And I think that I just fell in love with ...

Det ble en aldri så liten frivillig eller ufrivillig pause fra bloggingen. Dette som kalles det "virkelige liv" tok overhånd en periode. Om livet kanskje ikke er lagt på is har nå det i alle fall latt meg få tid, og ikke minst overskudd og lyst til å igjen leve ut en parallell (ideell?) virkelighet på nett. Dog må det sies at noe har jo blitt produsert i dette virkelige livet og selv om bloggen har vært i dvale:

Over vises et lite utdrag, noe er gjemt og andre ting glemt, eller bare forsvunnet ut dørene uten at jeg har hatt tanke for å fotografere. Den viktigste produksjonen vil nok likevel fortsette å dukke opp i bloggen fra tid til annen. Møt nyeste tilskuddet til familien Cruz;

Minste Cruz fikk det plutselig travelt og lot oss knapt få tre minutter på fødestuen før hun gjorde sin entré i denne verden og LilleCruz til storesøster i samme sekund. Med sine 53 cm og 4018 g hadde hun allerede lagt et godt grunnlag for på sikt å ta igjen sin søster. Vi er en lykkelig familie og ting begynner å falle på plass! Og som det fremgår av bildet under kan det hende det dukker opp mer strikk i nær fremtid.

Overskriften i innlegget refererer til en av sangene på Debutalbumet til Tom Waits og om du har lyst kan du høre den her.

Litt på tverke

Eller krise for treverket?

Til skrekk og advarsel kan jeg si at det er lurt å legge strikketøyet en sikker plass før man forlater bilen. Enten du er på biltur rundt i Norges land eller om du bare er på vei hjem fra hytten som i dette tilfellet.

Her gikk i alle fall ikke mindre en to (!!!) av mine Harmony Wood-pinner i favorittraggestørrelsen 3,5. Nå er det som regel fem pinner i et sett og jeg strikker raggsokker over fire så ett tap hadde vært overkommelig, men to gjorde at jeg resten av turen drev mannen til vanvidd med å kommentere kjøringen hans...

Det er lys i tunellen for både mannen og meg. Nye pinner er bestilt fra To Damer så nå kan jeg snart gå en raggefull høst i møte og mannen kan kjøre bil uten passasjersetesjåfør. Da er det bare for mannen å håpe på å slippe flere feriemareritt, som i dette tilfellet to bobiler, en campingvogn og en tilhenger i front på begredelig norsk veistandard innover i Ryfylket, og for meg å håpe at jeg har lesere igjen og at de i tilfelle vil bære over med min dårlige oppfølging av forrige innleggs nyttårsforsett.

Jeg er tilbake!

: )