O Brother, Where Art Thou

Det får da være måte på til datatrøbbel?...

Jeg har ikke holdt pusten all denne tiden (heldigvis). Mannen til en god venninne klarte uten større om og men å redde alle mine høyt skattede bilder, samt mindre viktige ting som CV, spesialoppgave, gjestelister og lignende. Jeg kan ikke si hvor takknemlig jeg er, men alle de som har en data og kanskje slurver litt med backup innimellom kan kanskje forestille seg det? Maskinen har fått nytt hjerte etter noen runder med Dell er jeg tilbake på nett. Innimellom ferie, Oslotur, bryllupsfeiring og mere ferie har det blitt dårlig med blogging, men noe strikking har det faktisk blitt tid til innimellom.

Små prosjekter er alltid godt å sysle med og greit å ha liggende i vesken til de plutselige langdryge minuttene som innimellom oppstår. Og ikke minst gir de en grei gave i bakhånd når små verdensborgere melder sin ankomst (mønster her). På noen større prosjekter er det imidlertid bare små ting som gjør at alt stopper opp. Denne kjolen f.eks. Hun som skal få den kom i sommer men først for noen dager siden fikk jeg summet meg til å gjøre den helt ferdig.

Jeg fant dessverre ikke knappene som jeg hadde tenkt å bruke, men siden hjertene er så fin dekor i seg selv syns jeg den gjorde seg veldig godt bare med helt enkle hvite.

Nydelig kjole (tunika på sikt) som er lett å strikke så lenge du bare leser maskebeskrivelsen og da helst begge linjene... Mønsteret er laget av Tora Frøseth og kan kjøpes her. Jeg har (som vanlig) brukt lammeull fra 123knit. Garnet anbefales på det varmeste. Resultatet er lett, luftig og varmt og prisen er under halve sammenlignet med f.eks nøstebarn og bånsull.

Kjolen er som sagt en gave og skal reise helt til Danmark i morgen. Det er rart med det, for da kjolen endelig ble ferdig fikk også jeg en uventet presang! En kollega banket på kontordøren og kom inn med en sak. Ikke noe uvanlig med det, men når "spenningen" over innholdet av saksmappen har gitt seg legger jeg merke til at hun også har med seg en pose med garn. Jeg vet hun strikker og også at hun er en rasende god strikker, så jeg spør jo selvfølgelig hva hun skal lage, men tenk, garnet var til meg!

Hennes små har angivelig blitt for store til å få noe ut av 6 (!) nøster Rowan denim, sa hun, men LilleCruz burde være i "målgruppen". Jeg gleder meg til å prøve dette. Lurte først litt på en Jan til gullungen, men slo det raskt fra meg da jeg fant denne! De to nøstene under tenker jeg nok blir fine strømper eller en deilig lue til vinteren. Fargen er i alle fall knallfin.

Jeg har forresten fått en ny venn! En grei en, som har sydd meg nye liftgardiner til tv-stuen og i går hjalp meg med å trylle sammen et prosjekt jeg har tenkt på lenge:

Jeg husker tiden da LilleCruz var frenetisk opptatt av merkelapper og gjerne mer opptatt av lappen en leken den gjerne var festet i. Har sett disse klutene på noen blogger og tenkt at det var en artig ting til en liten piller så i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Myk denim på ene siden og bløt flanell på andre og ikke minst mange mange lapper i diverse materialer å pille, plukke, sutte og smatte på!

Og kompisen? En Brother NV350SE som praktisk talt syr helt av seg selv og er så enkel at selv jeg kan sy og samtidig så avansert og fantastisk at jeg nesten skjemmes. Jeg tenker nok du vil se mer til ham fremover dersom du ikke helt har gitt opp denne bloggen, for lillebror og jeg har alt blitt gode venner!

En velkomstpresang til en ny verdensborger, nå pakket og klar for reisen og ja, måtte visst tenke på at ikke den lille fryser på føttene heller.

GOD HELG!