Og alle veier fører til...

Ikke til Stokkelandsvannet i alle fall! Ikke til Sandvedparken heller for den saks skyld. For selv om du kommer aldri så nær så stopper veien her. Selv ikke uten barnevogn tror jeg jeg hadde våget meg utfor, så takk til han som kom ilende til for å geleide meg tilbake til den smale sti (som skimtes nedenfor), selv om han ikke hadde mye forståelse for mitt plutselige behov for å ta bilde.

For at det ikke skal bli helt stille her drister jeg meg til å skryte av et venteprosjekt som ble utelatt fra tidligere produksjonskavalkade, og dette til tross for at det heller ikke er helt ferdigstilt. Det vil si, sokkene og luen er allerede i bruk, men kjolen mangler en skyll, en press og den svimlende totalen av tre (!) knapper før den kan tas i bruk. Jeg har til og med knappene klare, men etter å ha måttet ettersy noen hundre knapper på to fancy skjorter jeg kjøpte til meg selv gikk jeg lei håndsøm, og nå ligger bare kjolen der på tvbenken som en evig dårlig samvittighet. Som om lillesøster egentlig bryr seg?

Jeg får vel se å plukke frem litt rosa tråd og gjøre denne ferdig like vel, så kanskje jeg til og med blir revet med og får opparbeidet meg litt mot til det jeg så visserlig nå har utsatt i nærmere to år, å brodere navnet til LilleCruz på dåpsskjolen. Den har hengt i boden i halvannet og siden på skapdøren på soverommet det siste halve året som en knugende påminnelse på hvor mye jeg avskyr å brodere. Det bør vel likevel gjøres før vi skal bære Lillesøster til dåp.

Og mens jeg skriver dette kommer jeg på at Brodern jo syr bokstaver... og tall... Er det veldig galt av meg å bruke symaskinen til dette formålet eller må dåpsnavn broderes for hånd? (fy og fy...)

Jeg får grunne litt på dette samtidig som jeg grunner på om de vil tro jeg har baktanker når jeg for andre gang på en uke reiser til Bike Brother for å fikse dekket på barnevognen. Denne gangen skal jeg imidlertid først undersøke om det kan være et glasskår som står i dekket og gnager på slangen. Barnevognen har nemlig bare tre hjul og ingen å avse. I dag ble det en laaaang og tung vei hjem.

Når To Damer leverer...

...gjør det ikke noe at pakken er litt større en strengt tatt nødvendig for ett sett strømpepinner. Ehem.

Det er tross alt høst (hadde ikke trodd jeg skulle skrive det i starten av august). Da gjør det ikke så mye at lillesøster sover. Mor lager seg en god kopp kaffe, rydder sofaen og legger opp til et nytt par ragger.

De blå som ble vist litt tidligere er forresten ferdige, men jeg vet ikke hvor de har blitt av i all viraken. Takk til To Damer som leverte mye kjappere enn jeg klarte å blogge. Nå er raggehøsten berget!

...og kanskje et par andre prosjekter og?

Passe ironisk

Når man ikke skal blande barn og alkohol, at det er barnesete i vinmonopolets handlevogner...

Lenge leve dobbelmoralismen!