det enn en tikroners sjokoladekalender i fra Rema som jeg ender opp med hvert år uansett…

Frekt og freidig har jeg lånt bildet fra Brit, håper det er greit.
DRØMMEKALENDER:

Ikke fritt for at jeg får litt ekstra sug i magen når jeg ser på kalenderen. Du kan faktisk være med i trekningen du og om du skriver en kommentar i innlegget hennes her! Uansett er bloggen hennes absoludt verdt å lese!

Fordi dette innlegget til dels handler om supermammar (meg selv inkludert i flg. LilleCruzen) passer det godt å avslutte med denne teksten:
Jeg var ute og gikk med min 4 år gamle datter. Hun plukket opp noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra henne og sa til henne at det fikk hun ikke lov til. ”Hvorfor det?”, spurte hun. ”Fordi den har ligget på bakken og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier”. Da ser hun opp på meg og sier full av beundring ”Mamma, hvordan vet du alt dette?” Jeg var nødt til å tenke raskt. ”Alle mammaer vet sånt, det er en del av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer.” Vi gikk videre en stund og min datter var stille i 2 - 3 minutter før hun plutselig utbrøt; ”Nå forstår jeg!!! Hvis man ikke klarer testen da blir man pappa!”
Akkurat
Mamma er best!

GOD HELG!

Et vanskelig valg?

Du skal ha hatt ganske store skylapper for ikke å få med deg at det er valgdag i dag. Pga edruelighetskravet skyndet mannen min og jeg oss til valglokalet før middag slik at vi kunne sprette vinen jeg vant på fredag til maten. Hadde tenkt å knekke den i helgen under min midlertidige gressenketilværelse, men fredagen gikk så fort og lørdagen hadde jeg nok med mitt eget hode så da ble den stående og friste. Sånn ellers kommer det fort litt støv på rødvinsflaskene jeg trekker hjem fra lotteriet, men dette unikumet ble ikke gammelt. For et fantastisk navn! God var den og.
Jeg skal ikke drive noen valgkampanje, for det regner jeg med at den gjengse leser begynner å bli ganske lei, men jeg kan nevne at jeg (i min edruelighet) fikk tilsnakk i valglokalet i dag. Mannen og LilleCruzen og jeg troppet inn i nærmeste gymsal og da mannen gikk inn i båsen gikk jeg hakk i hæl med barnevognen og vi fortsatte samtalen mens jeg stod ved gardinen og han plukket sin seddel. Så kommer funksjonæren da og sier jeg må flytte meg og at mannen må få stå i båsen i fred slik at jeg ikke kan påvirke ham! "tro meg" sa jeg, "jeg har prøvd å påvirke ham i flere år, men det nytter ikke!" Ja ja. Regler er regler og jeg trakk vel også gardinen godt igjen bak meg og klarte endelig å bestemme meg da jeg stod der. Sånn sett var jeg nok ute i siste liten, men ser bare på det som et utslag av at jeg er mindre lettpåvirkelig enn LilleCruzen som vill av begeistring mottok en grønn ballong av senterpartiet på lørdag...

Mindre valgkampanje har det nok vært i forbindelse med kirkevalget, men jeg håper å kunne bidra også der ettersom jeg mener at en statskirke skal være åpen for alle og at en vielse på kirketrappen ikke hører noen plass hjemme! Norsk lov sier at man ikke skal diskriminere på bakgrunn av verken kjønn, rase eller legning så jeg følte jeg kanskje bidro med litt da jeg stemte på de som er for den nye ekteskapsloven selv om jeg kanskje ikke er blant de som sliter mest på tersklene i Guds hus.

Over til det mer hjemmelige så har jeg strikket en ny flaggermus og får jeg bare tatt meg nok sammen til monteringen reiser den sammen med tidligere viste babysokker til Oslo som en (svært) forsinket fødselsdagspresang. Det spretter ut så mange babyer rundt omkring og jeg har så mange planlagte prosjekter at strikkelysten betimelig nok har forsvunnet. Totalt.

Strikkelysten forsvant ja, men kjøpetrangen er absolutt intakt. Man skal tross alt nyte godene av gressenkeliv og lørdagen ble det jentedag i Stavanger hvor det vanket godbiter både på LilleCruzen og meg selv. Måtte selvfølgelig innom Bånsull og der, der lyste det i mot meg, og jeg kunne rett og slett ikke la være. Gult var yndlingsfargen min da jeg var barn. Jeg vokste nok litt i fra det, og ikke er det en særlig kledelig farge for meg heller, men det var et glimt i hyllen som brakte en bit av barndommen tilbake og jeg kunne slettes ikke la det være. Så er jo mitt store spørsmål, hva strikker man vel av noe så ...eh... guuult?

Jeg spytter ikke i glasset i dag og håper at hodepinen vil være svært lokal i morgen. God valgvake til alle som måtte lure seg innom. Ikke fritt for at jeg er spent på resultatet!

Tøfler til liten, tøfler til stor.

Jeg har faktisk strikket litt i det siste og, selv om det kanskje ikke kan sies å ha gjort de største innhuggene i garnlageret. Et par blå sokker til en liten januarnevø og et par tøfler til LilleCruzen strikket etter samme mønster, bare i dobbelt garn og på pinne 3,5.

Små nevøer løper ikke så mye rundt, men for en liten Cruz er det glatt med rillestrikk under foten. Mor vet råd og forsyner de største tøflene med puffliner under tå og hæl. Nå tjener begge parene sitt formål, varme, myke og lette tøfler som sitter godt på en babyfot og forhindrer knall og fall for en større fot.

Så skulle man tro da, at ulltøfler var helsebringende? Likevel sitter jeg hjemme i dag med en syk tulle og en sykemeldt mann, uten at et ord skal være sagt om hvem som er den mest krevende pasienten...

Et garnkupp!

Nå er det allerede gått over en uke siden jeg deltok i årets utgave av Tanangerstrikk og lattermusklene begynner smått om senn å komme seg. Jeg strikket, skravlet, lo og koste meg i lag med ca 70 andre, og selvfølgelig gikk jeg på en smell og gjorde noe jeg jo absolutt ikke skulle; jeg kjøpte garn!

Mannen mener så visst at jeg har nok fiber i huset, men lenge tenkte jeg at jeg kunne slippe unna med å si at det bare var "tre nøster". Eller "tre koner", hvilken mann kan vel motstå det? Uansett; vel tre kg ren ull til kr 154,- ble for vanskelig for meg å gå forbi...

Da jeg hadde handlet det skulle jeg i alle fall ikke handle mer, men så var det jo det at det er få ting jeg syns er bedre enn et par hjemmestrikkede ragger, og for å strikke ragger må man ha garn, og aldeles deilig og mykt og rimelig raggegarn, det hadde de jammen på Vikingfabrikkens garnutsalg...

Så da ble det jammen et par nøster med Viking sportsragg på meg og. Forhåpentlig vis strikkes de opp til småragger til LilleCruzen i løpet av kort tid. Takket være Kiwa vil hun likevel ikke fryse på labbene, mens hun venter på at mor skal få fart på pinnene. Så her er grunnen til at jeg ikke kunne motstå vikingraggen ovenfor heller, sokkene er så deilige og varme og bløte og virker slitesterke med den bruken de har fått før de er avfotografert her. Tusen takk for raggene Kiwa!

Ps: Mannen takker for sine ragger og, Dyveke.