Dagens oppvask?

Jeg liker nettaviser, og har jeg tid tar jeg gjerne en runde gjennom hver dag (opptil flere ganger). I dag skilte denne overskriften seg ut. Den formelig lyste mot meg:
Det første jeg tenke var stakkars samboer. Jeg kan rett og slett ikke fordra å vaske opp. Det er en underdrivelse. En sterk underdivelse. Det er noe med ensformigheten og kontinuiteten. Vaske opp må du jo gjøre hele tiden, det er alltid det samme og søren ta, når du først har vasket opp må du pokker ta meg begynne på den igjen. Og igjen. Og igjen... Jeg lager gjerne mat, kan godt gå ut med søppel, handle, vaske eller rydde, men la meg nå for all del slippe å ta den oppvasken. Det er ikke til å legge skjul på at denne vegringen hos meg har ført til en del disputter i heimen, men som regel er vi enige om at den som lager middag slipper oppvasken. Ettersom jeg en gang i tiden var student og dermed kunne legge opp dagen slik at jeg var hjemme først kunne jeg være godt i gang med maten når mannen kom hjem og da slapp jeg jo som regel unna. Etter det fikk vi ny leilighet og oppvaskmaskin så da var problemet i grunnen ute av verden. Nå er vi igjen tilbake på manuell oppvask, men tror samboeren har gitt opp å diskutere. Det kan ha en sammenheng med at siste disputt (må være over to år siden faktisk) endte med at han brølte noe sånt som at "ok, da lager JEG middag i morgen, så tar DU oppvasken". Dagen etter var opptrinnet tydeligvis glemt (menn har jo kort hukommelse), for han kom hjem med kjøpepizza. Servert på papp, spist på serviett. Da jeg sopte sammen det hele og sa "nå tar jeg oppvasken" ble han temmelig lang i masken. For husfredens skyld er dette ikke et tema lenger i vår husholdning. Likevel kunne jeg ikke dy meg og sendte ham artikkellinken. Fikk følgende svar fra en resignert mann: "litt ekstremt virkemiddel, men okei, oppvasken må tas". Fra fredag er vi heldigvis igjen en husholdning med oppvaskmaskin!
Dette er som dere skjønner samboerens verk:
De siste dagene med datatrøbbel har ført til at jeg faktisk har plukket frem strikkepinnene igjen, og jeg er som dere ser, godt i gang med maisokkene i alongen som desverre har blitt sørgelig neglisjert og ligger som en knugende dårlig samvittighet over denne bloggeren. Artig mønster og godt å strikke litt sokker igjen. Om LilleCruz sover litt til i vuggen (og jeg klarer å løsrive meg fra den store weben...) får jeg kanskje strikket ferdig hælen i dag. Garnet er, som det så ofte er, vidundersokkegarn fra fantastiske Istanbul.
Må bare avslutte dette innlegget med et bilde jeg tok i går. Får i solnedgang! Såntno hakke vi i by'n! Snart er det tid for raggsokker, lammelår og fårikål.
Er det hunden eller sauen som er menneskets beste venn? Egentlig?