Bondefanget

Her har jeg en splitter ny maskin og drømmer om å sy de mest kreative kolleksjoner til LilleCruz. Så tar jeg frem maskinen da for å kose meg, men så kommer mannen med en bukse han så gjerne skulle ha fått fikset. Jeg aner ikke hva han driver med for å få hull store som tallerkener, men en gammel broderiramme, litt svart gardinstoff og uendelig med tålmodighet både i fra Broder'n og meg fikset biffen.

Og så var det bare å pakke sammen. Kvelden er over og jeg kryper til sengs sårhalset og svineinfluensabekymret. Passer aldri å bli syk, men særdeles dårlig akkurat nå. Uansett er det mest sannsynlig ikke noe en god natts søvn ikke kan kurere...

Om søm og srtikk og slike artige ting

Jeg har funnet ut at det er lettere å dra med seg et strikketøy enn en symaskin, men når Margot inviterer til symaskin-innom så pakker man et middels flyttelass og drar. Sånn er det bare. Målet for dagen var så sy strikketøymapper og jeg må si at jeg ble såre fornøyd med resultatet, se bare:

De andre sydde to slike mapper, men jeg måtte varme opp litt da jeg kom og bestemte meg for å sy det jeg trengte aller mest for tiden, en liten pose til det lille prosjektet jeg alltid har i vesken. Enkleste sort, en gammel bordbrikke, et par sømmer og et silkebånd; Voila!

Funker ypperlig til sitt bruk. Rommer et lite prosjekt og en pinne og forhindrer at nøkler, solbriller og annet (u)nødvendig veskefyll vaser seg inn i strikketøyet. Silkebåndet et sydd sammen og skjøten er festet i midten i motsatt ende av åpningen med en fantastisk krokodille, tenk alt hva Broder'n kan!

Fordelen med små prosjekter er at de også blir fort ferdige! Herligste rødfargen fra 123knit, (dessverre utsolgt for tiden) skal varme en liten rødstrømpe når anledningen byr seg. Skal jeg strikke flere slike fremover må de jammen bli blå, for tenk i dag fikk jeg vite at jeg skal bli onkel... eller? Uansett må en god tante sørge for at ikke nevøen fryser på beina når han melder sin ankomst i den kaldeste årstiden.

Broder'n skal nok få kjørt seg fremover, for snart begynner jeg på kurs og gleder meg veldig til det. Målet er vel helst å sy klær til LilleCruz mens hun enda er for liten til å protestere mot å gå i dem. Når det gjelder strikketøysmapper kan jeg sy så mange jeg bare vil uten at noen kan måle seg med den jeg fikk av Kicki! (og om du skulle lure så ja, det er den du skimter under fanakoften jeg holder på med)

Jeg tror nok ikke det kommer noen ferdigbilder av koften med det første, men jeg håper å komme litt videre neste helg. Kanskje blir den ferdig en dag og vil i så fall være det største prosjektet jeg noen sinne har laget. Strikkeprosjektet altså, for LilleCruz er vesentlig større... men nå var det jo ikke henne dette innlegget skulle handle om, annet enn at hun hoster litt og kanskje hadde trengt varme tøfler? *mor legger opp*

...

O Brother, Where Art Thou

Det får da være måte på til datatrøbbel?...

Jeg har ikke holdt pusten all denne tiden (heldigvis). Mannen til en god venninne klarte uten større om og men å redde alle mine høyt skattede bilder, samt mindre viktige ting som CV, spesialoppgave, gjestelister og lignende. Jeg kan ikke si hvor takknemlig jeg er, men alle de som har en data og kanskje slurver litt med backup innimellom kan kanskje forestille seg det? Maskinen har fått nytt hjerte etter noen runder med Dell er jeg tilbake på nett. Innimellom ferie, Oslotur, bryllupsfeiring og mere ferie har det blitt dårlig med blogging, men noe strikking har det faktisk blitt tid til innimellom.

Små prosjekter er alltid godt å sysle med og greit å ha liggende i vesken til de plutselige langdryge minuttene som innimellom oppstår. Og ikke minst gir de en grei gave i bakhånd når små verdensborgere melder sin ankomst (mønster her). På noen større prosjekter er det imidlertid bare små ting som gjør at alt stopper opp. Denne kjolen f.eks. Hun som skal få den kom i sommer men først for noen dager siden fikk jeg summet meg til å gjøre den helt ferdig.

Jeg fant dessverre ikke knappene som jeg hadde tenkt å bruke, men siden hjertene er så fin dekor i seg selv syns jeg den gjorde seg veldig godt bare med helt enkle hvite.

Nydelig kjole (tunika på sikt) som er lett å strikke så lenge du bare leser maskebeskrivelsen og da helst begge linjene... Mønsteret er laget av Tora Frøseth og kan kjøpes her. Jeg har (som vanlig) brukt lammeull fra 123knit. Garnet anbefales på det varmeste. Resultatet er lett, luftig og varmt og prisen er under halve sammenlignet med f.eks nøstebarn og bånsull.

Kjolen er som sagt en gave og skal reise helt til Danmark i morgen. Det er rart med det, for da kjolen endelig ble ferdig fikk også jeg en uventet presang! En kollega banket på kontordøren og kom inn med en sak. Ikke noe uvanlig med det, men når "spenningen" over innholdet av saksmappen har gitt seg legger jeg merke til at hun også har med seg en pose med garn. Jeg vet hun strikker og også at hun er en rasende god strikker, så jeg spør jo selvfølgelig hva hun skal lage, men tenk, garnet var til meg!

Hennes små har angivelig blitt for store til å få noe ut av 6 (!) nøster Rowan denim, sa hun, men LilleCruz burde være i "målgruppen". Jeg gleder meg til å prøve dette. Lurte først litt på en Jan til gullungen, men slo det raskt fra meg da jeg fant denne! De to nøstene under tenker jeg nok blir fine strømper eller en deilig lue til vinteren. Fargen er i alle fall knallfin.

Jeg har forresten fått en ny venn! En grei en, som har sydd meg nye liftgardiner til tv-stuen og i går hjalp meg med å trylle sammen et prosjekt jeg har tenkt på lenge:

Jeg husker tiden da LilleCruz var frenetisk opptatt av merkelapper og gjerne mer opptatt av lappen en leken den gjerne var festet i. Har sett disse klutene på noen blogger og tenkt at det var en artig ting til en liten piller så i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Myk denim på ene siden og bløt flanell på andre og ikke minst mange mange lapper i diverse materialer å pille, plukke, sutte og smatte på!

Og kompisen? En Brother NV350SE som praktisk talt syr helt av seg selv og er så enkel at selv jeg kan sy og samtidig så avansert og fantastisk at jeg nesten skjemmes. Jeg tenker nok du vil se mer til ham fremover dersom du ikke helt har gitt opp denne bloggen, for lillebror og jeg har alt blitt gode venner!

En velkomstpresang til en ny verdensborger, nå pakket og klar for reisen og ja, måtte visst tenke på at ikke den lille fryser på føttene heller.

GOD HELG!